Kortla staves det og man gjør det med kortlinger, selv om det i Göteborg uttales kottla og kottlinger.
Visserligen får man flere treff på Kottla om man googler, men det skyldes to ting: det finnes et sted som heter så, samt noen på dette forumet har banket det inn i folks hoder :banghead:
Kortla staves det og man gjør det med kortlingar, selv om det i Göteborg uttales kottla og kottlingar.
Riktignok får man flere treff på Kottla om man googler, men det skyldes to saker: det finnes et sted som heter så, samt noen på dette forumet har banket det inn i folks hoder :banghead:
Tror at det var første stedet hvor jeg bare skrev kottla, pleier å skrive "kortla/kottla" for ikke å støte meg med ngns tro
Såg dog i dag at Svenskt Trä kottlar
Ikke mange tips på bygningsingeniører dessverre ...
Uansett, tegnet videre på huset for å kunne sende inn byggemeldingen da jeg innså at jeg har en vegg i overplanet 60 cm fra den bærende veggen nede som skal bort. Det er en vanlig innervegg som lett kan rives, felles inn en limtredrager hvilende på søyler fra bunnen i veggene, bære av mellomgulvet ovenfra i stedet, og bygge opp veggen rundt limtredrageren i stedet. Eneste ulempen er at en stikkontakt må flyttes opp til 350-400 mm fra gulvet eller erstattes med en utenpåliggende stikkontakt.
[bilde]
Moelvens beregning sier at jeg klarer meg med en 90*315, 105 mm opplegg og 5 mm nedbøyning.
Kunne gå opp på 115*360, 83 mm opplegg og 3 mm nedbøyning. 90*90 eller 115*115 i stolpene. Søylelasten havner på 29 kN, betongplate under støpt i K250 (C25 i dag?), burde fungere med en stålplate først for å fordele trykket.
Jeg har for meg at jeg har sett vridde flatjern som er for å feste limtredrager i 90 graders vinkel mot hverandre som på bildet over. Ellers kanskje det fungerer å bruke en gjennomgående gjengestang, M12 eller lignende, gjennom både limtredrageren og gulvbjelkene, forutsatt at mutterne på over- og undersiden lastes av med større plater? Ville vært enklere i alle fall og mutterhøyden tas hånd om av spikerslagene.
Fordelen med denne varianten, trenger ikke kutte gulvbjelkene, limtre lettere å håndtere sammenlignet med stålbjelke og vil tro at det er mye enklere å rive og bygge opp 3 meter innervegg sammenlignet med å støtte opp halve huset, kutte gulvbjelker og få alt sammen igjen ...
Nå mangler bare en bygningsingeniør som kan verifisere denne varianten. Moelven hevder at det fungerer om den er under ...
Lenge siden jeg vet, men hvordan gikk du fram til slutt?
Snedig løsning
Rev veggen etasje over midlertidig og felte inn en 45*415 mm kertobjelke som hviler på 90*90 stolper felt inn i veggene nede og hengte mellomgulvet fra den. Snakket med Moelven og det var en helt ok konstruksjon. Bygde opp veggen igjen med 95 stendere i stedet for 70 stendere
Rev veggen etasje ovenfor midlertidig og la inn en 45*415 mm kertobjelke som hviler på 90*90 søyler innfelt i veggene nede og pendlet mellom bjelkelaget fra den. Snakket med Moelven og det var en helt ok konstruksjon. Bygde opp veggen igjen med 95 lekter i stedet for 70 lekter
[bilde]
Hei! Fant du noen type jern for å feste bjelken i mellombjelkelaget? Eller hvordan gjorde du det?
Tenker på en lignende løsning for å slippe å legge inn bjelke da jeg likevel skal bygge en vegg i andre etasje akkurat der bjelken kommer.
Det man skal ha i tankene når man kapper bjelkene og feller inn en skjult bjelke, er at bjelkelaget ikke lenger blir kontinuerlig. Dette innebærer at mellombjelkene bøyer ned mer enn når de gikk hele. Man skal også ta hensyn til dette f.eks. om det er et baderom på overetasjen i det aktuelle området.
Avhengig av hvordan lyset faller kan det også bli synlig at innertaket går i bølger. En synlig bjelke skjuler nedbøyningen bedre. Tenk også på før hvis det kan finnes installasjoner som ventilasjon eller avløp som ligger i bjelkelaget i nåtid.
Nå er dette en gammel post, men tråden er som sagt allerede vekket til liv. Og jeg forstår ikke dette. Om man deler mellombjelkelaget og setter inn et nytt opplegg i midten, så skaper man et NYTT festepunkt i spennet. Såfremt innfestningen er sterk burde nedbøyning av bjelkelaget i dette området bli _mindre_? Det kan sikkert også synes i og for seg.
Bjelken erstatter en tidligere understøttelse som allerede fantes i form av en bærende innervegg, så det har ikke tilkommet noen ny understøttelse. Det man gjør er at bjelkelaget blir delt. Hver bjelke ligger da på to understøttelser. En mellomliggende bjelke eller en bjelke som har to understøttelser bøyer seg mer ned enn når bjelken er hel og hviler på tre understøttelser. Man sier at bjelken med tre støtter er kontinuerlig. Man kan teste med en bøyelig linjal. Med tre støtter bøyer den ned på den ene siden og opp på den andre siden av midtstøtten, noe som altså motvirker nedbøyning på den belastede siden.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
TeroM skrev:
