Jeg har en etasje som er ca. 8 x 12 meter. Bjelkelaget går over den korte avstanden, 8 meter.
På midten er det en bærende bjelke der skjøter gjøres, så den spennende avstanden er cirka 4 meter på hver side.
Bjelkelaget er av 45x220 bjelker som er montert cc30.
Bør jeg lage korteledd/kryssavstivning på midten av begge disse, eller hvordan gjør en klok person?
Akkurat nå ligger sponplatene løst over hele gulvet, slik at man kan jobbe med andre deler av prosessen, og hvis jeg hopper på gulvet midt mellom veggene, altså maksimal avstand fra bærende bjelker under, så er det merkbar svikt. Det kjennes derimot helt stivt hvis man hopper over veggen eller bjelken i endene.
Undersiden av bjelkene har i dag dobbelt gips og oversiden skal ha doble lag med sponplater.
Omtrent slik ser det ut.
Jeg legger også ved et gammelt bilde som viser virkeligheten.
Så, skal jeg sette inn noe mellom bjelkene? Gjør det stor forskjell?
Det vil være alle typer rom ovenpå, kjøkken, bad og alt i mellom. Kanskje ekstra mye støtte der det skal flislegges?
Bare kortlinger gjør ingen forskjell for de kan ikke overføre vertikale krefter fra en bjelke til neste. Derimot kan en hengende bærlinje på tvers av bjelkene gjøre forskjell. Den bør henge ved 2 m posisjonen og være stivt fastskrudd med bjelkesko i bjelkene. Den kan overføre/fordele vertikale krefter mellom nabobjelkene. Hjelper mot gynging men ikke for totallasten.
Kortlegg og skruelim sponplatene ordentlig. Gipsplatene bidrar ikke så mye til stivheten av bjelkelaget, synes du fortsatt at det svikter kan det bli bedre om du i stedet skrur opp type kryssfiner i taket. Svikting i bjelkelag er ikke gøy og kan være vanskelig å utbedre i ettertid.
Bara kortlingar gjør ingen forskjell for de kan ikke overføre vertikale krefter fra en bjelke til neste. Derimot kan en hengende bærline på tvers av bjelkene gjøre forskjell. Den bør henge ved 2 m posisjonen og være stumt fastskrudd med bjelkesko i bjelkene. den kan overføre/fordele vertikale krefter mellom nabobjelkene. Hjelper mot gynging, men ikke for totallasten.
Jeg tenker ikke å si at du tar feil, men jeg har fått forklart det for meg slik, noe jeg synes høres rimelig ut:
Om man kortler og gjør det med en ekstrem passform, da, for at en bjelke skal falle ned, men ikke den ved siden av, da kreves det at kortlingen skråstilles noe, hvilket gir et diagonaltrykk hvilket således overfører krefter til nærliggende bjelke.
Er det ikke relevant i matematikk? Enda større forskjell vil det være å krysse hva jeg har lest meg til på forumet.
Men jeg kan kanskje gjøre en feiltenkning.
Jeg vil ikke si at du tar feil, men jeg har fått forklart det slik, noe jeg synes høres rimelig ut:
Hvis man kortler og gjør det med en ekstrem passform, da, for at en bjelke skal falle ned, men ikke den ved siden av, da kreves det at kortlingen stilles på skrå, noe som gir et diagonalpress som således overfører krefter til nærliggende bjelke.
.
Jeg er helt enig i dette! Passformen må da være på under millimeteren for å få god anlegg. Jeg selv klarer ikke det, men hvis noen andre gjør det så...
Jeg har et lignende problem med et kommende bad. Kanskje ideen med en stiv OSB under kan bli bra!
Da skal jeg lage kortlinger i verdensklasse. Jeg har en bra sag... Under millimeteren blir en utfordring i den grad reglene er vridde, men det vil bli tett etter deler av regelen og ikke annet.
Men si at man har kortlinger i tradisjonell forstand, uten denne enorme presisjonen, mener du at de ikke gjør noen nytte overhodet når det kommer til nedbøyning? Jeg er beredt til å påstå at de må gjøre en viss nytte. Du binder jo tross alt sammen en regel med en annen, selv om det er en "svakere relasjon" enn forrige eksempel.
Hvorfor kortler man bjelkelaget så ofte ellers? Googler man rundt på det så gjør jo folk det i store mengder og det er jo neppe for å skjøte sine sponplater på, for det er i min verden en kortling man gjør på andre måter og til andre tider.
Men hva pokker, cc30 og doble lag sponplater og kortlinger i tillegg? Skrulim først det ene laget spon mot bjelkelaget og skrulim så det andre laget på det første, så skal du ikke trenge å tenke på kortlinger etter det.
Kortlinger (riktig utført) gjør stor nytte siden det fordeler lasten på flere bjelker. De skal være ordentlig tørre og kreve litt vold for å få på plass (ikke for korte)
Vi har en side av vår nybygde overetasje som har ca. 4 m spennvidde der konstruktøren regnet på saken og kom frem til at 45x220 på c/c600 var tilstrekkelig. Deretter har vi kortlinger av 45x220 på ca. c/c1200 mellom disse som sitter tett og skrus i under- og overkant. På den andre siden av bærende bjelke er det en spennvidde på ca. 3 m.
Når det var tid for å legge gulvsponet, konstaterte vi at det sviktet når man hoppet på en bjelke, eller om man la en plate løst over 2-3 bjelker på den siden med 4 m spennvidde, på den andre siden var det ikke i det hele tatt samme svikt.
