Jeg holder på å renovere et nyinnkjøpt 20-talls-hus... Har snublet over 2 stående stendere som er saget av siden forrige eier, antagelig for mange år siden, men de gir meg griller i hodet... Er (var) de bærende eller ikke?? Jeg vet at jeg ikke kommer til å få et sikkert svar, for man må selvfølgelig se det på stedet, men tar gjerne imot litt erfaring...
Taket er et mansardtak med hjertemur, og stenderne jeg lurer på er de som er rødmarkerte på bildet...
Slik så det ut da jeg flyttet inn og skulle begynne å fikse...
Begynte å rydde og fant frem en stender som var en del av garderoben... Et spinkelt, men likevel et lite støtte...
Ryddet litt til og fikk frem en del av den originale(?)veggen med panel, merkelig, det fantes bare denne ruten midt i alt... Sagspon bak, men kanskje en ledetråd over hvordan alt var bygget fra starten av...
Nå kom takstolene frem, og man ser hvordan alt er konstruert...
Så opp her i rommet... og der fantes det visst to avsagde stående stendere... Bærende som støtte for stenderen der taket bøyer seg og det finnes en liggende stender? Eller bare et hjørne for originalveggen som bøyde inn og gjorde et lite rom inn til den gamle panelen?
Et bilde til opp i mellomrommet, men fra en annen vinkel og nærmere døren...
Her hadde jeg revet opp gulvet for å installere sterkere stendere enn de spinkle 4"4 som finnes der og svikter samt gjør gulvet skålformet... men her ser man en stender de har latt være (og jeg har saget av her) som de to stenderne en gang støtte seg mot...
Slik ser hjertemuren ut... bærende...
Mye taler for at de to stenderne ikke er/var bærende slik som at de er relativt spinkle, gulvstenderen de sto på er også ikke direkte kraftig, ingen vegg å støtte tyngden mot direkte under, og at gulvstenderne i seg selv ikke er spesielt kraftige... ... MEN... visse ting gjør meg litt urolig... rommene i den andre vinkelen (L-formet hus) har ingen hjertemur men de har vegger på disse stedene som ser akkurat ut som hjertemuren, og der finnes ingen vegg direkte under der heller... og rommet på andre siden av hjertemuren har sine stående stendere igjen... og hvorfor finnes det små stubber igjen i endene om det ikke er for å bære noe når man hadde tjent plass på å skippe alle disse stående stenderne...
Dessuten har de allerede saget av en takstol allerede uten å bry seg...
såå... Funderinger... Viktige stendere eller ikke bry seg om det??
Tror det var vanlig å bygge uten skråtak på mansardtak, og få gode solide kattvind/forsøk.
Konstruksjonsmessig så skal det være de lavere beina som bærer takets tyngde og fører det stort sett rett ned på ytterveggene. Altså de fullhøye innerveggene er/bør ikke være bærende.
De langsgående (avsagde) bjelkene har nok fordelt lasten. Er litt usikker på om det er fra taket, eller om det er for å stive opp gulvet, kanskje rett og slett "henge" gulvet i takstolene? Har sett lignende konstruksjon i et stallloft, (vanlig saltak riktignok, men større spennvidder). Der tror jeg det var for å støtte takstolens bein midt på og føre ned og fordele lasten over etasjeskilleren, (som i sin tur hadde støtte under iom hestebokser med 5"x5" stolper ut mot stallgangen).
I vår skånelengde har vi 6"x5" bjelker i etasjeskilleren/takstolene med grovt og litt varierende cc 120 cm på en spennvidde om ca 5,5 m. Oppå dem på tvers (langs med huset) i midten ligger en 6"x5" bjelke over bærende tverrvegger i huset. Denne bjelken og tak(stol)bjelkene er sammentrukket med stooore smidde vognbolter, og gir klart økt bæreevne. Noe som kunne trengs når man lastet opp noen tonn korn på loftet. Bare som eksempel på bærende/hengende bjelker.
Nå er jeg ingen konstruktør, men jeg tror neppe man plasserer en bærende regel på et gulv. Den burde i så fall gå direkte til gulvregelen. Og en gulvregel på 4"x4" føles veldig svak.
Hva gjelder hjerteveggene i plank, ser den ut til å være spikret i gulvet og står dermed ikke på en gulvbjelke. Da er jo ikke den heller bærende. Kanskje finnes det noen søyler med overligger eller så? Er det mulig med et mer innzoomet bilde på hvordan plankveggen sitter mot gulvet?
Nå er jeg ingen konstruktør, men jeg tror neppe man setter en bærende bjelke på et gulv. Den burde i så fall gå direkte til gulvbjelken. Og en gulvbjelke på 4"x4" føles veldig spinkel.
Hva gjelder hjertetveggen i planker ser den ut til å være spikret i gulvet og står således ikke på en gulvbjelke. Da er jo ikke den heller bærende. Kanskje finnes det noen søyler med overligger eller så? Er det mulig med et mer innzoomet bilde på hvordan plankeveggen sitter mot gulvet?
//Johan
Angående hjertetveggen så er den bærende med største sikkerhet.. Plankeveggen står på en solid liggende bjelke som også gulvbjelkene sitter fast i.. og under den finnes ytterligere en plankevegg og under den en steinvegg.. så gjennomgående bærende hjertetvegg..
Og så at ikke engang takstolene går rett ned på en yttervegg var en av grunnene til at jeg følte at det burde finnes ytterligere støtte .. men de danner en slags trekant som støtter seg på ytterveggen.. Dog så føles det at med dagens mål så er alt så spinkelt dimensjonert når det gjelder takstoler, gulvbjelker og øvrige støtter, mens ytterveggene er riktig kraftige.. bare ikke vant med byggeteknikken fra før..
Bit av ytterveggen 8x18cm.. hjertetveggen er noe spinklere, men ikke så mye..
Om det er som mitt gamle gistne markspiste virke i låven så må det se skrøpelig og ankommet ut, men det er et supervirke. Nesten sammenlignbart med HEA-bjelker. I hvert fall mitt. Det er utrolig kompakt seinvokst virke. Til tross for å være godt perforert av tverrstripet tremaur så klarte jeg bare å få inn en 4"-spiker 1", deretter bøyde den seg *. Dette gjentok seg 4 ganger, og etter å ha kjent hvor steinhardt spikerene tross alt satt fast så bøyde jeg dem mot treet og lot meg nøye. Da var det tross alt bare toppen på en "slana" (diam<10 cm) som jeg spikret i. Kjør man HSS-bor i virket så mister de raskt skarpheten.
(* Ok, jeg er kanskje ikke profesjonell snekker, men så udugelig med hammeren er jeg ikke vanligvis. )
Det ser jo utvilsomt ut som at plankene står på bjelken under, og da er det jo en annen situasjon. Da bør man nok tenke seg om før man setter sagen i den. Men det visste du jo allerede.
Hvordan har det gått? Dette ble jo et litt sent svar.
Om det er som mitt gamle gistne markspiste virke i låven, så må det se spinkelt og elendig ut, men det er et supervirke. Nesten sammenlignbart med HEA-bjelker. I hvert fall mitt. Det er utrolig kompakt, sentvokst virke. Selv om det er godt perforert av tverrstripet tremark, klarte jeg bare å få inn en 4"-spiker 1", så bøyde den seg *. Dette gjentok seg 4 ganger, og etter å ha kjent hvor steinhardt spikerne satt fast på tross av dette, bøyde jeg dem inn mot treet og lot det være med det. Da var det likevel bare toppen av en "staur" (diam<10 cm) jeg spikret i. Bruker man HSS-bor i virket, mister de raskt skarpheten.
Beklager for OT men sånt gammelt virke er fantastisk! Prøvde selv å bore i syllstokken hjemme for å se hvor langt hestemaur hadde spist. Viste seg at de hadde kommet ca 2 cm før det sa helt stopp i kjernevirket! Prøvde med 8mm trebor men kom faen ingen vei, begynte bare å ryke
Jeg spinner videre OT og stemmer i koret som har regjert over hvor hardt gammelt treverk kan være. Jeg skulle i mitt forrige hus (bygd -49) bygge på takfoten ved en tilleggsisolasjon. Når jeg forsøkte å dra 6x160mm skruer i de eksisterende fastene/takstolene, klarte ikke bitsene (Torx T25) dette, de brakk. Det er første og eneste gang jeg har vært med på at bitsene ikke klarer å overføre dreiemomentet som kreves. Etter å ha ødelagt 4-5 bits fra forskjellige produsenter og bare fått i to skruer, byttet jeg strategi og tok fram en slagtrekker i stedet, så klarte jeg de resterende 20 skruene med en eneste bits.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
)