Ytterveggene på huset mitt fra tidlig 1900-tall er i dag bygget opp som følger (innenfra og ut):
1. Treetex
2. 4" plankestamme
3. Vindpapp av denne typen
4. Gammel slitt panel
5. Nåværende panel
Ingen luftspalte.
Den ytterste panelen er dårlig og trenger å byttes. I forbindelse med det tenkte jeg sette opp ny vindpapp (direkte mot plankene), regle opp med horisontale 45mm-regler, etterisolere 45 mm, på med enda et lag vindpapp, minimal spiklekter (10-12mm), og så ny panel. Jeg vil at det skal bygge så lite som mulig, for ikke å rote til husets proporsjoner.
Min plan er å senere gjøre om innvendige vegger, og da legge på ytterligere minst 45 mm isolasjon på innsiden.
Mine spørsmål:
1. Er planen min fornuftig?
2. Er det unødvendig med det første laget vindpapp (direkte mot plankene)? Kan jeg ellers legge isolasjonen direkte mot plankene?
3. Regner med å bruke enten noen celluloseisolasjon, type iCell, eller billigere mineralull av noe slag. Hvor stor betydning har valget av isolasjon egentlig?
Ideelt sett skal den gamle panelen også ned. Dens isoleringsevne er marginal, men det er stor risiko for at kald luft kan finne veien inn mellom bordene, og da vil den ytre (nye) isoleringen ha liten effekt. I tillegg reduserer det tykkelsen på veggen så proporsjonene påvirkes mindre.
Vil man at huset skal se bra ut, må man flytte ut vinduer og dører i nivå med den nye fasaden.
Jeg synes ikke at etterisolering skal gjøres på innsiden. Da er det bedre å enten legge på tykkere på utsiden eller å bruke en mer høyisolert isolering (bedre lambda-verdi), slik som for eksempel vestkystplate.
I prinsippet kan det ikke bli for mange lag vindsperre. Jo flere, desto bedre/tettere/bedre vindbeskyttelse/mer robust mot skader. Vindsperre er et skjørt materiale.
Ideelt skal den gamle panelen ned også. Dens isoleringsevne er marginal, men det er stor risiko for at kald luft kan finne veien inn mellom bordene, og da får den ytre (nye) isoleringen liten effekt. Dessuten reduserer det tykkelsen på veggen så proporsjonene påvirkes mindre.
Vil man at huset skal se bra ut, må man flytte ut vinduer og dører i linje med den nye fasaden.
Jeg synes ikke tilleggsisolering skal gjøres på innsiden. Da er det bedre å enten legge på tykkere på utsiden eller ta mer høyisolerende isolasjon (bedre lambda-verdi) slik som f.eks. vestkystplate.
I prinsippet kan det ikke bli for mange lag vindsperre. Jo flere desto bedre/tettere/bedre vindbeskyttelse/robustere mot skader. Vindsperre er et skjørt materiale.
Det går å bruke mineralull.
Oldboy skrev:
Ideelt skal den gamle panelen ned også. Dens isoleringsevne er marginal, men det er stor risiko for at kald luft kan finne veien inn mellom bordene, og da får den ytre (nye) isoleringen liten effekt. Dessuten reduserer det tykkelsen på veggen så proporsjonene påvirkes mindre.
Vil man at huset skal se bra ut, må man flytte ut vinduer og dører i linje med den nye fasaden.
Jeg synes ikke tilleggsisolering skal gjøres på innsiden. Da er det bedre å enten legge på tykkere på utsiden eller ta mer høyisolerende isolasjon (bedre lambda-verdi) slik som f.eks. vestkystplate.
I prinsippet kan det ikke bli for mange lag vindsperre. Jo flere desto bedre/tettere/bedre vindbeskyttelse/robustere mot skader. Vindsperre er et skjørt materiale.
Det går å bruke mineralull.
Takk! Skal se på vestkystplaten.
Og ja, den gamle panelen skal også bort, jeg var nok litt uklar i mitt innlegg. Det kommer til å se ut som følger (innenfra):
1. Treetex (skal byttes ut senere når innervæggene gjøres om, eventuelt skal da også tilleggisoleres litt på innsiden også)
2. Plankestamme
3. Vindsperre
4. 45-regler med isolasjon
5. Liten spikerslekt for luftspalte
6. Ny panel
Men et annet spørsmål. Da det er stående panel så er spikerslekt og dermed også luftspalte horisontal. Men hvordan fungerer det med luftgjennomstrømning da, det blir jo mer eller mindre helt forseglet i endene/hjørnene. Hvordan løser man det?
