Som glad hobbybygger forsøker jeg å lære meg mer om byggteknikk. Trodde jeg hadde begynt å få litt peiling på hva som er riktig og galt. Men så så jeg denne innfestingen av en stolpe på en kommunal bygning.

Er dette virkelig riktig måte? Vil ikke stolpen suge opp vann nederst og råtne?
 
  • Trekolonne festet til bakken med en metallplate og bolt, plassert på en kommunal bygning.
Det skal være litt mellomrom.
 
Det der er ikke riktig men sikkert det billigste anbudet.
 
De syntes vel at stolpen sto sikrere om den står nede på bakken/betongfundamentet.
Hvis man hever den noen cm så roterer den jo rundt festebolten og blir ustødig.
Men hvorfor er det bare en bolt? Det skal vel være minst to for å få stabilitet?
 
KnockOnWood KnockOnWood skrev:
De syntes vel at stolpen stod stødigere om den står nede på bakken/betongfundamentet.
Sender man den opp et par cm så roterer den jo rundt festebolten og blir ustø.
Men hvorfor er det bare en bolt? Det skal vel være minst to for å få stødige?
Skruvhullet er kanskje under bakken nå.
Pleier jo ofte være to.
 
Skal være en annen konstruksjon. Så det er 40 mm fra bakken.
 
Mugmaz MugAssMaz skrev:
Skruvhullet er kanskje under bakken nå.
Pleier jo ofte være to.
Hva?
Vi ser jo overkanten på pilaren, og at stolpen slutter der!
OK, de kan jo ha kjørt ned flatjernene for langt så nedre hullet er nede i betongen.
Et metallisk plattjern med et hull i den ene enden, plassert på en hvit bakgrunn.
 
Sist redigert:
KnockOnWood KnockOnWood skrev:
Hva?
Vi ser jo overkanten på plinten, og at stolpen slutter der!
Nå skjønner jeg ikke hva du mener.
Det pleier jo å være to hull til fransk skrue.
Jeg mener at det andre hullet er under bakken kanskje.
 
Et slikt fundament med den innfestingen er neppe ment å ta sid belastninger så to hull gjør verken til eller fra.
 
Jeg skulle gjerne se at sokkelen stikker opp en bit fra bakken for å beskytte den mot fukt, men det er feil å si at anlegg ikke er tillatt på trepåler. Hvis man har litt større laster i pålen, er det ingen sjanse til å ta opp den lasten bare gjennom skruene uten anlegg. Likevel må man beskytte endeviret mot fukt på en eller annen måte.

For det første bør man som tidligere nevnt heve sokkelens overkant fra bakkenivå.
For det andre skal man beskytte ved å for eksempel:
  • Feste en endebeslag av stål (malt / rustfri / galvanisert).
  • Feste en oljeherdet trefiberplate i enden.
Treguiden er ganske bra å se på hvis man er interessert:
https://www.traguiden.se/konstrukti...ra/projektering/anslutningsdetaljer/pelarfot/

Ellers finnes limtrehåndbokens tre deler gratis å finne på internett. Der kan man finne en hel del "godkjente" detaljer.

Det er ikke automatisk feil å bare ha en skruefeste da det sannsynligvis dreier seg om en leddet feste og ikke skal trenge å ta opp moment.
 
Det var jo ganske solide (brede) flattjern. Det kan jo være slik at flattjernet på motsvarende andre side har et hull som sitter høyere/lavere (det kan være vanskelig å bore en gjennomgående bolt). Hvis hullene er forskjøvet mot hverandre får man jo automatisk en liten vektstang som kan ta opp et (lite) moment.

Men skulle også gjerne ha noe under trestolpen som ikke suger fuktighet. Gjerne en luftspalte. Flattjernene i seg selv er sikkert sterke nok til å presse ned X antall tonn ned i plinten uten at treenden hviler mot plinten.

Men som noen andre skrev var det sikkert en billig pris i anbudet :)
 
T tobbbias skrev:
Flatjernet i seg selv bør være sterkt nok til å kunne presse ned X antall tonn ned i plinten uten at treenden ligger mot plinten.
Det er oftest ikke plinten som er lastbegrensningen, men overføringen mellom tre og skrue som ikke klarer X antall tonn....
 
R roli skrev:
Get er oftest ikke plinten som er lastbegrensningen, men overføringen mellom tre og skrue som ikke klarer X antall tonn....
Det er helt sant! Bra innspill.

Som ekstra info kan man kanskje tenke slik omtrent:
En fransk treskrue M10 har en area som er ca 58 mm2 og en flytegrense på 400 MPa for varmforsinket sådan. For ren skjærkraft legger man til roten av 3 (omtrent =1.73) som forhøyningsfaktor mot flytegrense. Det betyr at den klarer omtrent 58*400/1.73 = 1.3 tonn. Sen er det 2 stk slike så ca. 2,5 tonn.
Ofte blir det også en slags klemmekraft mellom plate og tre som skaper en anleggsflate med friksjon som kan ta opp en del kraft også. Så gjett på ca. 3 tonn totti kanskje.
 
Hvis du i stedet ser i limtrehåndboken Del 3 side 58, får du den mer rimelige verdien for en skrueforbindelse M10 med dobbelt skjær ca. 12,1kN = 1,21 tonn parallelt fibrene.

Om jeg ikke husker feil er dette karakteristiske verdier som skal multipliseres med gjeldende klimaklasse og materialkoeffisient som til og med kan halvere styrken (0,65/1,3=0,5) og da havner vi på 605kg.
 
  • Liker
tobbbias
  • Laddar…
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.