Bæreevne aluminium L-bjelke

[Erik Lindroos]

Jeg tenker meg en løsning med den forsterkede bæreline på den ene siden og at du beholder bærelinen på den andre langsiden som den er nå. Bare en bæreline på hver langside og ingen i midten. I stedet skal alle bjelker som løper på tvers være kontinuerlige mellom bærelinene. Dimensjonen på dem ser ut til å være passende med høyden tatt i betraktning å sette den til 170 men kan trenge å dobles eller settes tettere enn cc600 for å få ok nedbøyning i tverrretningen.

Når jeg snakket om å skjære i bjelken, mente jeg ved produksjon hvis man velger en overhøydebjelke. Da tenkte jeg at man skjærer ut livet (den stående delen av bjelken) så den får en halvmåneform ubelastet og deretter sveiser flensen der. Dette som alternativ til å starte fra en rett ferdig bjelke som skal krummes.

Ser ingen større problemer med innfestinger på kortsiden? Stålbjelken kan integreres ved at man lager hull i den og så skrur i den ene bjelken, gjennom hullet i bjelken og inn i neste bjelke. Så fester man øvrig tre i 170-bjelken som ligger mot bjelken.

For nedbøyningens skyld spiller det ganske liten rolle om det er rustfritt eller vanlig stål. Vanlig stål er til og med noe stivere men marginalt. Rustfritt foreslo jeg fordi alt ved et basseng pleier å være rustfritt men det kan bli veldig dyrt. Kan man beskytte vanlig stål mot korrosjon så går det like bra og er kanskje en rimeligere vei fremover.

Jeg antar at det er ganske viktig at trebjelkene stag den øvre delen av din T-profil for at den ikke skal bukke seg. Eller? Føles risikabelt å utsette den for all trykkspenning uten sidestøtte.

Rustfritt er bra men dyrt. 8-10 ganger dyrere enn vanlig konstruksjonsstål. Så 250 kg rustfri bjelke lander nok nærmere 100 kkr (pluss produksjonskostnad). Men vedlikeholdsfritt

 

[Bernieberg]

Jeg antar at det er ganske viktig at trelektene stagere den øvre delen av din T-profil for at den ikke skal bukles. Eller? Føles risikabelt å utsette den for all trykkspenning uten sidestøtte.

Rustfritt er bra men dyrt. 8-10 ganger dyrere enn vanlig konstruksjonsstål. Så 250 kg rustfri bjelke lander nok nærmere 100 kkr (pluss produksjonskostnad). Men vedlikeholdsfritt

Hvis man klemmer de to lektene på hver side av bjelken og fester inn i de tverrgående lektene i den ene lekten ser jeg ikke at det skal være et problem. Det er jo nedbøyingen som er problemet, det vil nok bli ganske begrenset belastning i bjelken ved kun egenvekt tenker jeg.

Enig i at rustfritt nok er å sikte for høyt…

 

[Huggedugge1]

Jeg ser for meg en løsning med den forsterkede bæringen på den ene siden og at du beholder bæringen på den andre langsiden som den er nå. Bare en bæring på hver langside og ingen i midten. I stedet skal alle bjelkene som går på tvers være kontinuerlige mellom bæringene. Dimensjonen på dem virker, med høyden i tankene, passende å sette til 170 men kan trenge å dobles eller settes tettere enn cc600 for å få ok nedbøyning i tverrretning.

Når jeg snakket om å skjære i bjelken, mener jeg ved produksjon hvis man velger en overhøyde bjelke. Da tenkte jeg at man skjærer ut livet (den stående delen av bjelken) så den får en halvmåneform ubelastet og deretter sveiser på flensen. Dette som et alternativ til å utgå fra en rett ferdig bjelke som skal bøyes.

Ser ingen større problemer med innfestninger på kortsiden? Stålbjelken kan integreres ved at man lager hull i den og deretter skrur i den ene bjelken, gjennom hullet i bjelken og inn i neste bjelke. Så fester man øvrig treverk i 170-bjelken som ligger mot bjelken.

For nedbøyningens skyld spiller det ganske liten rolle om det er rustfritt eller vanlig stål, vanlig stål er til og med noe stivere men marginalt. Rustfritt foreslo jeg fordi alt ved en pool pleier å være rustfritt men det kan kanskje bli for dyrt. Kan man beskytte vanlig stål mot korrosjon så går det like bra og er kanskje en rimeligere vei fremover.

Nå er jeg med deg!!! Takk!!! Dette er fullt gjennomførbart og for meg en smakfull løsning!
Når det gjelder bassenger, så brukes syrefast, men i denne konstruksjonen tror jeg på å bruke rustbeskyttelsesfarge og en dekkfarge.

Så 12mm stålplate, bygget som en T i dimensjonene 195 høyt og 45 bredt T. Utsparingen i midten for å få en bøy oppover i midten på 30 mm? (Hmm... Hvordan funker det med 195*45 regelen? Den må vel bøyes/tilpasses likt?)

Bjelkene bytte ut mot 170*45 med et CC 45 og sannsynligvis en gjeng avstivere?

Er det korrekt oppfattet?

