70-tallshus med trykkimpregnert syllen og høy fuktighetskvote

[torusy]

Vi har kjøpt et 1,5 plans hus bygget i 1979 der inspeksjonen viste forhøyet fuktinnhold i svillen under hjertveggen. Fuktigheten som ble målt var 17,3% som er over grenseverdien på 17% da mikrobiell vekst kan forekomme. Men verken vi eller inspektøren synes at det er noen dårlig lukt i huset.

Siden huset er av eldre men velholdt standard, vil vi renovere begge badene, fjerne hjertveggen og lage åpen planløsning mellom kjøkkenet og stuen samt gjøre overflateoppussing i de fleste rommene. Fordi vi likevel skal gjøre omfattende renovering på huset, føles det som det er like greit å bytte svillen siden det er en risikokonstruksjon med trykkimpregnert svill og den har forhøyet fuktverdi.

Bør vi også vurdere å legge inn mekanisk ventilerte gulv, eller risikerer det å bli unødvendig arbeid siden det ikke er noen dårlig lukt i huset (tegn på mikrobiell vekst)?
Pleier det å være nok å bare bytte svillen under hjertveggen, eller bytter man svillen under ytterveggene også?

Blir trolig en mer dyptgående undersøkelse av inspektør også for å besvare noen av spørsmålene våre, men vil gjerne høre hva dere tenker om noen har lignende erfaringer osv.?

 

[justusandersson]

Hei og velkommen til Byggahus forum!

Det er vanskelig å gi gode råd uten å vite mer presist hvordan huset er bygget. Jeg tenker da først og fremst på bunnplate og gulv i første etasje samt ytterveggene. Forekomsten av trykkimpregnert syll tyder på at platen mangler underliggende isolasjon, noe som er et potensielt problem. Jeg er ingen ekspert på helseaspektene ved trykkimpregnert, men mistenker at det trykkimpregnerte i deres tilfelle tilhører en eldre og helsefarligere type. Uten å vite mer blir det imidlertid bare spekulasjoner.

 

[torusy]

Hei og velkommen til Byggahus forum!

Det er vanskelig å gi gode råd uten å vite mer presist hvordan huset er bygget. Jeg tenker da først og fremst på bunnplate og gulv i første etasje samt ytterveggene. Forekomsten av trykkimpregnert syll tyder på at platen mangler underliggende isolasjon, noe som er et potensielt problem. Jeg er ingen ekspert på helseaspektene av trykkimpregnert, men mistenker at det trykkimpregnerte i deres tilfelle tilhører en eldre og mer helseskadelig type. Uten å vite mer blir det dog bare spekulasjoner.

Takk for velkomsten og svar!

Bunnbjellaget består av uisolert plate på mark med plastfolie, 70 mm celleplast og 22 mm sponplate (ifølge original byggelovssøknad)

Ettersom det er målt for høy fuktverdi, er det kanskje mer gitt at vi bør bytte syllene, hadde det vært ok fuktighetskvote men kun problemet med at det er trykkimpregnerte syll, så hadde det kanskje vært en annen situasjon og beholde dem ettersom det ikke finnes lukt... Og da undersøke hvilken type trykkimpregnering det er osv.. Eller hva tenker dere?

 

[justusandersson]

Har man sponplate, plastfolie og celleplast ovenpå betongen så er alt i orden unntatt på de stedene hvor tre må ligge mot betongen. Da er trykkimpregneringen et delproblem, men ikke hovedproblemet. Betongen blir fuktig på de stedene hvor vanndamp i varm inneluft kan trenge ned og kondensere i den kalde betongen. Ettersom den målte fuktighetsgraden i hjertetveggens svill ikke er høyere enn drøyt 17% mistenker jeg at det finnes en svillpapp mellom betong og svill. Det beste ville egentlig være å legge et uorganisk og varmeisolerende materiale, f.eks. lecastein, mellom betongplate og svill. Hvordan dere skal gjøre med ytterveggene avhenger dels av fuktighetsgraden i svillen der, dels av mulighetene for å ventilere svillen mot det fri.

 

[torusy]

Hei og velkommen til Byggahus forum!

Det er vanskelig å gi gode råd uten å vite mer presist hvordan huset er bygd. Jeg tenker da i første omgang på bunnplate og gulv i første etasje samt ytterveggene. Forekomsten av trykkimpregnert syll tyder på at platen mangler underliggende isolasjon, noe som er et potensielt problem. Jeg er ingen ekspert på helseaspektene av trykkimpregnert, men mistenker at det trykkimpregnerte i deres tilfelle tilhører en eldre og mer helsefarlig type. Uten å vite mer blir det dog bare spekulasjoner.

Har man sponplate, plastfolie og celleplast oppå betongen så er alt rolig bortsett fra på de stedene hvor tre må ligge mot betongen. Da er trykkimpregneringen et delproblem, men ikke hovedproblemet. Betongen blir fuktig på de plassene hvor vanndamp i varm inneluft kan ta seg ned og kondensere i den kalde betongen. Ettersom den målte fuktighetskvoten i hjerteveggens syll ikke er høyere enn rett over 17% mistenker jeg at det finnes en syllpapp mellom betong og syll. Det beste ville egentlig være å legge et uorganisk og varmeisolerende materiale, f.eks. lecastein, mellom betongplate og syll. Hvordan dere skal gjøre med ytterveggene avhenger dels av fuktighetskvoten i syllen der, dels av mulighetene for å ventilere syllen mot det fri.

Takk, du virker veldig kunnskapsrik innen dette!
Ja, det stemmer nok at det er syllpapp under syllene.
Hva innebærer det å ventilere syllen i ytterveggene mot det fri?

 

[justusandersson]

Jeg synes du skal begynne med å måle fuktigheten også i ytterveggens syll og ta diskusjonen videre derfra. Å ventilere mot det fri innebærer å sikre at lukten ikke kommer inn.