Hei! Hadde peis-installasjon i vårt 1,5-etasjes hus i dag. 70-tall, betongplate. Peisen står i første etasje, og ved gjennomføringen av taket ble en mellomdrager kappet for å få riktig luftavstand til skorsteinsrøret. Røret går rett opp og fritt fra takstolene uten problemer, men denne drageren måtte altså ofres.
Det skulle ikke være noen problemer ifølge installatøren da det ikke er noe bærende, men fra starten hørtes det ut som man eventuelt skulle trenge å veksle. I hvert fall ifølge den første fyren som var her og målte. Litt usikker på om han da mente dragerne som så å si hører sammen med takstolene og ikke de som er mellom dem, som denne.
På grunn av de litt forskjellige beskjedene - er det noe problem med at mellomdrageren ble kappet på denne måten? Har den noen annen funksjon enn å feste gulvet i overetasjen? Er mellomdrager i det hele tatt riktig betegnelse? Jeg skal uansett bytte gulv i overetasjen om kort tid, så man kunne gå inn fra andre siden fra røret sett og fikse til om det skulle være nødvendig.
Ja, akkurat, parallelt med og mellom de bjelkene som sitter ved takstolene. Spørsmålet er hvordan jeg som amatør kan få litt mer kunnskap her uten å være konstruktør? Kan som sagt åpne gulvet fra den andre siden og gjøre noe tiltak fra siden, men vet ikke hvordan man gjør det riktig. Jeg ble heller ikke spurt før bjelken ble tatt opp, så det føles jo litt snålt!
Det ser ut som at de snarere har måttet "grave ut" enn kappe hele veien, da de ikke behøvde å fjerne hele tykkelsen egentlig. Men av er den.
Med anledning av dette burde det gå an å sette en list på siden ifølge skissen (stiplet) nedenfor, uten å komme for nær røret. Spørsmålet er hva det gjør for nytte?
Alternativet virker å være ifølge skisse 2, men selv kan jeg som sagt ikke beregne behovene. Tenkte se hva ovnsfirmaet sier i uken.
Best hadde vært å sette en like grov bjelke ved siden av den avkappede, og da fra opplegg til opplegg, dvs yttervegg til bærende hjertvegg. Det blir naturligvis et omfattende inngrep så det er av praktiske grunner noe man helst vil unngå. Alternativt kanskje det duger å skjøte inn en bit ifølge din første skisse, men den må være betydelig lengre. Jo lengre desto bedre, og som sagt ideelt som jeg skrev ovenfor fra opplegg til opplegg. Hva som er tilstrekkelig bra/långt våger jeg ikke svare på. Skulle gjette at 120 cm overlapp på hver side, og skrulimt i den gamle bjelken burde duge, men våger ikke å råde.
Ditt alt 2 der bjelken bæres av til takstolene er hva man pleier å bruke, så sannsynligvis bør takstolene kunne klare den ekstra belastningen, men igjen det avhenger av... Man kan ikke alltid gå ut fra at slike marginer finnes. Så ser man at det finnes en trapp et sted i krokene også. Det betyr at bjelkelaget er avvekslet der også. Er den 180 cm el lenger bort så bør det ikke ha noen betydelse dog.
Jeg kan ikke regne på dette, men det finnes en eller to her på forumet som kanskje kan, men da trenger de mer opplysninger. Fremfor alt tegninger på takstolene, samt formodentlig planløsningen oppe og nede. Helst byggetegninger med all nødvendig info om dimensjoner etc.
Tusen takk. Med anledning av alle variabler og varianter her så er det jo enda mer interessant at firmaet valgte å rett og slett kappe av midtbjelken. Men grunnlaget er at også midtbjelker har noen konstruksjonsmessig funksjon utover å rule gulvet, altså? Tusen takk.
Angående planløsning/hjertevegg så ser første etasje slik ut. Den stiplede linjen ved trappens slutt tilsvarer en kraftigere bjelke som går litt ned under innertaket nedenfor, så jeg antar at den er bærende. Den spenner dog bare den åpningen. Finnes ingen gjennomgående hjertevegg.
Overetasjen omtrent:
Noen skisse av bjelkelaget har jeg dessverre ikke sett.