 

[Huggedugge1]

Må bare takke ALLE for deres engasjement! Så utrolig verdsatt!!! Takk!

 

[Bernieberg]

Nå er jeg med deg!!! Takk!!! Dette er fullt mulig og en for meg smakfull løsning!
Når det gjelder bassenger så brukes syrefast, men i denne konstruksjonen så tror jeg på å bruke rustbeskyttelsesfarge og noen dekkfarge.

Så 12mm stålplate, bygd som et T i dimensjoner 195 høyt og 45 bred T. Urtaket i midten for å få en bøy oppover i midten på 30 mm? (Hmm… Hvordan funker det med 195*45 regelen? Den må vel bøyes/tilpasses likt?)

Reglene byttes ut mot 170*45 med et CC 45 og antagelig en gjeng kortlingar?

Er det korrekt oppfattet?

Det er et noenlunde korrekt oppfattet utkast i alle fall. Men ville sett over dimensjoner litt mer.

Flensen på bjelken skal være bredere enn 45 mm, som minst 45 mm til hver side, men det gjør mye nytte om den får bli litt bredere inn under 170-regelen.

Bjelkelaget i tverrledd burde som sagt utredes litt bedre slik at det i alle fall blir rimelig nedbøyning om enn mer enn man skulle ønske av et vanlig tredekke. Og at det holder for snø. Med bjelkelaget bestemt får man bedre oversikt over totalvekten også slik at man kan ta med det når man regner på bærende linjen.

Om man øker dimensjonene trenger man ikke overhøye bjelken men lage den rett. Vet ikke hvor besværlig det er å overhøye. Violina skrev at den blir banan på feil hold (slår seg) når man sveiser, det kan jeg ikke avgjøre. Er det vanskelig å sveise en rett bjelke kanskje man kan bruke bananfenomenet til sin fordel om man velger en annerledes løsning.

Nå er jeg med deg!!! Takk!!! Dette er fullt mulig og en for meg smakfull løsning!
Når det gjelder bassenger så brukes syrefast, men i denne konstruksjonen så tror jeg på å bruke rustbeskyttelsesfarge og noen dekkfarge.

Så 12mm stålplate, bygd som et T i dimensjoner 195 høyt og 45 bred T. Urtaket i midten for å få en bøy oppover i midten på 30 mm? (Hmm… Hvordan funker det med 195*45 regelen? Den må vel bøyes/tilpasses likt?)

Reglene byttes ut mot 170*45 med et CC 45 og antagelig en gjeng kortlingar?

Er det korrekt oppfattet?

 

[Huggedugge1]

Om man klemmer de to reglene på hver side av bjelken og fester inn i de tverrgående reglene i den ene regelen ser jeg ikke at det skal være et problem. Det er jo nedbøyningen som er problemet, det vil bli ganske begrenset belastning i bjelken ved bare egenvekt tenker jeg.

Enig i at rustfritt nok er å sikte for høyt…

2x170 på en spennvidde av drøyt 4 meter fungerer ikke. Kommer til å svaie.

Du mener at jeg skal ”klemme” fast den opp-nedvendte T-profilen/bjelken mellom to 194*45? Ingen problem men bare så jeg forstår.

 

[Erik Lindroos]

Med langsgående stålbjelker ser jeg to hovedalternativer:

1. En bjelke i takets ytterkant, dimensjonert for å ta halve lasten. Tverrgående trelekter som spenner sammenhengende over 4,2 m. Disse må derfor dimensjoneres for ikke å svikte slik at vi er tilbake på start. Krever sannsynligvis tettere lekteavstand enn 600 mm senteravstand.

2. En bjelke i ytterkant og en i midten. Regn med at den midterste tar halve lasten, så like grov som i alternativ 1. Ytterbjelken kan være litt svakere, men det blir uansett mer stål. Dog betydelig mindre belastning på trelektene som bare blir 2,4 m.

 

[Huggedugge1]

Det er et noenlunde korrekt oppfattet utkast i alle fall. Men ville sett over dimensjonene litt mer.

Flensen på bjelken skal være bredere enn 45 mm, som minst 45 mm til hver side men det gjør bra nytte om den får bli litt bredere under 170-regelen.

Bjelkelaget i tverrledd burde som sagt utredes litt bedre sånn at det i alle fall blir rimelig nedbøyning om enn mer enn man skulle ønske av et vanlig trebord. Og at det holder for snø. Med bjelkelaget bestemt får man bedre kontroll på totalvekten også så man kan ta med det når man regner på bærbjelken.

Feiter man på med dimensjoner så trenger man ikke overhøye bjelken, men lage den rett. Vet ikke hvor besværlig det er å overhøye. Violina skrev at den blir banan feil vei (vrir seg) når man sveiser, det kan jeg ikke avgjøre. Er det vanskelig å sveise en rett bjelke kanskje man kan bruke bananfenoemenet til sin fordel om man velger en annerledes løsning.

Nå ble jeg usikker. Med 170-regelen mener du bjelkelaget mellom langsidene og de skal da hvile på den innerste flensen som gjøres litt større? Altså 45 mm som går under langsiden og f.eks. 70 mm som bjelkelaget hviler på?

