1200 mm er vanlig fordi det er 2x600 mm. Før modultenkningens tilblivelse var normal takstol-c/c snarere rundt en meter, tilpasset eksisterende dimensjoner på virke. Fra et konstruksjonssynspunkt er sikkert 45 grader den optimale takvinkelen. Ikke bare med hensyn til snølastene, men også på grunn av forskjellige mekaniske overveielser. Det er ingen tilfeldighet at de fleste gamle låver, som har stått siden begynnelsen av 1800-tallet, har 45 graders takvinkel. Trenger man å bygge høyt og med større spennvidde, finnes det mange interessante løsninger som ikke er basert på konvensjonelle takstoler, selv uten å bruke stål. Men det krever litt kunnskap i det som vanligvis kalles "structural design", dvs byggekonstruksjon.
Bygg med 1800 til å begynne med. Om det så blir stygt etter noen år, så vil du bli motivert til å sette inn en takstol til mellom hver slik at det blir 900 (noe jeg omtrent tilfeldigvis har på mitt hus fra -63).
Ikke en urimelig tanke om det funker, og en plan b. Men hvis risikoen for at 1800 er for langt er stor (noe det sannsynligvis ser ut til å være) blir det tre ekstra takstoler. Disse må da etterkonstrureres og -monteres, noe som blir to ekstra takstoler mot et "normalt" 1200-bygg, pluss at det sannsynligvis innebærer at man må ta ned taket for å få opp takstolene.
Så, sjansespill pluss plan b. Høres fristende ut, men fy for plan b...
Kan ikke et alternativ være at du ikke setter en av dine takstoler i gavlen men bygger en gavl som du dekker med panel som burde gjøre den tilstrekkelig holdfast (kanskje kreves panel på begge sidene i og for seg), da burde du kunne få et CC mål på 135 cm for å få en lengde på 5.4 m. Det er jo i alle fall en betydelig mindre avvikelse fra 120 cm CC.
Vil du øke avstanden, må du øke størrelsen på både takstoler og bærelekter. Jeg har en gammel låve med 1600 cc med takstoler i 225x75, takvinkel 35 grader med faltak og plater. Snøsone 2. Den står fortsatt og er ganske rett til tross for over 100 år på baken. Platene ble lagt på 60-tallet.
Takstolene er bygd av 45*195-regler (snarere to-tom-åtte, men sak samme) og bærelekt er 45*45 og satt så tett som cc 500. Takvinkelen er 45 grader.
Når jeg målte takstolsavstandene nå, var de allerede på cc 1500 henholdsvis 1400, så jeg ville være langt fra først i gårdens historie med å høfte til litt etter eget tykke og smak om jeg gikk bort fra standardmål.
Vi får vel se hvordan det blir (om det blir noe), men akkurat nå føles det fristende å slå sammen noe med cc 1600 og noen dm overheng slik at det blir en carport på straks over fem meter. De vertikale stolpene ville også komme ganske bra i forhold til normale bildører da, om man skulle velge å la den ene langsiden være åpen.
Jeg liker spørsmålet og ville også gjerne lære mer om store cc på takstoler. De fleste kirker er tross alt steinhus med tak båret av trekonstruksjoner, og da ofte med en spennvidde på godt og vel 10 meter og velvede. Jeg tviler på at de er satt på ynka 1200cc...
Så en praktisk, eller kanskje snarere økonomisk spørsmål: vinner du virkelig så mye (i arbeidsinnsats og penger) på å "slippe" å spikre en takstol til sammenlignet med at du med bare tre takstoler og 1800cc må gå opp i dimensjon på alt annet?
Nei, jeg tror ikke at jeg vinner så mye, om noe i det hele tatt. Det begynte mest som en overraskelse at det var så vanskelig å finne noe skrevet om spørsmålet. Og så var jeg nysgjerrig på hvor spørsmålet kunne tenkes å gå med det jeg syntes var et nesten optimalt eksempel på når konstruksjonen burde kunne tåle glisnere takstoler.
Jeg liker rett og slett både hypotetiske resonnementer og sære løsninger dersom omstendighetene taler for det.
At modultenkningen er så sterk selv i hjemmebygging av enkle uthus er fascinerende.
Alt byggemateriale man kjøper er jo tilpasset 600-mål, så det er jo ikke så rart. Så kan man bygge med hvilke mål man vil, men da passer ingenting ferdig... Jeg ville slått sammen en takstol til, nettopp fordi de du allerede har er tilpasset for "standardmodulmål" enten du vil eller ikke, de er tilpasset til å stå 1200 fra hverandre. Alternativet, bortsett fra å bygge helt nye takstoler, er å forsterke dem, men da er det nok enklere å bare slå sammen en til, du har jo forlegget.
Diskusjonen blir litt forgrenet når vi snakker om veldig forskjellige forutsetninger samtidig. Lade-tak er et tema for seg selv, selv om man kan lære mye av det. Jeg gjetter at c/c avstanden for takstolene i en låve av skiftesverk lå rundt tre eller fire alen. På takstolene lå lengdegående åser med c/c som var passende for å legge opp taksponet. Den virkelig store greia var takvinkelen. Med 45 grader blir snølasten halvert. I tillegg trenger man bare å regne med 71 % (cos 45 °) av den utbredte lasten på høybena. Men det var ingen tak som man var oppe og sprang på, og isolasjon forekom ikke.
Diskusjonen blir litt spredt når vi snakker om veldig forskjellige forutsetninger samtidig. Låvetak er et emne for seg selv, selv om man kan lære mye av det. Jeg gjetter at c/c avstanden for takstolene i en lada av skiftesverk lå rundt tre eller fire alen. På takstolene lå det langsgående åser med c/c som var passende for å legge opp taksponet. Den virkelig store greia var takvinkelen. Med 45 grader blir snølasten halvert. Dessuten trenger man bare regne med 71 % (cos 45 °) av den utbredte lasten på høybenene. Men det var ikke tak man var oppe og løp på, og isolasjon forekom ikke.
Så var min farfars småländske låvetak konstruert! Eikestolper med liggende plank. Kraftige åser og et tak lagt oppå, rughalm på mønet. Det var tett og fint i over femti år og holdt fint for snøen som det kunne være mye av på høylandet. Så la man plåt på det.
Låvetak er et emne for seg selv selv om man kan lære mye av det. Jeg gjetter at c/c avstanden for takstolene i en låve av skiftesverk lå rundt tre eller fire alen. På takstolene lå langsgående åser med c/c som var passende for å legge opp taksponet. Den virkelig store greien var takhellingen. Med 45 grader blir snølasten halvert. Dessuten trenger man bare å regne med 71 % (cos 45 °) av den utbredte lasten på høye bjelkene. Men det var ingen tak man var oppe og sprang på, og isolasjon forekom ikke.
Jeg synes at liknelsen har ganske høy relevans da forutsetningene med takvinkel og uisolert tak er de samme. Det jeg hittil har kalt lekter er jo egentlig åser, og kanskje er det deres dimensjon og tetthet snarere enn takstolene man bør vurdere i denne typen resonnementer. Om man nå vil fortsette å tenke at det kan finnes flere praktiske mål enn standarden byr på.
Det er ikke uten at man skulle ønske få inn litt tanker fra personer som @heimlaga og @DennisCA som vel begge lager etter leilighet iblant.
Jeg kan nok ingenting om styrkeberegninger og sånt, jeg har fått anbefalinger på tykkelsen på åsene av heimlaga å bruke (6-8 tommer) og det bodet jeg planlagt å bygge er bare 5x5 meter så det blir bare takstoler på hver gavl. Jeg har ikke tenkt på dem engang som takstoler, bare en del av gavlen. Valgte åser så man kommer bort fra kravene som finnes rundt takstoler.
Men jeg har ikke engang tatt første spadetak til det prosjektet...
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
