Hei,
Vi holder på å kjøpe et eldre (1958) rekkehus, som er bygget av Borohus i underetasje.
I underetasjen har det i løpet av de siste 10 årene (ifølge selgerne, et eldre par) dannet seg en skikkelig opphøyning/bule i midten av stuegulvet. Bulen måler ca 3m i lengde, 1m i bredde og 70mm i høyde.
Verken IF eller AntiCimex sin takstmann hadde "aldri sett liknende" så vi hyret en byggmester for å åpne opp bulen ved besiktigelsen. Fiskebensparketten ble tatt bort, og gulvbetongen, ca 30mm tykk, ble fjernet. Under fantes en luftlomme, ca 30-40mm over grunnbetongplaten og gulvbetongen. Luftlomma var helt tørr og uten noen lukt.
Hva tror dere kan ha forårsaket denne bulen? En teori er at veggene, også av betong, har trykket sammen/mot hverandre litt og derfor har det skapt spenninger som har løftet opp det øvre betonglaget.
Er det noen som har opplevd lignende "konstruksjonsfeil?"
Takk på forhånd!
Vi holder på å kjøpe et eldre (1958) rekkehus, som er bygget av Borohus i underetasje.
I underetasjen har det i løpet av de siste 10 årene (ifølge selgerne, et eldre par) dannet seg en skikkelig opphøyning/bule i midten av stuegulvet. Bulen måler ca 3m i lengde, 1m i bredde og 70mm i høyde.
Verken IF eller AntiCimex sin takstmann hadde "aldri sett liknende" så vi hyret en byggmester for å åpne opp bulen ved besiktigelsen. Fiskebensparketten ble tatt bort, og gulvbetongen, ca 30mm tykk, ble fjernet. Under fantes en luftlomme, ca 30-40mm over grunnbetongplaten og gulvbetongen. Luftlomma var helt tørr og uten noen lukt.
Hva tror dere kan ha forårsaket denne bulen? En teori er at veggene, også av betong, har trykket sammen/mot hverandre litt og derfor har det skapt spenninger som har løftet opp det øvre betonglaget.
Er det noen som har opplevd lignende "konstruksjonsfeil?"
Takk på forhånd!
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
I mine ører så høres det ut som et fuktrelatert problem. Om underetasjen har en uisolert plate nederst kan mye skje. Ytterveggene i underetasjen er trolig av betonghullstein, dvs murt. At de skulle ha blitt presset innover på grunn av omgivende jordtrykk høres litt usannsynlig ut. Spesielt siden antagelig også etasjeskillet er av betong. Dette kan ikke være noen vanskelighet å fastslå. Jeg er dog ganske skeptisk til kompetansen hos Anticimex' takstmenn.
Takk Justus,
Helt riktig, ytterveggene er av betonghullstein. Fuktmåleren har blitt brukt ved to anledninger uten å gi noen indikasjoner.
Deretter tenker vi også på hvordan vi skal gjøre det med gulvet. Vi fjerner den opphøyde betongen og erstatter den med ny - dvs. bredsparkling eller støping av et nytt gulv på ca. 30 mm, anbefales det da en slags fuktsperre mellom disse to lagene av betong?
Takk for alle råd.
Helt riktig, ytterveggene er av betonghullstein. Fuktmåleren har blitt brukt ved to anledninger uten å gi noen indikasjoner.
Deretter tenker vi også på hvordan vi skal gjøre det med gulvet. Vi fjerner den opphøyde betongen og erstatter den med ny - dvs. bredsparkling eller støping av et nytt gulv på ca. 30 mm, anbefales det da en slags fuktsperre mellom disse to lagene av betong?
Takk for alle råd.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg tror du må vente til adgang er gitt, slik at du får tilgang til alle tegningene. Helt avgjørende for hvordan problemet skal håndteres er hva som finnes under bunnplaten. Finnes det isolasjon under platen, er det ikke nødvendig med fuktsperrer. Mangler isolasjon under platen, må eventuelle fuktsperrer ligge oppå annen isolasjon, ellers vil materialene stå i fuktighet. Et alternativ er ventilerte gulvkonstruksjoner. Før man vet hvordan det ser ut, blir det imidlertid bare spekulasjoner.
Takk for utførlige svar, Justus!
Vi har fått tilgang til originaltegninger fra 1957 allerede (finnes digitalt hos stadsarkivet) og der står det at
"Markföhållanden" er "Berg, Pinnmo. Grus, Ler"
og at
"Grundläggningssätt" er "Avjämning av berg. Utbredda plattor på frostfritt djup. H=25cm, B avpassad efter markens bärighet. Armering 3 ø 12. Betong i blandn. 1:3:3"
Bruker det å spesifiseres på noen måte dersom det finnes spesiell isolering også under platen?
Vi har fått tilgang til originaltegninger fra 1957 allerede (finnes digitalt hos stadsarkivet) og der står det at
"Markföhållanden" er "Berg, Pinnmo. Grus, Ler"
og at
"Grundläggningssätt" er "Avjämning av berg. Utbredda plattor på frostfritt djup. H=25cm, B avpassad efter markens bärighet. Armering 3 ø 12. Betong i blandn. 1:3:3"
Bruker det å spesifiseres på noen måte dersom det finnes spesiell isolering også under platen?
Takk Thomas,
Veldig bra info, da skal vi ikke følge det sporet mer.
Derimot skal vi sørge for at drenering fungerer eksemplarisk fremover. Bra tips!
Veldig bra info, da skal vi ikke følge det sporet mer.
