Bytte del av etasjeskiller

[justusandersson]

Korte bjelker har viss innvirkning på svikten ved å fordele deler av en punktlast til tilstøtende bjelker. Bjelkelagets totale bæreevne påvirkes ikke i det hele tatt av korte bjelker. En 4,5 meter lang bjelke med dimensjonen 70x160 mm får en nedbøyning på 7 mm om en 100 kg person stiller seg på midten. Hvis man ved hjelp av korte bjelker kan fordele ut 25 kg til nærliggende bjelker, blir nedbøyningen i stedet 5,3 mm. Alt forutsatt at det dreier seg om C 24 klassifisert trelast eller tilsvarende. Det skal sammenlignes med 1,5 mm som er det aktuelle sviktkravet. Det er riktignok en ganske ny regel, men den er forskningsbasert og har et visst belegg for seg.

 

[johan_p]

Tråden du refererer til handler jo mest om krysskolvning.
Det er viktig at man holder fra hverandre begrepene. Kortling er IKKE det samme som krysskolvning.

Stickan

Nei, ikke det samme men essensen av tråden ser ut til å være at det er direkte sammenlignbare i forhold til hva de oppnår.

 

[johan_p]

Kortlinger har viss påvirkning på svikten ved å fordele deler av en punktlast til tilgrensende bjelker. Bjelkelagets totale bæreevne påvirkes ikke i det hele tatt av kortlinger. En 4,5 meter lang bjelke med dimensjonen 70x160 mm får en nedbøying på 7 mm hvis en 100 kg person stiller seg på midten. Hvis man ved hjelp av kortlinger kan fordele ut 25 kg til tilgrensende bjelker, blir nedbøyingen i stedet 5,3 mm. Alt under forutsetning av at det dreier seg om C 24 klassifisert treverk eller tilsvarende. Det skal sammenlignes med 1,5 mm som er det aktuelle sviktkravet. Det er riktig nok en ganske ny regel, men den er forskningsbasert og har et visst grunnlag for seg.

Bra svar, takk!
Du virker å ha peiling på emnet, kan jeg spørre hvordan det forholder seg hvis man bytter ut for eksempel 1m av disse 4,5m til 45x160. Vil nedbøyingen bli som om hele bjelken består av 45x160, eller vil et visst ekstra støtte oppnås da svekkelsen med den spinklere bjelken skjer i en av endene? Jeg gjetter på det siste, men kanskje jeg tenker litt feil her.

 

[justusandersson]

En bjelke som ligger fritt på to vegger, og som blir belastet med en jevnt fordelt last, blir utsatt for to typer av krefter. Dels for en vertikal last i hver ende som er halvparten av den samlede lasten på bjelken (en skjærkraft), dels for et nedadrettet moment som er størst på bjelkens midt. Tegner man opp en kurve som beskriver momentets størrelse, blir den bueformet. For å tåle skjærkreftene kreves en viss minste mengde gods i bjelkens ende. For å tåle momentet kreves først og fremst en viss konstruksjonshøyde på bjelken, mest på midten og avtagende mot sidene. I andre materialer enn vanlig konstruksjonsvirke, f.eks. stål og limtre, hender det at man gjør bjelken bueformet for å spare materiale. Problemet med vanlig tre er dets fiberstruktur som gjør at det lett sprekker når man har saget skrått mot fibrene.

En lang utlegning for å forklare at det teoretisk går an å ha mindre materialmengde mot bjelkens ender, men at det er vanskelig å få det til å holde.