Lang historie kort (se tidligere tråd fra september). Firmaet for baderomsrenovering i mammas hus laget store uttak i bjelkelaget, med tvilsom forsterkning etterpå.
For noen uker siden da de avrettet gulvet, oppdaget jeg at det var tykkere på den ene siden enn den andre. Gulvhellingen i baderommet virket dog riktig.
Jeg tok et vater på 180 cm og målte rett utenfor baderommet, og da skilte det kanskje 3-4 mm på 180 cm. Når jeg målte fra det andre opplegget fikk jeg lignende resultater. Det er ca 3,6 m mellom oppleggene, og over samme bjelkelag som baderommet ligger også kjøkkenet.
En konstruktør hyret av prosjektlederen gjorde en beregning som sa at bæreevnen var ok (dette ble gjort før jeg oppdaget avrettingsmassen). Han ignorert dog helt informasjonen om avstanden mellom oppleggene, og at kjøkkenet er over de samme bjelkene. Han regnet kun på baderommets bredde og en standardvekt. Er det slik man pleier å gjøre?
Nå i dag oppdaget moren min at terskelen til baderommet differerte, akkurat som avrettingsmassen. Da sjekket hun innertaket nede under baderommet, og oppdaget at takplatene begynte å separere seg i skjøtene. Hun fikk også samme resultat som jeg fikk i overetasjen da hun målte med vateret mot innertaket. Det virker altså som om bjelkene har sunket litt, men hvor mye kan det differere uten at det er et problem?
Måler vi et stykke inn i huset bort fra baderommet der bjelkelagene er urørte, så er det helt rett. Det var ingen helling på det gamle baderommet heller.
For noen uker siden da de avrettet gulvet, oppdaget jeg at det var tykkere på den ene siden enn den andre. Gulvhellingen i baderommet virket dog riktig.
Jeg tok et vater på 180 cm og målte rett utenfor baderommet, og da skilte det kanskje 3-4 mm på 180 cm. Når jeg målte fra det andre opplegget fikk jeg lignende resultater. Det er ca 3,6 m mellom oppleggene, og over samme bjelkelag som baderommet ligger også kjøkkenet.
En konstruktør hyret av prosjektlederen gjorde en beregning som sa at bæreevnen var ok (dette ble gjort før jeg oppdaget avrettingsmassen). Han ignorert dog helt informasjonen om avstanden mellom oppleggene, og at kjøkkenet er over de samme bjelkene. Han regnet kun på baderommets bredde og en standardvekt. Er det slik man pleier å gjøre?
Nå i dag oppdaget moren min at terskelen til baderommet differerte, akkurat som avrettingsmassen. Da sjekket hun innertaket nede under baderommet, og oppdaget at takplatene begynte å separere seg i skjøtene. Hun fikk også samme resultat som jeg fikk i overetasjen da hun målte med vateret mot innertaket. Det virker altså som om bjelkene har sunket litt, men hvor mye kan det differere uten at det er et problem?
Måler vi et stykke inn i huset bort fra baderommet der bjelkelagene er urørte, så er det helt rett. Det var ingen helling på det gamle baderommet heller.
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Dessverre ser det ofte slik ut etter nye røropplegg, og fra et bærings-/funksjonssynspunkt ser det ikke bra ut. Det ser også ut til å være litt bredere mellom bjelkene enn "normalt". På spørsmålet ditt angående konstruktøren, er det feil hvis han bare har beregnet badets bredde, med mindre bjelkene har denne lengden mellom støttene. Det du kan gjøre er å be om å få beregningen. På kort sikt er det sikkert ingen problemer (kanskje litt økt svai i gulvet), men på litt lengre sikt vil bjelkelaget deformeres ytterligere på grunn av krypning, og da kan for eksempel fliser løsne eller fuger sprekke.
Ja det er jo det vi er litt bekymret for også...B bossespecial skrev:Dessverre ser det ofte slik ut etter nye røropplegg og fra bæreevne-/funksjonssynspunkt ser det ikke bra ut. Det ser også ut til å være litt bredere mellom stenderne enn "normalt". På ditt spørsmål angående konstruktøren er det feil hvis han bare har regnet på badets bredde om ikke bjelkene har denne lengde mellom støttene. Det du kan gjøre er å be om å få beregningen.
Kortsiktig er det sikkert ingen problemer (kanskje litt økt svai i gulvet), men på litt lengre sikt, vil bjelkelaget deformeres ytterligere på grunn av krypning og da kan for eksempel fliser løsne eller fuger sprekke.
Her er konstruksjonsberegningen. Kan ikke se at han har tatt med uttakene eller om forsterkningen de gjorde var ok, men jeg har ingen peiling på hvordan man leser en konstruksjonsberegning.
Han har ikke vært på stedet i huset, bare fått tall fra prosjektlederen. Når jeg stilte spørsmål ved hvilke tall han hadde fått fikk jeg bare et snobbete svar tilbake som ikke svarte på spørsmålet...
Gjør-det-selv-bygger
· Arvika
· 1 527 innlegg
Ut fra denne beregningen er den helt feil og ser ikke ut til å gjelde dette badet. Feil spennvidde (om det nå ikke finnes opplag under baderomsveggene), ut fra bildene ser det ut til å være feil cc samt dimensjon, og ingen utsparinger eller hull finnes med i beregningen.Lity skrev:
Ja det er jo det vi er litt bekymret for også...
Her er konstruksjonsberegningen. Kan ikke se at han har tatt med utsparingene eller hvorvidt forsterkningen de gjorde var ok, men jeg har ingen anelse om hvordan man leser en konstruksjonsberegning.
Han har ikke vært på stedet i huset, men bare fått tall av prosjektlederen. Da jeg spurte hvilke tall han hadde fått, fikk jeg bare et snobbete svar tilbake som ikke svarte på spørsmålet...
Nemlig, ikke sant? Nei, det er en kjellerstue under, som er minst 1m lengre enn badet. Opplag finnes langs den høyre langsiden av badet (en betong-/teglvegg under), og neste opplag langs venstre langsiden er ved ytterveggen, som er ca. 2,3 m fra den venstre langsiden av badet. Til venstre for badet er kjøkkenet. Kjøkkenet er U-formet og belaster akkurat de samme bjelkene som badet.B bossespecial skrev:
De brukte eps-sement for å "forsterke" utsparingene, i stedet for 22mm sponplate. Den ble feilaktig påført og ble i prinsippet lagt direkte på taket i kjelleren, og han plastet ikke inn før, så det har rent ut sementvæske (vann, sement og lim typ) langs taket og dryppet ned i kjellerstua. Sannsynligvis er den ikke korrekt blandet heller, for den smuldret typ bare opp når man skrapte på den. Ifølge eps-selskapene er det ikke greit som et alternativ til å forsterke utsparing. Den er jo egentlig en erstatning til sponplaten. Isolasjon og stabilitet i sideveis retning kan den bidra med derimot, men det var ikke det som var problemet heller...
De alvorligste uttakene var på de to innerste bjelkene. Det innerst var 14cm i høyden og ca. 20cm bredt. Det andre var 8cm i høyden og 16cm bredt, pluss feilaktige uttak for vannrør på samme bjelke. Bjelkene er 220mm høye, så det stemmer ihvertfall i beregningen...
Det er cc60 (cm) mellom bjelkene, og de er litt kraftigere enn dagens på 70x220. Men likevel... De har nok ikke satt inn solide bjelker bare for moro skyld.B bossespecial skrev:
Klikk her for å svare