Derimot skal vi sørge for at drenering fungerer eksemplarisk fremover. Bra tips!
Nja.thomas33 skrev:
Min plate fra 1958 er isolert, men det teller knapt siden det er typ 5cm isopor - snarere en fuktsperre sammenlignet med dagens isolasjon.
Men på den andre siden er det også gulvvarme i huset, så det ligger foran sin tid generelt.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Utbrede plater betyr såler av betong under alle bærende vegger, ofte støpt direkte mot usjakta mark. Imellom disse finnes tynne (5-7 cm) uarmerte betonggulv. Under disse finnes et kapillærbrytende lag av makadam. Oppå stålglatting betongen finnes en avretting som ofte var et pusslag. Betongplater i dagens betydning forekom ikke i det hele tatt.
Det finnes to typer fuktproblemer som kan forekomme i en grunn. Den ene er en fuktvandring fra marken oppover. Det stopper man med makadamlaget og drenering. Den andre er at varm inneluft kondenserer i den kalde og uisolerte betongen. Når denne typen av grunnkonstruksjon brukes i en kjeller, skaper den ingen problemer siden gulvene ofte er åpne og innetemperaturen lavere. I et terrenghus der "kjelleren" delvis skal brukes som oppvarmet boareal oppstår derimot problemer hvis ikke kondensrisikoen håndteres på noe vis, noe som ikke var ukjent på 1950-tallet. Det finnes faktisk eksempler på at man har brukt isolasjon under betonggulvet nettopp i slike sammenhenger.
I deres tilfelle finnes det flere alternativer til løsninger (uten innbyrdes rekkefølge): 1) Pigge opp gulvene, legge isolasjon og støpe igjen, 2) Legge isolasjon oppå stålglatting betongen og deretter støpe en tynn betongskive, 3) Legge isolasjon oppå stålglatting betongen og deretter legge et flytende tregulv og 4) Bygge en ventilert gulvkonstruksjon med avstand til stålglatting betongen.
Det finnes to typer fuktproblemer som kan forekomme i en grunn. Den ene er en fuktvandring fra marken oppover. Det stopper man med makadamlaget og drenering. Den andre er at varm inneluft kondenserer i den kalde og uisolerte betongen. Når denne typen av grunnkonstruksjon brukes i en kjeller, skaper den ingen problemer siden gulvene ofte er åpne og innetemperaturen lavere. I et terrenghus der "kjelleren" delvis skal brukes som oppvarmet boareal oppstår derimot problemer hvis ikke kondensrisikoen håndteres på noe vis, noe som ikke var ukjent på 1950-tallet. Det finnes faktisk eksempler på at man har brukt isolasjon under betonggulvet nettopp i slike sammenhenger.
I deres tilfelle finnes det flere alternativer til løsninger (uten innbyrdes rekkefølge): 1) Pigge opp gulvene, legge isolasjon og støpe igjen, 2) Legge isolasjon oppå stålglatting betongen og deretter støpe en tynn betongskive, 3) Legge isolasjon oppå stålglatting betongen og deretter legge et flytende tregulv og 4) Bygge en ventilert gulvkonstruksjon med avstand til stålglatting betongen.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
5 cm isopor er nok for å bryte fuktvandringen ovenfra. Fuktproblemer på grunn av mangel på kapillærbrytende lag har ikke forekommet i Sverige siden 1920-tallet.
Stor takk for grundig underlag for beslutning! Det hele med kondens mot kalde grunnbetongen høres veldig logisk ut. At gulvet (pusslaget) skulle reagere på akkurat dette "bueliknende" viset, under store vinduspartier i sørvendt retning, føles plutselig motivert. Takhøyden i denne sokkeletasjen er lavere (210) så vil nok prøve å finne den i centimeter målt "laveste" løsningen for fuktisolasjon. Vi konsulterer vår byggmester for alternative løsninger, deriblant de som vi finner din fine liste, Justus.
Varmt Takk!
Varmt Takk!
Hei Justus,
Min byggkontakt her lokalt - en svært verdsatt og erfaren byggmester som allerede har hjulpet oss med å bryte opp kulen - anbefaler en løsning der vi legger en ventilerende Platonmatte på grunnbetongen, deretter sponplate og på den parkett.
Ville denne løsningen også fungere for å holde "fremtidige fuktreaksjoner" borte?
Tykkelsen på denne løsningen ville også blitt omtrent den samme som man hadde tidligere, dvs. terskler, radiatorer, klinker foran peisen osv. ville ikke trenge å justeres på grunn av den nye høyden på gulvet.
Takknemlig for dine tanker rundt dette,
Min byggkontakt her lokalt - en svært verdsatt og erfaren byggmester som allerede har hjulpet oss med å bryte opp kulen - anbefaler en løsning der vi legger en ventilerende Platonmatte på grunnbetongen, deretter sponplate og på den parkett.
Ville denne løsningen også fungere for å holde "fremtidige fuktreaksjoner" borte?
Tykkelsen på denne løsningen ville også blitt omtrent den samme som man hadde tidligere, dvs. terskler, radiatorer, klinker foran peisen osv. ville ikke trenge å justeres på grunn av den nye høyden på gulvet.
Takknemlig for dine tanker rundt dette,
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg synes det burde kunne fungere. Helt sikker kan man nok ikke være uten å ha prøvd det over en lengre tid på stedet, men det er jo ikke realistisk. En erfaren byggmester som man kjenner er alltid en god inngang i et prosjekt.