Med vanlig isolasjon må vindsperren sitte på utsiden vet ikke hvordan vestkustskiven er men isover har en fasadeskive man får montere utenfor men jeg ville ikke gjort det om det var den eneste isolasjonen.
Jeg ville ikke isolert mer på innsiden enn det du har nå med tretexen da du da risikerer at varmen ikke orker tørke gjennom hele treet (dårlig forklart). Med det sagt er jeg egentlig ikke kunnskapsrik nok til å si noe om temaet men egentlig er ikke plank eller tømmer for den del så annerledes. Lufttett men ingen dampsperre på innsiden og moderat isolasjon på utsiden er utprøvd og bør også fungere for deg.
Har lest noen velskrevne innlegg om temaet (dog tømmer) av @heimlaga som du kanskje kan finne, han virker å ha mye mer virkelige erfaringer med temaet
Men et annet spørsmål. Da det er stående panel så er spiklekter og dermed også luftspalte horisontal. Men hvordan fungerer det med luftgjennomstrømning da, det blir jo mer eller mindre helt tett i endene/knutene. Hvordan løser man det?
Kommer litt an på hvilken type panel du skal ha.
En klassisk panel med tett spikrete bord og skjøtene dekket av lister, som ikke minst låvepanel, har jo sprekker mellom bordene hvor luft beveger seg (vertikalt). I tillegg pleier bordene å være mer eller mindre kuppede, noe som gjør at det blir små luftsprekker mellom panel og spiklekter. (Man vil ha trepanelet så tett som mulig, ellers kommer smågnagere inn og lager sveitserost av all isolasjon.)
Så, trepaneler er aldri særlig lufttette. Om man bare lar være å male med plastmaling så går det bra likevel.
Et tilsynelatende enkelt spørsmål kan bli ganske komplisert. Siden det sitter en asfaltpapp (type AC 350) på tømmerveggens utside bak den gamle panelen, kan man ikke uten videre sette en dampsperre på veggens innside, fordi man da lukker inne tømmeret mellom to mer eller mindre damptette sjikt. Dette var jo den vanlige løsningen før. En asfaltpapp på plankeveggens utside. Man kalte det for forhudningspapp. Det kan være verdt å merke seg at dampsperrer begynte å bli innført på 1960-tallet, fordi mineralullisoleringen (i regelvegger) tapte i evne på grunn av kondens.
Hvis du lar det innerste fasadepanelet sitte igjen, bør du sette en vindsperre utenpå en ny isolering for å optimere dens evne. Behovet for luftspalte bak det nye fasadepanelet avhenger hovedsakelig av hvordan det skal overflatebehandles. Slamfarge eller linolje krever ingen luftspalte, mens akrylatmaling (kriminelt etter min enkle oppfatning) gjør det.
Når man har en såpass tung vegg, bør man alltid tilleggsisolere på utsiden, ettersom man da øker forsinkelsesfaktoren. Man får på den måten mer varme for pengene. Steinull fungerer, men cellulose er best som isolasjonsmateriale. Ny panel ytterst krever en form for oppregling.
@justus
Er asfapapp/forhudningspapp virkelig damptett, eller nesten damptett? Jeg har for meg at den er vannavvisende men ikke damptett. Asfapapp liksom asfaboard brukes jo som vindpapp, også på hus med innvendig dampsperre.
Tenk også på den forhudningspapp, (lysebrun, ser altså ut som papp og føles som papp, i motsetning til den svarte asfapappen), som noen glassullvarianter er belagt med, enten på en side eller begge. Det ville vel ikke være bra om den var damptett? Som jeg har forstått det er den vindtett for å dempe luftbevegelser i isoleringen.
