Da var det på tide for meg å starte en "Er dette en bærende vegg hvilken bjelke skal jeg ha" tråd ...
Forutsetningene er:
Total bredde på huset, 8,5 m med en, hva Skanska kaller bærende, vegg bygget med 95 mm stendere i stedet for 70 som bærer opp 45*225 mellombjelkelag. Avstandene fra yttervegg til bærende veggen er 3,8 m hhv 4,5 m.
På bildet nedenfor er grått første etasje, grønt andre etasje, gult en del av bjelkelaget. Det er den med rødt innringede veggen som skal bort.
Så langt er det vel ingen problemer, Moelven mener jeg skal ha en LT 115*315 som ville gi en nedbøyning på 6 mm, 30 kN pelast, Svensk Limträ foreslår en LT 115*315 med 5 mm nedbøyning så det virker å være i riktig retning. Så er spørsmålet om jeg kan bruke deres beregninger, våre takstoler er ikke i samme retning som mellombjelkelaget men på tvers av bjelkene.
Men, ikke vil jeg ha 315 mm ned fra taket!! Det jeg vil gjøre er å felle inn pelene i veggene slik at åpningen blir maksimal, ca 3,2 m og også felle inn avlastningsbjelken i taket slik at det blir et slett tak i hele rommet. Da går limtrebjelken bort og det heller mot stål.
Fant nedenstående bilde på dette forumet,
som da ville gi en IPE 180 som alternativ eller en IPE 200 så har jeg både belte og bukseseler.
HEA og HEB er ikke aktuelle, de blir for brede.
Så langt teori, går dette å gjennomføre?
Hvordan felles en I bjelke inn i taket - har søkt på nettet men ikke funnet noen direkte løsning. funderte rundt i dag når jeg uansett holdt på å tegne opp huset, går det å gjøre en løsning i stil med nedenstående bilde?
Tanken er da å kappe bjelkene slik at IPE-bjelken går inn mellom og bolte fast bjelkene med solide stålvinkler på IPE-en. Egnede pelere deretter i limtre eller stål som boltes fast i IPE-en også. Dette vil i alle fall hindre IPE-en i å falle eller vri, men er det slik man kunne gjøre?
Dere som er kompetente byggere, døm ut/forbedre eller kom gjerne med andre forslag ...
Et tips kan være å bolte sammen to vinkeljern for å få en oppned T. Lett å felle inn, og du trenger ikke kappe bjelkene helt. Men du bør kanskje snakke med en konstruktør da det ikke er standardelement.
Stålbjelke hadde jeg også valgt....men å få den helt inn i bjelkelaget blir litt puslespill....husk også at opplegget for bjelken vil få høyt trykk der...hva slags grunnmur er det?
Stålbjelke hadde jeg også valgt....men å få den helt inn i bjelkelaget blir litt pusling....husk også at opplaget for bjelken vil ha høyt trykk der...hva slags husgrunn er det?
Plate på mark. Jeg vil tro det blir en form for stålplate som fot under opplaget.
Det ville vært enklere med en bjelke bare under bjelkelaget, men det ville vært mye penere å få den bort helt, derav funderingene for å se om det er mulig med en rimelig arbeidsinnsats.
Kan være en måte med. Blir som en halv IPE så det blir relativt grovt uansett. Den lille biten som blir igjen av bjelken gjør nok ikke mye til holdfastheten, kanskje lettere med håndteringen. Med 225 mm bjelker og IPE 200 kan man gjøre lignende og spare en bit på toppen.
Ja, det er jo ingen trekkrefter å snakke om for din del. Men det gjør håndteringen lettere å ha ordentlige opplag. Det blir mange hull å bore for boltene i den andre varianten. .
Den profilen kan aldri sammenlignes med en IPE bjelke.
Du skulle måtte bruke to monstre (typ 150x150x14mm) til vinkeljern for å få samme treghetsmoment som en IPE 200
Det man skal ha i tankene når man kapper bjelkene og feller inn en skjult bjelke, er at bjelkelaget ikke lenger blir kontinuerlig. Dette innebærer at mellom-bjelkene bøyer mer ned enn når de gikk hele. Man skal også ta hensyn til dette, f.eks. hvis det er et baderom i overetasjen i det aktuelle området. Avhengig av hvordan lyset faller, kan det også bli synlig at innertaket går i bølger. En synlig bjelke skjuler nedbøyningen bedre. Tenk også på om det kan finnes installasjoner som ventilasjon eller avløp som ligger i bjelkelaget per nå.
Det man skal ha i tankene når man kapper bjelkene og feller inn en skjult bjelke, er at bjelkelaget ikke lenger blir kontinuerlig. Dette innebærer at mellombjelkene bøyer ned mer enn når de gikk hele. Man skal også ta hensyn til dette f.eks. hvis det er et bad på overetasjen i det aktuelle området.
Avhengig av hvordan lyset faller kan det også bli synlig at innertaket går i bølger. En synlig bjelke skjuler nedbøyningen bedre. Tenk også på om det kan finnes installasjoner som ventilasjon eller avløp som ligger i bjelkelaget for øyeblikket.
Det var litt det jeg ville oppnå (eller forhindre) ved å bolte fast bjelkene i stedet for bare å legge de på en innfelt bjelke. Rommene ovenfor er soverom så ingen tunge badekar eller flytende gulv å tenke på, ei heller ventilasjon eller annet, helt tomt enn så lenge.
Planen er også å kotte mellom bjelkene siden jeg antagelig river ned hele innertaket. Det er gipsplank som ikke sitter jevnt i dag og jeg vil ha et helt slett tak i stedet. Som det er i dag så knirker eller rett og slett smeller det i gulvene når noen går på overetasjen så jeg tenkte se om det går å lime golvsponplatene nedenfra og stive opp konstruksjonen. Skanska som bygde huset -81 hadde ikke regnet med spiker i sitt budsjett. Merket det når jeg renoverte badet i overetasjen, 7 m2 ulimt spongulv bare spikret med 8 spiker pluss 2 st 4" spiker som var alt som holdt fast en 3 m lang innervegg mot gulvet.
Ja, det er jo ingen trekkrefter å snakke om for din del. Men det gjør håndteringen lettere å ha ordentlige opplegg. Det blir mange hull å bore for boltene i den andre varianten. .
Mange hull er ikke noe stort problem vil jeg tro. Det får bare en prislapp da om jeg går videre med "min" modell ber jeg nok en lokal smed fikse hullene, platevinkler mothold og annet. Som konstruksjonen ser ut på bildet så er det drøyt 150 13mm (dra sammen alt med 10.9 M12?) hull i 5-8 mm stål, intet som jeg regner med å bore selv eller engang lykkes med presisjon. Alternativ til en del av hullene kan bare være å sveise fast vinklene direkte på bjelken, men den kan bli litt vel uhåndterlig å håndtere.
Tenk på at hvis du kapper bjelkelaget, endrer du det fra å ha tre opplag til bare å ha to. Dette kan være litt hjelp for å forstå forskjellen på bæringen i ditt bjelkelag hvis du gjør dette
På tide å vekke til live denne tråden igjen. Ble ikke noe med dette i fjor, men i år er det nok meningen at det skal jobbes med. Passende prosjekt å begynne med før sommeren er her, da husarbeidene sannsynligvis vil være på utsiden med tak- og panelbytte.
Første skritt, er det noen som kjenner til / kan tipse om en bygningsingeniør, gjerne i nordre Stockholm / Täby, som kan hjelpe til med å få frem en passende konstruksjon for innfelt bjelke?
Ikke mange tips til bygningsingeniører dessverre ...
Uansett, tegnet videre på huset for å kunne sende inn byggemeldingen da jeg innså at jeg har en vegg i overplanet 60 cm fra den bærende veggen nede som skal bort. Det er en vanlig innvendig vegg som lett kan rives, felle inn en limtrebjelke hvilende på søyler nedenfra i veggene, bære av etasjeskilleren ovenfra i stedet, og bygge opp veggen rundt limtrebjelken i stedet. Den eneste ulempen er at en stikkontakt må flyttes opp til 350-400 mm fra gulvet eller erstattes med en utenpåliggende stikkontakt.
Moelvens beregning sier at jeg klarer meg med en 90*315, 105 mm opplag og 5 mm nedbøying.
Kunne gå opp til 115*360, 83 mm opplag og 3 mm nedbøying. 90*90 eller 115*115 i stolpene. Søyletlasten havner på 29 kN, betongplate under støpt i K250 (C25 i dag?), burde funke med en stålplate først for å fordele trykket.
Jeg har en tanke om at jeg har sett vridde plattjern som er for å feste limtrebjelkene i 90 graders vinkel mot hverandre som på bildet ovenfor. Ellers kanskje det fungerer å bruke en gjennomgående gjenget stang, M12 eller lignende, gjennom både limtrebjelken og gulvbjelker, forutsatt at mutterne på over- og undersiden lastes av med større plater? Ville vært enklere i alle fall og mutterhøyden tas hånd om av spikerslag.
Fordelen med denne varianten, trenger ikke kappe gulvbjelkene, limtre lettere å håndtere sammenlignet med stålbjelke og vil tro at det er mye enklere å rive og bygge opp 3 meter innvendig vegg sammenlignet med å stive opp halve huset, kappe gulvbjelker og få alt sammen igjen ...
Nå mangler bare en bygningsingeniør som kan verifisere denne varianten. Moelven hevder at det fungerer hvis den er under ...
Moelven skrev:
Ved kjøp av limtre, produsert av Moelven Töreboda AB, garanteres at denne beregningen gir en nødvendig dimensjon ifølge gjeldende norm, BFS 2011:10 EKS 8
