Snart begynner vi å rive på badet i andre etasje. Det er antagelig en knekott som ble innredet en gang i tiden. Den er altfor trang for en familie så vi skal flytte veggen mot soverommet for å gjøre det større. Dessuten tenkte vi å fjerne veggen mellom soverommet og alkoven for å gjøre soverommet større. Det er uansett bare død flate der i dag. På bildet har jeg svartmarkert alle de veggene jeg vurderer er originalvegger, dvs. at knekotten før gikk bak disse før de ble innredet som boligareal.

Nå lurer jeg på om noen med lignende huskonstruksjon har kunnskap om disse er en del av den bærende konstruksjonen eller om vi kan rive veggene uten bekymring. Jeg har ikke vært oppe og gravd i sagsponen for å se hvordan det ser ut, men jeg forventer ikke å finne noe spesielt. Hvordan kan jeg vurdere om taket hviler på disse veggene?
 
  • Plantegning av overetasjen med markerte vegger; bad, soverom og aktuelle vegger for riving.
Blir litt undrende på hvordan huset ser ut. Du skriver at det er en gammel kattvind, da burde det altså være en skråvegg på badet? På hvilken høyde ligger takfoten? Hvordan fungerer det med utgangen til balkongen (det er vel en balkong man ser på tegningen)?

Jeg tror det er ganske stor risiko for at veggen er bærende, finnes det noen vegg i første etasje som kan støtte bjelkelaget under den aktuelle veggen?

Mitt råd er at du kontakter en bygningsingeniør og får en faguttalelse. Det trenger ikke være så dyrt.
 
B
du får se det så her enten kontakte bygningsingeniør og få proffsutlåtelse. eller at du tilfeldigvis har uflaks og taket faller ned. hvilket blir dyrere.
alltid bukseseler og livrem.
 
Dere må ikke legge så stor vekt på "tegningen". Jo, det er skråtak i overetasjen, også på badet. Så dere skjønner at det er trangt. Akkurat på badet har de bygget en skillevegg mot kattvinden for å legge avløp mm. Men ellers starter skråtaket på ca 80 cm. Ved balkongen er en kvist bygget ut. Orker dere å gå inn på bloggen, ser dere med en gang hvordan det ser ut. I underetasjen går det hjertveggene, men fra skorsteinen og ut. Så rett under veggene i overetasjen er det egentlig ingenting som støtter opp dem. Så hvis de er bærende, ligger det ganske mye vekt på gulvbjelkene mellom etasjene.

Jeg har forstått at det heller mot at jeg må be noen komme og se, men håpet at noen her hadde gjort omtrent det samme og kunne konstatere hvordan det forholder seg. Selvfølgelig er det ikke verdt å spare på å ikke bruke en proff i dette tilfellet. Kan proffen også vurdere hvilken type bjelke som trengs slik at jeg kan sette den på plass selv?
 
En god bygningsingeniør kan beregne nøyaktig på bæreevnen og kan også gi deg skriftlig på det hele slik at du slipper å stå for kostnaden om det kollapser (de pleier å ha forsikringer for dette). Han kan selvsagt også gi råd om hvilken bjelke som trengs. Skal han vurdere dette "på avstand", kreves det nøyaktige tegninger og materiallister.

Jeg har nettopp fått en styrkeberegning utført for en murt vegg ved siden av kjøkkenet. Det er så mye å tenke på, last rett nedover, sideveis (skjæring) mm mm.

Ta et proff!

mvh
Fredrik
 
Det kunne være støtteben til takstolene i disse veggene, så det er nok tryggest å undersøke takstolene.
 
  • Illustrasjon av takstol med støtteben på gul bakgrunn.
Jeg sjekket litt på nettet etter bygningsingeniør og det finnes noen firmaer i Örebro, men de ser alle ut til å være rettet mot store byggeprosjekter og nybygg, ikke å dra ut og kjenne litt på veggene mine hjemme. Har dere noe bra tips?
 
B
du får ringe og sjekke
 
Fikk kontakt med et firma nå. Hyggelig fyr som kunne komme når som helst. Han virket ivrig etter jobb. Jeg antar at han måtte vise at han virkelig er utdannet hvis man skal stole på beregningene hans senere. Men det hørtes ikke ut som mye penger, rundt 5 tkr, for en titt og så tegne opp konstruksjonen og gjøre en byggemelding til kommunen. Neste spørsmål blir hvem som skal sette opp evt. bjelker.
 
Har nå hatt bygningsingeniøren på besøk. Han var inne på mulpac´s teori om at det er støttevegger til takstolene. Og om man flytter ned den øverste horisontale bjelken (ingen anelse om hva fagtermen er) til å ligge i nivå med overkanten på støtteveggene så er det akkurat slik mitt hus ser ut.

Men han trodde at deres funksjon mer var å holde sammen takstolene så de ikke gled fra hverandre og presset ut veggene. For veggen mot badet hviler riktignok inne i ytterveggen, men ellers står den på bjelkelaget, midt i spennet over kjøkkenet. Det finnes altså ingen støttevegg der under som tar opp kreftene. På motsatt side finnes en støttevegg i planet under, men der går kraften ned akkurat over åpningen i den veggen. Tidligere var åpningen smalere og da ble kraften tatt opp av stående plank. Men en gang ble det saget ut en større åpning, tilsynelatende helt uten tanke på veggen der oppe. Det ser ut til å holde, men skal vi lage en avlastning føles det ubehagelig å sette den helt uten støtte under.

Det som er litt merkelig er at støtteveggen som fortsetter langs hele siden (på motsatt side av balkongen) løper også akkurat midt i spennet på bjelkelaget som er kanskje 4 meter. Ingen synlig svikt i det hele tatt. På den annen side er bjelkene 80 x 220.

Nå venter jeg på en tegning og et forslag så får jeg se hvordan vi går videre.
 
B
en byggingeniør som tror ting er jo ikke bra
 
Får man ikke tro ting når man er utdannet? Jeg vet ikke om jeg ville blitt tryggere hvis han konsekvent sa at han ikke visste når det ikke er helt klart hvordan det ligger til.
 
B
nix ikke om konstruksjoner som er klassiske
 
Nei det selvfølgelig. Gjenstår å se hvilket inntrykk han gir med forslaget da.

Jeg har noen gamle tegninger av huset. Eller egentlig mer skisser fra en tid da de holdt på med stammene i huset, og der vises det tydelig at øvre plan besto av en stor hall, sidevind på hele nordsiden (siden uten balkong) samt et rom. Badet så ut til å ha vært et skap. Nå er jeg jo ikke ingeniør innen noe som helst område, men for meg virker det ikke krystallklart å si at det er støttevegger det handler om når de ikke finnes konsekvent i hele huset.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.