AC 350 (= asfaltimpregnert 350 g/m2 cellulosepapp), som var det TS refererte til, ble brukt som dampsperre på 60-tallet før plastfolien eksisterte. Den ville nok med dagens vokabular kalles for dampbrems. En annen kvalitet som har blitt brukt flittig som vindsperre er AC 150. Så fantes det oimpregnert förhydningspapp. Asfaboard, som var veldig populær en periode som utvendig vindtetting, hadde definitivt en viss damptetthet. Revetterte plankstammer hadde alltid en asfaltimpregnert og beskyttet (som en underlagspapp) papp mellom puss og planke. Det er vanskelig å finne pålitelige og sammenlignbare data på damptetthet. Lengst bak i Bygg bind II finnes en nyttig materialtabell. I Bygg bind I kan man lese mer om forskjellige typer papp. Alt som er impregnert med asfalt er i noen grad damptett. Det jeg har lært er at så lenge forskjellen i damptetthet mellom innside og utside er større enn en faktor fem, skal det ikke være noe problem. Jeg tror det finnes en referanse til det i en gammel utgave av BABS (betegnelsen på byggnormen frem til 1967).
Takk for alle svar. Da forstår jeg litt bedre. Jeg så på papp AC 150 men valgte bort den da 350 var bredere (færre skjøter) og kraftigere. Men da er jo spørsmålet hvilket som er å foretrekke: papp AC 350 direkte mot plankene, deretter isolasjon fulgt av et lag lik papp igjen (så å si damptett, dvs eventuell fukt/damp setter seg i innveggen+plankene), eller hoppe over det første laget med papp og bare bruke papp på utsiden av isolasjonen (før spikerslag/luftspalteslag)?
Jeg har også muligheten til å bytte min innkjøpte rull papp mot en AC 150 om det gjør saken bedre....
Jeg tror at ac350 er unødvendig tett hvis man ikke har noe tett (f.eks. byggfolie) på innsiden. Jeg tror mer på en moderne vindsperre ytterst og ingenting annet, da det blir den mest åpne løsningen. Ac350 har en sd-verdi (vanndampmotstand) på litt over 1 et sted, mens det finnes vindsperrer med så lite som 0.03. Om det egentlig endrer noe vet jeg ikke, men jeg ser ingen fordeler med papp.
Jeg forstår heller ikke hvilket formål en vindtett papp skulle ha mellom planker og isolasjon.
Jeg tror at ac350 er unødvendig tett om man ikke har noe tett (f.eks. byggfolie) på innsiden. Jeg tror mer på en moderne vindsperre ytterst og ikke noe annet, da det blir den mest åpne løsningen. Ac350 har en sd-verdi (damptetthet) på litt over 1 et sted, mens det finnes vindsperrer med så lite som 0.03. Om det egentlig endrer noe, vet jeg ikke, men jeg ser ingen fordeler med papp.
Jeg forstår heller ikke hvilket formål en vindsperre skulle ha mellom planker og isolasjon.
Men jeg antar at lavere damptetthet også gir lavere vindtetthet? Formålet med et ekstra lag vindsperre innenfor isolasjonen forstår ikke jeg heller egentlig, kan ikke svare på hvor jeg har fått det fra... Tenkte vel at det føltes rimelig å ikke legge isolasjonen direkte mot plankene, men noe imellom. Og at det blir ekstra vindsikkert. Men det er nok unødvendig. Jeg dropper det nok.
Ikke helt raskt og lett å finne verdier på dampgjennomtrengelighet (delta, m2/s) og dampmotstand (Z, [s/m]) for ulike byggematerialer, enda vanskeligere å finne sammenlignbare verdier. Men, etter litt googling og bladring i Fukthåndboken så får jeg fram tall som jeg anser duger for denne sammenligningen av materialenes relative dampmotstand.
Av mine eksempelberegninger i tabellen under fremgår det at vindsperrepapp (både AC350 & AC160) har en ubetydelig dampmotstand sammenlignet med samtlige øvrige lag i veggen (hver for seg). Den gamle tommelfingerregelen om at utsiden skal ha 5-10 ganger mindre dampmotstand enn innsiden oppfylles med god margin.
Et fortjenstfullt arbeid av @Oldboy! Jeg visste jo at massivt tre har en solid dampgjennomgangsmotstand, forsterket gjennom sin tykkelse i dette tilfellet. Men at AC 350 hadde så dårlig verdi var en overraskelse. Konklusjonen er at hvis plankeveggen er det eneste som finnes i utgangspunktet, dvs ingen gamle asfaltpappelag, så er den beste løsningen å sette vanlig vindsperre på isolasjonens utside men at det ikke blir noen katastrofe med AC 150 eller AC 350.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Oldboy skrev:
