Jeg prøver å lære meg grunnleggende om fasadeplater og isolasjon. Vi skal overta en slektsgård med et tømmerhus fra 1700/1800-tallet (ukjent). Det er uisolert i dag og har en flott asbest-plate-fasade fra 60-tallet som vi tenkte å fjerne og etterisolere samt bytte alle vinduer.
Jeg begynte å se på fasadeplater og forstå hvordan de fungerer og hvilken tykkelse man bør velge. Isover ser ut til å være en stor produsent, og de har plater i diverse tykkelser, og det mest forvirrende er lambdaverdier. Det ser ut som om flere av platene i forskjellige tykkelser har samme lambdaverdi (32), og samtidig forstår jeg det som at lambdaverdien angir tapene i isolasjonen uavhengig av tykkelse, så hvis man har 32 isolerer det like godt som en annen som har 32, selv om den ene er dobbelt så tykk. Så hvorfor velger man da den tykkere, er det et kostnadsspørsmål?
Hvilke produsenter bør man se etter, er Isover et godt valg?
Jeg begynte å se på fasadeplater og forstå hvordan de fungerer og hvilken tykkelse man bør velge. Isover ser ut til å være en stor produsent, og de har plater i diverse tykkelser, og det mest forvirrende er lambdaverdier. Det ser ut som om flere av platene i forskjellige tykkelser har samme lambdaverdi (32), og samtidig forstår jeg det som at lambdaverdien angir tapene i isolasjonen uavhengig av tykkelse, så hvis man har 32 isolerer det like godt som en annen som har 32, selv om den ene er dobbelt så tykk. Så hvorfor velger man da den tykkere, er det et kostnadsspørsmål?
Hvilke produsenter bør man se etter, er Isover et godt valg?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Lambdaverdien er en materialkonstant som uttrykker materialets varmeledningsevne uten hensyn til tykkelsen. Man kan bruke lambdaverdien når man vil sammenligne ulike materialers varmeledningsevne. Vil man se på isolasjonseffekten må man sammenligne u-verdien for forskjellige veggkonstruksjoner.
Ok, så man skal kunne få en u-verdi for respektive plate med da? Eller får man bare det på en komplett konstruksjon? Jeg er jo nysgjerrig på hvordan 50mm vs 100mm påvirker min isoleringsgrad for en slik plate, så funderer på hvordan jeg skal tenke der.J justusandersson skrev:
Beste svar
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Enheten for lambdaverdien er W/m x grad, for U-verdi W/m2 x grad. Vil du vite U-verdien for ulike konstruksjoner kan du gå inn på isolasjonsprodusentenes nettsider, de pleier å inneholde mange eksempler. Ved hjelp av U-verdien kan man beregne energiforbruket ved gitte temperaturforhold.
I ditt tilfelle, som tenker å etterisolere en gammel laftevegg, kan du bruke lambdaverdien for å sammenligne tømmerets isoleringsevne med mineralullens. Om fasadeplaten har verdien 0,032 så har massivt tre 0,14, en forskjell med en faktor på litt over 4. Det betyr at om ditt tømmer er 5 tommer tykt så har det samme isoleringsevne som en 28 mm tykk fasadeplate. Jeg tror ikke du har så stor nytte av U-verdiberegninger siden det ikke er realistisk å oppnå moderne isolasjonsstandard på et gammelt tømmerhus. Dessuten er ikke isolasjon det eneste som er viktig. Tømmeret har en tyngde som gjør at det kan lagre varme bedre og dermed gi en forsinkelse av kulde/varme utenfra. I den perfekte tilstanden kommer dagens varme inn om natten og nattens kulde inn om dagen. Isolasjon på tømmerets utside gjør at tidsforsinkelsen øker.
I ditt tilfelle, som tenker å etterisolere en gammel laftevegg, kan du bruke lambdaverdien for å sammenligne tømmerets isoleringsevne med mineralullens. Om fasadeplaten har verdien 0,032 så har massivt tre 0,14, en forskjell med en faktor på litt over 4. Det betyr at om ditt tømmer er 5 tommer tykt så har det samme isoleringsevne som en 28 mm tykk fasadeplate. Jeg tror ikke du har så stor nytte av U-verdiberegninger siden det ikke er realistisk å oppnå moderne isolasjonsstandard på et gammelt tømmerhus. Dessuten er ikke isolasjon det eneste som er viktig. Tømmeret har en tyngde som gjør at det kan lagre varme bedre og dermed gi en forsinkelse av kulde/varme utenfra. I den perfekte tilstanden kommer dagens varme inn om natten og nattens kulde inn om dagen. Isolasjon på tømmerets utside gjør at tidsforsinkelsen øker.
Takk for kjempebra info!J justusandersson skrev:
Forstår at det er en vanskelig beregning da, men hvordan ville du anbefalt å tenke? Det føles som at allerede 50mm burde gjøre ganske mye nytte for oppvarmingskostnaden, om den eksisterende stokken tilsvarer kun 28mm. Deretter skal vi nok sprøyte opp 30cm løsull på loftet også, ettersom det ikke er isolert oppover, kanskje det gjør mer for totalen enn veggene.
Kostnadsmessig kan man like gjerne gå for 100mm på veggene synes jeg, når man først gjør det, men eneste årsaken til at 50mm hadde vært hyggelig er for å redusere påvirkningen for takutspring og vinduer. Vinduer skal for øvrig byttes uansett, men takutspringet føles jo kronglete og vil helst slippe å røre det om det går. Blir jo ganske stor forskjell på 50mm og 100mm da
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Med 30 cm løsull på loftet blir effekten av tykke plater utenpå tømmeret forsvinnende liten. Jeg ville stoppet ved 50 mm, mest for forsinkelseseffektens skyld. Det er også viktig at veggen er tett. Gamle tømmervegger pleier å være drevet med mose og lignende materiale. En vindtetting på utsiden er passende. Bruk under ingen omstendigheter plastfolie på innsiden. En annen vanlig kilde til trekk i gamle hus er utilstrekkelig drevne vinduskarmer, men skal du bytte vinduer så løser det seg uansett.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Densiteten varierer litt mellom forskjellige produsenter, og de anbefaler derfor ulik håndtering av vindsperren (ser jeg etter et raskt googlesøk). Gamle tømmervegger kan være skikkelig utette, så det er aldri feil å sette en vindsperre rett på tømmeret uansett valg av fasadeplate. Vær oppmerksom på hva produsenten skriver.