Men grunnen er at også mellomdragere har en konstruksjonsmessig funksjon utover å avrette gulvet, altså?
Absolutt!
De er like bærende for gulvet som takstolene. Takstolene sitter normalt på 120 cm avstand. Derfor legger man en bjelke midt imellom. Dels for å få cc 60 cm som gulvspon krever, men også for å få et tilstrekkelig bærende mellombjelkelag for en innredet loftetasje med den belastningen det innebærer.
Den bjelken som er kuttet, er det den som går langs trappen?
Finnes det en bærende stolpe under den kraftige bjelken, i hjørnet der bjelke og trapp tar slutt?
Den regel som kuttes er det da den som går langs trappen?
Takstolens bjelke begynner et stykke inn på trappen når man ser fra utsiden av huset, dvs den må være avvekslet ganske tidlig innenfor ytterveggen. Vet ikke hvordan det er gjort og hvordan det ser ut lenger inn i huset. Jeg har antatt at den i stedet går på linje med trappens kant. Den som er kuttet er mellombjelken mellom trappen og neste bjelke, jeg gjetter på slik, helt amatørmessig. Takstoler i rødt, mellombjelke i blått. Ikke se så nøye på skalaen og proporsjonene
Finnes det en bærende stolpe under den kraftige bjelken, i hjørnet der bjelke og trapp tar slutt?
Det burde kunne gå med en avveksling mellom de to takstolene, om veggen under trappen (stolpen) har en bærende funksjon, men med bærende deler tør jeg ikke å gi råd. Du bør ha noen med konstruksjonskunnskap som får bedømme det hele.
Jeg kan synes at peisinstallatøren burde ta det om de egenrådig har kappet en bærende bjelke.
Om du får en profesjonell uttalelse så har du bedre forutsetninger for å få erstatning, men også kunnskap så du vet hvordan det ser ut og hva som må gjøres for at det skal bli korrekt utbedret.
Ubegripelig at ikke kamininstallatøren skjønner at han er ute på tynn is. Han har gitt seg på noe han ikke behersker og er egentlig erstatningsansvarlig. Den avkappede gulvbjelken må som @Oldboy påpeker forsterkes til de tilstøtende bjelkene. Dette krever at bjelkelaget åpnes litt, enten ovenfra eller nedenfra. Ettersom røykanaler må ha en viss avstand til bærende konstruksjoner, er problemet med forsterkning veldig tilbakevendende.
Nå har jeg snoket opp at kapninger/avvekslinger dessuten er meldingspliktige hos kommunen, så det trenger også å håndteres. Avventer svar fra kaminfirmaet så får vi se hvor det tar veien. At det trenger avveksling ser ut til å være ganske etablert i alle fall.
Om man ser på bildet i innlegg #9. Så ser det jo dessuten ut til å være mulig at takstolens bjelke ved trappen er avvekslet mot den nå kappede bjelken. Takstolenes underbjelke har dels en funksjon å bære gulvet, men det er også en draglast fra takstolen. Takstolen "forsøker" å dra ut bjelken. Om den da er avvekslet mot den kappede bjelken så vil takstolen dra ut bjelken, og brette ytterveggen utover.
Om man tittar på bilden i innlegg #9. Så ser det jo dessuten ut til å være mulig at takstolens bjelke ved trappen er avvekslet mot den nå kappede bjelken. Takstolens under bjelke har dels en funksjon å bære gulvet, men det er også en strekkraft fra takstolen. Takstolen "forsøker" å dra ut bjelken. Hvis den da er avvekslet mot den kappede bjelken så vil takstolen dra ut bjelken, og vri ytterveggen utover.,
Godt poeng. Det skal undersøkes snarest, trenger uansett å ta opp gulvet før eller senere for å få orden på dette.
Lyktes å sette inn et kamera og lommelykt i mellomrommet mellom bjelken nærmest trappen og den som er kappet. Jeg kunne ikke se noen avvekslinger. Mot yttervegg (første bildet) ser det ut som at det er fritt ut til isolasjonen mot kaldloftet. Innover, derimot, er det en form for krysslagte bord som jeg ikke vet hva er. Der ser man bare et stykke inn, altså ikke hele veien.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
