Vet at det finnes mengder av informasjon om hvordan man dimensjonerer takstoler, bærende bjelker og bjelker ved bygging av småhus og terrasser.
Jeg vil oppføre en "bygning", les "låve" som jeg ikke kan se faller under verken småhus eller terrasse. Den skal ikke være isolert og skal heller ikke ha annet enn spontak med shingel eller på det meste takplater.
Og da lurer jeg på om man virkelig trenger å dimensjonere på samme måte som ved bygging av småhus.
Kan det for eksempel være nok med veggbjelker på 45 x 95, bærende bjelker på 45 x 145 og takstoler på 45 x 170?
Bor i Sør-Sverige der snøtyngden er ubetydelig.
Jeg vil oppføre en "bygning", les "låve" som jeg ikke kan se faller under verken småhus eller terrasse. Den skal ikke være isolert og skal heller ikke ha annet enn spontak med shingel eller på det meste takplater.
Og da lurer jeg på om man virkelig trenger å dimensjonere på samme måte som ved bygging av småhus.
Kan det for eksempel være nok med veggbjelker på 45 x 95, bærende bjelker på 45 x 145 og takstoler på 45 x 170?
Bor i Sør-Sverige der snøtyngden er ubetydelig.
Dimensjoner på huset? (spennvidde mm)
Takkonstruksjon? (flatt, saltak eller lavt skrånende)
Grunnlegging? (mur, søyle eller plate)
Forsømmelig ville jeg ikke kalle snøtyngden selv i det sørligste Skåne. Det faller riktignok ikke så ofte, men når det faller kan det komme mye, og med driver på 50-200cm der det er litt le.
Låve kan innebære både det ene og det andre i hvordan det brukes og dermed hvilke eventuelle belastninger som kan forekomme. Skal det så være nettopp en enkel uoppvarmet bygning så vil den være utsatt for treskadeinsekter. Ønsker man å bygge en robust bygning som skal stå i >100 år bør man ta høyde for fukt og treskadeinsekter som svekker rammen, samt også vinden i de hyppige stormene. Da er den gamle tidens mer kvadratiske virke med mye kjerne betydelig mer formålstjenlig.
Takkonstruksjon? (flatt, saltak eller lavt skrånende)
Grunnlegging? (mur, søyle eller plate)
Forsømmelig ville jeg ikke kalle snøtyngden selv i det sørligste Skåne. Det faller riktignok ikke så ofte, men når det faller kan det komme mye, og med driver på 50-200cm der det er litt le.
Låve kan innebære både det ene og det andre i hvordan det brukes og dermed hvilke eventuelle belastninger som kan forekomme. Skal det så være nettopp en enkel uoppvarmet bygning så vil den være utsatt for treskadeinsekter. Ønsker man å bygge en robust bygning som skal stå i >100 år bør man ta høyde for fukt og treskadeinsekter som svekker rammen, samt også vinden i de hyppige stormene. Da er den gamle tidens mer kvadratiske virke med mye kjerne betydelig mer formålstjenlig.
Antar 9.6 er lengde og 6.6 er bredde?Z zingo skrev:
Har du tenkt å ha stolper eller bærende vegger innvendig, eller skal det være et eneste stort rom?
Fribærende fagverkstakstoler har ingen problemer med spennvidden.
Veggregler på 45 x 95, (med sideavstivning slik som f.eks kortlinger), bjelkelag på 45 x 145, (antar jeg da at du mener stående på høykant som avstivning av toppsvillen?), og takstoler på 45 x 170, (antar jeg da menes være målet på høyribben på en fagverkstakstol?) høres da litt mer rimelig ut.
Jeg er dog ikke en konstruktør så kan ikke si med sikkerhet hva som er ok rent styrkemessig og/eller oppfyller ev byggeregler.
Sideavstivninger mot vindlaster er vesentlig. Typ diagonalt avstivere. Typeeksempel er bindingsverkhusets tømmerkonstruksjon med skråstivere i hjørnene. Trengs også i taket.
Skal det være åpninger i veggene som er bredere enn ca 120 cm?
(Spesielt på langsidene der takstolene laster med cc 120 cm.)
Avhengig av bredde så kanskje 145x45 ikke er tilstrekkelig.
Ikke så mye å spare på, hold deg til vedtatte mål for en problemfri bygging.
Her finner du det du trenger å vite for å slippe å gjette.
https://www.traguiden.se/konstrukti...akstol-taklutning-12-27/?previousState=010100
Her finner du det du trenger å vite for å slippe å gjette.
https://www.traguiden.se/konstrukti...akstol-taklutning-12-27/?previousState=010100
Takk.TorpAnders skrev:
Den siden har jeg studert og har kontroll på hvordan takstolene skal dimensjoneres.
Det jeg lurer mest på er hvordan de stående veggsvillene skal dimensjoneres. Forslaget er altså 45 x 145.
Lengde: 9,6 og bredde 6,6. Et eneste stort rom. Ingen åpning større enn 120, men dog en slik.
Du har ikke nevnt hvordan veggene skal utføres, bordkledning, rupanel, annet. dvs hvordan vil stenderne bli stabilisert i alle retninger? En 45 mm stender er veldig svak i "sideveis" hvis den ikke stabiliseres i øvrig konstruksjon.Z zingo skrev:
Nåvel, her kommer mine 5 cent..
Ditt tak i sone 2 kan utsettes for 12 tonn ish i snølast eller 120 kN.
Hvis du har 38 veggstendere jevnt fordelt kan man kanskje si 3 kN/stender?
Så kommer takets egenvekt og "sunt bondevett" marginer.. jeg ville nok gjette på at minst 6 kN/stender er fornuftig å ta utgangspunkt i.
Altså ca. 600 kg per søyle/stender
45x120 klarer teoretisk å bære 3,2 tonn hvis stenderen er stabilisert på riktig måte av øvrige materialer i veggene.
Men kun 45 mm virke av moderne sort kan raskt gjøre det til en kortlivet historie.
Hvis du bruker dobbel 45 x 95 C 24 virke og limskrur stenderne (95x95), så bør det fungere.
Selvfølgelig er klassiske firskjæringer 145x145 med kjerne å foretrekke, i hvert fall i hjørnene og et par per vegg.
OBS jeg er ikke noen byggnadskonstruktør eller beregningsingeniør så ta det for hva det er.
Hvilke rare dimensjoner du foreslår @torparanders. Hvis jeg sager en firkantsøyle får den den tradisjonelle dimensjonen 6"x6" og kjøper man den på Beijer er den 150x150mm. Hvis jeg limskrur et par 45x95 til en stolpe blir den 90X95.
Til TS: 45x95 som veggregel rekker sikkert om du har plate materiale på stenderverket eller monterer diagonaler av tre eller stålbånd.
F fribygg skrev: