Jeg har tenkt å bygge en trapp i hytta med en rektangulær stålprofil som base og deretter ha trinnene i tre. Det jeg lurer på er hvor lav stålprofil jeg kan komme unna med uten at trappen risikerer å bli ustø?
Jeg vil ha så mye fri høyde under trappen som mulig, ellers risikerer man å slå hodet i stålprofilen når man passerer under den. Jeg har derfor sett på profiler i dimensjon 150x100x5mm (som ser ut til å være det groveste man enkelt kan finne) og montere den liggende. Kunne det også fungere med f.eks. 120x80x5mm eller 120x60x6mm, tror dere? Hva er rimelig?
Trappen er ganske bratt, ca 45 graders helling, med 85 cm brede trinn. Lengden på trappehullet er ca 270 cm og stålprofilens lengde blir totalt ca 360 cm.
Jeg vil ha så mye fri høyde under trappen som mulig, ellers risikerer man å slå hodet i stålprofilen når man passerer under den. Jeg har derfor sett på profiler i dimensjon 150x100x5mm (som ser ut til å være det groveste man enkelt kan finne) og montere den liggende. Kunne det også fungere med f.eks. 120x80x5mm eller 120x60x6mm, tror dere? Hva er rimelig?
Trappen er ganske bratt, ca 45 graders helling, med 85 cm brede trinn. Lengden på trappehullet er ca 270 cm og stålprofilens lengde blir totalt ca 360 cm.
Min følelse er at det som risikerer å føles mest ustabilt er om man stiller seg lengst ut på siden på et av de midterste trinnene og gynger. Spørsmålet er bare hvordan man gjør for å regne på sånt?
Jeg har min gamle "Tabeller i teknologi" med diverse tabeller og formler for ulike bjelker og lasttilfeller, men riktig hvordan man kan regne på dette scenariet klurer jeg ikke ut. Det var altfor mange år siden man holdt på med sånt.
Er det noen som har noen tips på hvordan man kan gjøre en grov overslagsberegning for å finne ut rimelig bjelkedimensjon hadde jeg vært meget takknemlig!
Jeg har min gamle "Tabeller i teknologi" med diverse tabeller og formler for ulike bjelker og lasttilfeller, men riktig hvordan man kan regne på dette scenariet klurer jeg ikke ut. Det var altfor mange år siden man holdt på med sånt.
Er det noen som har noen tips på hvordan man kan gjøre en grov overslagsberegning for å finne ut rimelig bjelkedimensjon hadde jeg vært meget takknemlig!
Allvitende
· Västra Götaland
· 12 292 innlegg
Tenker du å ha bjelken og sage ut hakk eller sveise på hakk for trinnene?
Den første bjelken er naturligvis best, men jeg tror det viktige er å få til en skikkelig god innfesting av bjelken samt stabile trinn.
Den første bjelken er naturligvis best, men jeg tror det viktige er å få til en skikkelig god innfesting av bjelken samt stabile trinn.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Spørsmålet rommer mange interessante design- og produksjonsproblemer. Det største problemet synes jeg er hvordan du skal gå frem for å lage stålprofilens buede del. Skal du sveise sammen deler av samme profil? Selv ville jeg nok ha laget bjelken i tre med en egenhendig limtredesign hvor jeg bøyer de ulike elementene før liming. Alternativet er å la bjelken bestå av to seksjoner i rett vinkel som hviler på en søyle i svingen. Plantrinnene kan ta opp svingen på den måten du har tegnet.
Fra et styrkeperspektiv er det to separate spørsmål, dimensjonering av bjelken samt innfesting og dimensjonering av plantrinnene. Plantrinnene trenger man nok ikke å regne på. Uavhengig av treslag tror jeg det dreier seg om ca 45 mm tykke trinn. Hovedbelastningen vil nok være i midten. Når det gjelder midtbjelken bør det dimensjonerende lastfallet være at en voksen person står midt på trappen og at man forutsetter at nedbøyningen ikke får være mer enn 1/300 av trappeløpets lengde. For enkelhets skyld synes jeg man kan regne med et rett trappeløp. Maks nedbøyning blir da 1,2 cm. Siden trappen skal ha 45° helling dividerer man alle laster med kvadratroten av to for å finne lasten som virker vinkelrett mot bjelken. Egenvekten er høyst 50 kg/m. Ifølge mitt raske overslag kunne du klare deg med 70x70 med 5 mm godstykkelse. Med andre ord, dette er mer et designspørsmål enn et styrkespørsmål.
Fra et styrkeperspektiv er det to separate spørsmål, dimensjonering av bjelken samt innfesting og dimensjonering av plantrinnene. Plantrinnene trenger man nok ikke å regne på. Uavhengig av treslag tror jeg det dreier seg om ca 45 mm tykke trinn. Hovedbelastningen vil nok være i midten. Når det gjelder midtbjelken bør det dimensjonerende lastfallet være at en voksen person står midt på trappen og at man forutsetter at nedbøyningen ikke får være mer enn 1/300 av trappeløpets lengde. For enkelhets skyld synes jeg man kan regne med et rett trappeløp. Maks nedbøyning blir da 1,2 cm. Siden trappen skal ha 45° helling dividerer man alle laster med kvadratroten av to for å finne lasten som virker vinkelrett mot bjelken. Egenvekten er høyst 50 kg/m. Ifølge mitt raske overslag kunne du klare deg med 70x70 med 5 mm godstykkelse. Med andre ord, dette er mer et designspørsmål enn et styrkespørsmål.
Som de andre har skrevet, handler det mye om design og også at den skal se stabil ut rent estetisk. Jeg ville aldri i livet ha laget den i vkr 70x70, selv om det kanskje kunne fungert. Hva tror du en potensiell kjøper i fremtiden ville tenke når han ser det..?
Så videre med ditt problem, er det nok som du sier at den sannsynligvis ikke er så rotasjonsstiv. Det risikerer å dra ubehagelig i sveisingen, avhengig av hvordan du har tenkt å produsere.
Men plasser en søyle ned i bakken ved trinn 5, for eksempel, så får du med en gang en mye sterkere trapp.
Så videre med ditt problem, er det nok som du sier at den sannsynligvis ikke er så rotasjonsstiv. Det risikerer å dra ubehagelig i sveisingen, avhengig av hvordan du har tenkt å produsere.
Men plasser en søyle ned i bakken ved trinn 5, for eksempel, så får du med en gang en mye sterkere trapp.
Jeg har ikke tenkt å lage noen utskjæringer i bjelken for trappetrinnene, men det blir sveisede eller eventuelt skrudde konsoller som jeg har som innfesting for trappetrinnene. Disse kunne man gjøre ganske brede, kanskje 50 cm, slik at trinnene får en bred og bra innfesting.
Akkurat som dere sier, har jeg også tenkt å ha en støtte i nederste enden av den rette bjelken. Det er sannsynligvis der nesten all last overføres til gulvet. Hvordan jeg skal lage den buede delen har jeg ikke planlagt enda, men mest sannsynlig vil den bestå av 1-3 sammenføyde rette deler i stedet for å være fullstendig rundet.
Hvis du tror at 70x70x5mm er tilstrekkelig, ville jeg nok valgt en 120x80x5mm uansett. Jeg har ikke noe problem med at den blir bredere. Det kan bare gjøre at det ser mer stabilt ut også. Hadde man kunnet vite litt mer sikkert at for eksempel en 120x60x5 også hadde vært nok, hadde det jo vært bra, men heller for grovt enn at det risikerer å bli ustødig.
Hvordan er det med rotasjonskraften hvis man belaster et trinn så skjevt som mulig? Finnes det noen måte å overslagsberegne hvor mye for eksempel en 70x70x5 vrir seg i verste fall? Eller kanskje det ikke er noe å bekymre seg for?
Tusen takk for hjelpen så langt. Da kan jeg gå videre med å fundere på hvordan jeg løser den nederste delen.
Akkurat som dere sier, har jeg også tenkt å ha en støtte i nederste enden av den rette bjelken. Det er sannsynligvis der nesten all last overføres til gulvet. Hvordan jeg skal lage den buede delen har jeg ikke planlagt enda, men mest sannsynlig vil den bestå av 1-3 sammenføyde rette deler i stedet for å være fullstendig rundet.
Hvis du tror at 70x70x5mm er tilstrekkelig, ville jeg nok valgt en 120x80x5mm uansett. Jeg har ikke noe problem med at den blir bredere. Det kan bare gjøre at det ser mer stabilt ut også. Hadde man kunnet vite litt mer sikkert at for eksempel en 120x60x5 også hadde vært nok, hadde det jo vært bra, men heller for grovt enn at det risikerer å bli ustødig.
Hvordan er det med rotasjonskraften hvis man belaster et trinn så skjevt som mulig? Finnes det noen måte å overslagsberegne hvor mye for eksempel en 70x70x5 vrir seg i verste fall? Eller kanskje det ikke er noe å bekymre seg for?
Tusen takk for hjelpen så langt. Da kan jeg gå videre med å fundere på hvordan jeg løser den nederste delen.
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Ikke spar på stivheten på drageren. Trappen vil garantert være svaiende med en 70x70 drager.. Lukkede profiler er vridningsstive, så det er fordelaktig, men viktig er festingen oppe og nede med tanke på vridningen. I EKS 10 står det hvilke laster trappen skal dimensjoneres for, 200kg/m2 eller en punktlast på 2kN, disse lastene er i tillegg til egenvekten av trappen. Det beste og peneste er å sveise sammen en egen liten kassedrager av fire plater, plater er lette å bøye. Jeg ville nok også laget trinnene av plate og deretter kle inn trinnene med det tiltenkte overflatematerialet, da kan du få tynne og fine trinn 
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Da må man virkelig være flink til å sveise. Om vi er enige om at det estetiske er viktigst, har jeg vanskelig for å se hvordan en hjemmesveiset bærebjelke kunne oppfylle selv lavt stilte krav i denne henseende. Det er flere grunner til å unngå stål, først og fremst vekten på konstruksjonen. En kraftig stålbjelke med påsveisede trinnfester og trinn vil veie flere hundre kilo, noe som kan være ganske vanskelig å håndtere i et trangt rom. Derimot er jeg enig i at man skal overdimensjonere bjelken uavhengig av material. Det ser alltid penere ut. Men det er bra å vite hvor minimumsgrensen går.
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Jeg har konstruert flere avanserte ståltrapper for noen av Sveriges ledende arkitekter, kan dessverre ikke si at de har lave krav når det kommer til estetikk Jo tyngre trapper desto bedre hvis man er bekymret for svai. Tommel opp for en fin trapp forresten
Jo tyngre trapper desto bedre hvis man er bekymret for svai. Tommel opp for en fin trapp forresten
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Det var aldri min hensikt å forringe bossespecials kunnskaper om trappekonstruksjon. Ideen med å lage en kassebjelke av sammensveiset plate er meget kreativ om man vil lage en dobbeltkrummet konstruksjon. Det forutsetter imidlertid at man kan bruke et sveiseselskap med kompetanse og riktig utstyr. Og at man kan levere en brukbar tegning, noe som stiller visse krav til kunnskaper i geometri. Har man tilgang til et godt 3-D program, letter det vesentlig.
Jeg har selv tegnet ganske mange trapper med vekt på design og funksjon. epkjojas trapp ser elegant ut, men har visse mangler når det gjelder funksjonen, som jeg synes han skal vurdere. 1) Veldig unge og veldig gamle personer liker ikke trapper uten opptrinn. Med opptrinn som skrus og limes i inntrinnene blir konstruksjonen stivere og inntrinnene kan gis mindre dimensjoner. 2) For at en trapp skal oppfattes som behagelig å gå i, bør man følge den såkalte trappeformelen. Den sier at 2 x opptrinnshøyden + inntrinnsdybden skal være 60 - 63 cm målt i ganglinjen. Det finnes ingen opplysning om den aktuelle etasjehøyden, men i et fritidshus er den normalt 250 cm. Med 14 opptrinn blir opptrinnshøyden 17,9 cm. 13 inntrinn på 270 cm blir 20,8 cm per trinn. 2x17,9 + 20,8 blir 56,6. En slik trapp er ikke behagelig å gå i. Man må eksperimentere med antall trinn for å finne den beste løsningen. 3) Rekkverk er viktig for mange, både unge og gamle.
Jeg har selv tegnet ganske mange trapper med vekt på design og funksjon. epkjojas trapp ser elegant ut, men har visse mangler når det gjelder funksjonen, som jeg synes han skal vurdere. 1) Veldig unge og veldig gamle personer liker ikke trapper uten opptrinn. Med opptrinn som skrus og limes i inntrinnene blir konstruksjonen stivere og inntrinnene kan gis mindre dimensjoner. 2) For at en trapp skal oppfattes som behagelig å gå i, bør man følge den såkalte trappeformelen. Den sier at 2 x opptrinnshøyden + inntrinnsdybden skal være 60 - 63 cm målt i ganglinjen. Det finnes ingen opplysning om den aktuelle etasjehøyden, men i et fritidshus er den normalt 250 cm. Med 14 opptrinn blir opptrinnshøyden 17,9 cm. 13 inntrinn på 270 cm blir 20,8 cm per trinn. 2x17,9 + 20,8 blir 56,6. En slik trapp er ikke behagelig å gå i. Man må eksperimentere med antall trinn for å finne den beste løsningen. 3) Rekkverk er viktig for mange, både unge og gamle.
Avstanden fra gulv til gulv er 264 cm så jeg har kommet frem til at det blir best med 13 trinn. Da blir trinnhøyden 203 mm, trinnedybden 218 mm og trappeformelen 624 mm. Det er den eneste måten å oppfylle trappeformelen med de gitte målene.
Rekkverk må jeg ha, i hvert fall på den ene siden. Opptrinn vil jeg forsøke å slippe selv om jeg kan innse fordelen med dem for stivhetens skyld. Trappen vil være midt i huset, og jeg vil forsøke å få den så "gjennomsiktig" som mulig.
Veldig bra synspunkter! Jeg tar dem i betraktning.
Rekkverk må jeg ha, i hvert fall på den ene siden. Opptrinn vil jeg forsøke å slippe selv om jeg kan innse fordelen med dem for stivhetens skyld. Trappen vil være midt i huset, og jeg vil forsøke å få den så "gjennomsiktig" som mulig.
Veldig bra synspunkter! Jeg tar dem i betraktning.
Medlem
· Blekinge
· 12 227 innlegg
Bæreevnen klarer du lett med 120 mm på høyden. Vanskeligere er det at trappen ikke vipper sideveis, dvs. når noen står på ytterkanten. En mulighet er å ha en tilsvarende støtte på innerveggen eller i innerveggen og en kraftig planke som tåler en del overheng. Eller må du bygge en trapez under hvert trinn som støtter mot midtbjelken.