Her kommer noe for alle eksperter:
Dampbrems under gulvet, på bjelkelaget ved åpen søylefundament, ja eller nei og hvorfor/ikke?
Jeg bygger fritidshus med åpen søylefundament. Innenfor isolasjonen i vegger og tak har jeg satt Bison Dampbrems.
Gulvet er bygget opp ut fra:
4,5 fibersementplate
220 MU/bjelkelag
Dampbrems
28 furugulv, skrudd.
Når vi har kommet til å legge dampbrems og gulv så nøler jeg. Er det passende med dampbrems under gulvet? Skal jeg avstå det helt?
I badet f.eks. så må vi avstå da vi skal skruelim spon.
Er det noen som har noen smarte poeng eller erfaringer? Fordeler/ulemper?
Det føles som om risikoen for å få ned fukt i bjelkelaget på grunn av inneluften er liten, eller? Men hvordan er det med eventuell jordfuktighet oppover gjennom gulvet? Den vil man verken ha inn eller låse inne i bjelkelaget, derfor kan dampbrems kanskje være passende.
Hjelp en rådvill!
Dampbrems under gulvet, på bjelkelaget ved åpen søylefundament, ja eller nei og hvorfor/ikke?
Jeg bygger fritidshus med åpen søylefundament. Innenfor isolasjonen i vegger og tak har jeg satt Bison Dampbrems.
Gulvet er bygget opp ut fra:
4,5 fibersementplate
220 MU/bjelkelag
Dampbrems
28 furugulv, skrudd.
Når vi har kommet til å legge dampbrems og gulv så nøler jeg. Er det passende med dampbrems under gulvet? Skal jeg avstå det helt?
I badet f.eks. så må vi avstå da vi skal skruelim spon.
Er det noen som har noen smarte poeng eller erfaringer? Fordeler/ulemper?
Det føles som om risikoen for å få ned fukt i bjelkelaget på grunn av inneluften er liten, eller? Men hvordan er det med eventuell jordfuktighet oppover gjennom gulvet? Den vil man verken ha inn eller låse inne i bjelkelaget, derfor kan dampbrems kanskje være passende.
Hjelp en rådvill!
Medlem
· Västra Götaland
· 185 innlegg
Jeg tror ikke at det er noen risiko med å legge en dampsperre mot gulvet slik du beskriver (på varme siden). Derimot er jeg ikke sikker på at det er nødvendig. Generelt sett tror jeg man kan si at jo høyere opp i bygningen desto viktigere er dampsperren, da du har høyere lufttrykksforskjell høyere opp (altså minst viktig mot gulv).
Derimot så er det jo bra å sørge for at bygningen er så lufttett som mulig. Der bidrar selvfølgelig en dampsperre. Men vil man sørge for å ha varme gulv så bør det jo være bedre å tette lenger ut i konstruksjonen (dog med noe diffusjonsåpent materiale).
Derimot så er det jo bra å sørge for at bygningen er så lufttett som mulig. Der bidrar selvfølgelig en dampsperre. Men vil man sørge for å ha varme gulv så bør det jo være bedre å tette lenger ut i konstruksjonen (dog med noe diffusjonsåpent materiale).
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Noen form for diff.sperre bør man ha mot en åpen plintgrunn, det er omtrent samme forutsetninger som for en yttervegg. Dog er det ikke det letteste å få inn denne i gulvkonstruksjonen uten å perforere den med masse skruehull. Diff.sperrens funksjon sammenlignet med en vanlig vindsperre er at den forhindrer diffusjon gjennom konstruksjonen, hvis drivkraft avhenger av forskjellen i dampholdighet over konstruksjonen. Det de har til felles er at de hindrer konveksjon gjennom konstruksjonen hvis drivkraft er forskjellen i lufttrykk.
Marken er ikke vannmettet, men heller ganske godt drenert selv om den noen steder er rik på leire. Det er siltig morene generelt. Under huset har jeg lagt aldringsbestandig plast og dekket med 10-20 cm 8-16. Plinthøyden over bakken er ca 40 cm. Fibercementplatene anses generelt å være diffusjonsåpne som jeg har forstått det, så utelater jeg dampsperren (noe jeg må gjøre på badet) har jeg ingen egentlig diffusjonssperre i bjelkelaget.
Egentlig er jeg ikke redd for at det skal være noe større problem uansett hvordan jeg gjør det, men på den andre siden er jeg ikke ekspert på området, så jeg er veldig takknemlig for alle tanker og ideer.
Egentlig er jeg ikke redd for at det skal være noe større problem uansett hvordan jeg gjør det, men på den andre siden er jeg ikke ekspert på området, så jeg er veldig takknemlig for alle tanker og ideer.
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Nå tror jeg iof ikke man hadde 220MU for 1200 år siden
På badet har du tetningssjiktet så der har du allerede en fuktsperre. Likestiller du gulvet på badet med en yttervegg på badet, så har man en dampbrems i ytterveggen, dette for å unngå at materiale havner mellom to damptette sjikt. Så du kan fortsette med dampbremsen i gulvet på badet, samt bytte ut sponplaten med kryssfiner. Det er imidlertid veldig viktig at undersiden av bjelkelaget er helt lufttett.
På badet har du tetningssjiktet så der har du allerede en fuktsperre. Likestiller du gulvet på badet med en yttervegg på badet, så har man en dampbrems i ytterveggen, dette for å unngå at materiale havner mellom to damptette sjikt. Så du kan fortsette med dampbremsen i gulvet på badet, samt bytte ut sponplaten med kryssfiner. Det er imidlertid veldig viktig at undersiden av bjelkelaget er helt lufttett.
Undersiden er nok lufttett, alle skjøter er teipet og tettet rundt tilkoblingen til pilarene. Men det er ikke damptett antar jeg.B bossespecial skrev:
Er kryssfiner i gulvet på badet å anbefale? Bør ikke det også skrulimmes slik jeg har tenkt med fuktbestandig spon? Da blir det fortsatt vanskelig med nettopp dampbrems der, men ellers i huset høres det ut som en god idé å fortsette med dampbremsen.
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Det ytre laget skal ikke være damptett, bare vindtett. Kryssfiner er mer fuktbestandig enn spon selv om man velger en mer fuktbestandig sponplate.