Løsningen ble å lage innhakk i kortlingene og skru-lime en 45x95 langs bjelkene, noe som stivet opp konstruksjonen betraktelig. Det tilsvarte at vi skulle ha satt 220-erne på c/c 450-470 et sted når vi regnet på det. Deretter har vi skru-limet et lag gulvspon på dette og vil skru-lime et lag sporadisk gulvspon på det for gulvvarmen.
Opprinnelig konstruksjon med 45x220 på c/c600 var altså tilstrekkelig for nedbøyning og holdfasthet, men ikke for svikten. Hvis du har 45x220 med c/c300, må det holde!
Selvsagt kan man få det til å svikte om man hopper på gulvet med den punktbelastningen som blir, det er ikke stivt som et betongdekke, men skru-limingen av gulvspon gjorde veldig stor forskjell, og hvor stivt trenger det være for "normalt" bruk?
Er det et kontor/offentlig lokale er det andre krav enn for en familiebolig, men skal dere ha mange ravepartyer med en gammel vinylspiller som krever at det ikke svikter? Eller skal dere "bare" gå på gulvet?
På spørsmålet om kryssavstivning vs. kortling fyller det jo samme funksjon, du får en diagonal avlastning fra en bjelkes overkant til tilstøtende bjelkers underkant, og lastene spres på flere bjelker. Hvis du kapper kortlinger av 45x220 og setter disse på rad midt på spennvidden med skruer i over- og underkant, vil det stive opp konstruksjonen merkbart. Bjelkene vil heller ikke kunne "svinge" sidelengs, spesielt i kombinasjon med skru-limet gulvspon, som bidrar sterkt til stivheten.
Hvis jeg var deg, ville jeg tatt den ekstra tiden til å sette en rad med kortlinger, ikke fordi jeg tror det trengs, men mer for sinnets ro. Så er det bare å fortsette med deres bærende bjelkelag!
Vi har en side av vår nybygde overetasje som har ca 4m spennvidde der konstruktøren har regnet på saken og kommet fram til at 45x220 på c/c600 var tilstrekkelig. Deretter har vi kortlinger av 45x220 på ca c/c1200 mellom disse som sitter tett og skrus i under- og overkant. På den andre siden av bærende bjelke er det en spennvidde på ca 3 m.
Når det var tid for å sette gulvspon platene oppdaget vi at det svaiet når man hoppet på en bjelke eller om man la en plate løst over 2-3 bjelker på den siden med 4m spennvidde, på den andre siden var det ikke samme svaien.
Hadde dere kortlinger på cc 120 også på siden med 3 meter?
Har dere en oppfatning om hvor mye forskjell kortlingene gjør?
Testarn skrev:
Om jeg var deg ville jeg tatt den ekstra tiden med å sette en rad kortlinger, ikke fordi jeg tror det trengs men mer for sinnsroens skyld. Så er det bare å kjøre på med deres bjelkelag!
Jeg vil antagelig teste med kortlinger, som du sier, mest for sinnsroens skyld.
Men det er et "vanlig" hus, men jeg er litt pirkete med knirking og andre bevegelser. Jeg vil gjøre mitt ytterste for å gjøre ting unødvendig solide. Jeg er sånn...
Men trolig vil jeg slurve med kortlingene og bruke det materialet jeg har, så noen ganger blir det 220, men også 120 og litt andre dimensjoner. Alle gir sikkert nytte, bare de sitter tett, tenker jeg. Eller så er jeg seriøs og kjøper noen gulvbjelker til for dette formålet, men jeg har veldig mye småbiter av blandede dimensjoner av de større typene.
Takk for innspill uansett, håper flere erfaringer triller inn i tråden!
Kryssavstivning gir ikke like bra effekt som å sette stubbeloftsbord, men er enklere å utføre. Jeg mistenker at hvis dere hadde prøvd ETTER at dere skrulimmet gulvplatene, så hadde dere vært fornøyde med svikten også. Uten å skrulim gulvplatene får man ikke den samhandlingen som etterstrebes.
Har gjort flere gulv med cc600 og spennvidde 4,2 med stubbeloftsbord (pleier å sette doble) uten problemer med svikt.
Men gulvet ditt er solid og bra, ingen tvil om det!
Men trolig vis kommer jeg til å slurve med kortlingene og ta det materialet jeg har, så iblant blir det 220, men også 120 og litt andre dimensjoner. Alle gjør vel nytte for seg, bare de sitter tight, tenker jeg. Eller så er jeg seriøs og kjøper hjem noen gulvregler til for dette formålet, men jeg har veldig mye småbiter av blandede dimensjoner av de større slagene.
Nja, skal du kortle så skal det vel uansett være med 45x220? Spesielt om du føler deg pirkete...
Hadde dere kortlingar på cc 120 også på siden på 3 meter?
Har dere en oppfatning om hvor mye forskjell kortlingarna gjør?
Jeg kommer nok til å prøve med kortlingar, som du sier, mest for sinnets ro skyld.
Men det er et "vanlig" hus, men jeg er litt nøye med knirk og andre bevegelser. Jeg vil gjøre mitt ytterste for å gjøre ting unødvendig solide. Jeg er sånn...
Men trolig kommer jeg til å slurve med kortlingara og ta det materialet jeg har, så noen ganger blir det 220, men også 120 og litt andre dimensjoner. Alle gjør vel nytte, bare de sitter tett, tenker jeg. Eller så er jeg seriøs og kjøper hjem noen gulvreglar til for dette formålet, men jeg har veldig mye småbiter av blandede dimensjoner av de større slag.
Takk for input uansett, håper at flere erfaringer triller inn i tråden!
Ikke ta kortlingar på 120, det gir ikke i nærheten samme effekt som 220, noen ganger setter jeg 195 for å slippe å bore hull i kortlingar for ledningsføring, men nesten alltid 220.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