 

[Huggedugge1]

Med langsgående stålbjelker ser jeg to hovedalternativer:

1. En bjelke i takets ytterkant, dimensjonert for å ta halve lasten. Tversgående trebjelker som spenner ubrutt over 4,2 m. Disse må da dimensjoneres for å ikke svikte slik at vi er tilbake på rute 1. Kreves høyst sannsynlig tettere bjelkelag enn 600 mm senteravstand.

2. En bjelke i ytterkant og en i midten. Regn med at den midterste tar halve lasten, så like kraftig som i alternativ 1. Ytterbjelke kan være litt mindre, men det blir uansett mer stål. Dog betydelig mindre belastning på trebjelkene som bare blir 2,4 m.

Ja, det er så jeg har oppfattet det også. Akkurat nå føles alternativ 1 best. Jvlar så glad jeg er nå!!!

 

[Bernieberg]

Du mener at jeg skal "klemme" fast den opp-ned-vendte T-profilen/bjelken mellom to 194*45? Ikke noe problem men bare så jeg forstår.

Klemme den mellom en 195 på utsiden og en 175 på innsiden, der 175 er en del av bjelkelaget.

 

[Bjober]

Det kan nok være bra å montere balken slik at den kan varmerettes i ettertid uten at treet brenner. Langt smidigere å få noen med en induktivvarmer som kan justere eventuell nedheng enn å måtte fjerne hele balken. Det høres helt fremmed ut for meg å skjære material i bueform for den balken. Så snart du berører den balken med en sveisepinne, så er den mer enn skjev, det er i hvert fall min erfaring. Hvilken smed som helst med varmer kan bøye passende balk.

Jeg sveiset en 2.3 meter lang U balk med omtrentlige mål 60x180mm, 8mm gods. Sveiset på 6x25mm flatjern på flensene i hele balkens lengde. På 2.3 meter spennvidde hadde balken bøyd seg rundt 20-30mm! Men ingen problem å varmerette rett igjen for meg som likevel er amatør i sammenhengen.

 

[Bernieberg]

Nå ble jeg usikker. Med 170 regelen mener du bjelkelaget mellom langsidene og de skal da hvile på den innerste flensen som gjøres litt større? Altså 45mm som går under langsiden og f.eks. 70 mm som bjelkelaget hviler på?

Tænkte at på innsiden av stålbjelken er det en 170 som løper langs bjelken. Så festes bjelkene som ligger på tvers i denne. Flensen bør stikke ut 45 mm mot venstre i mitt bilde, men ikke mer for da titter den frem. Mot høyre i bildet er det bare bra om den stikker frem litt mer enn 45 mm, så kan gulvbjelkene også få støtte av den.

 

[Huggedugge1]

Det kan nok være bra å montere bjelken så at den kan varmerettes i etterkant uten at treet brenner.
Langt smidigere å få noen med en induksjonsvarmer som kan justere ev nedheng enn å måtte ta bort hele bjelken.
Det høres helt fremmed ut for meg å skjære materiale i bueform for den bjelken. Så snart du berører den bjelken med en sveisestav er den mer enn krokete, det er i alle fall min erfaring. Hvilken som helst lokal smed med varmeanordning kan bøye en passende bjelke.

Jeg sveiset en 2.3 meter lang U-bjelke med omtrentlige mål 60x180mm, 8mm gods. Sveiset på 6x25mm flatjern på flensene i hele bjelkens lengde. På 2.3 meter spennvidde hadde bjelken kroket rundt 20-30mm!
Men ingen problem å varmerette den igjen for meg som likevel er amatør i sammenhengen.

Jeg kommer til å kjøpe inn den tjenesten. Tro meg…

 

[Huggedugge1]

Tenkte at på innsiden av stålbjelken er det en 170 som løper langs bjelken. Så festes lektene som ligger på tvers i denne. Flensen bør stikke ut 45 mm til venstre i mitt bilde, men ikke mer, for da titter den fram. Til høyre i bildet er det bare bra om den stikker fram litt mer enn 45 mm, så kan gulvlektene også få støtte av den.

Da har jeg oppfattet det riktig!

 

[Violina]

Helt ærlig..

Jeg kunne uten problem produsert denne konstruksjonen uten en masse "flådige" beregninger, nettopp fordi jeg har så mye erfaring med denne typen konstruksjoner..

Men å via nettet forsøke å gi noen en løsning som gir ønsket resultat, når det egne forsøket har resultert i det som vises i denne tråden, ser jeg som ganske vanskelig..

@Huggedugge1 jeg orker ikke lese mer i denne tråden.. Men når du har kommet frem til den løsningen du ser for deg, og har et fornuftig produksjonsgrunnlag får du gjerne høre fra deg så kan jeg se på det..

Så skal jeg gi deg min ærlige mening om hvor vanskelig det faktisk er å produsere den på en måte så du får en konstruksjon som både er holdbar og oppfyller ønsket funksjon..

For som noen som har erfaring fra "begge sider", altså både som konstruktør og som den som produserer det noen andre har tegnet, vet jeg hvor lite de ofte forstår om hvordan ting faktisk oppfører seg i virkeligheten..