Jeg vurderer å sette opp en 45x145 bærebjelke på fasaden, og feste 45x145 stendere i denne ved å lage et utskjær på 70mm i stenderen og 75mm i bærebjelken. Påvirkes stendernes eller bærebjelkens bæreevne av dette? Tanken er å deretter skåskru be sammen stenderne ved utskjæringene med totalt 4 skruer. Slik at det er støtte overalt.
Det er jeg ikke så sikker på.
Bæreevnen på bjelken bestemmes vesentlig av tverrsnittet i midten. Lagerpunktene belastes ikke på denne måten. Det er derfor stålbroer ofte har størst fagverkshøyde i midten, og nesten ingen i enden: https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcThYooTB-45Fsf96HzOQtXrixvaXvCnkqYVVg&usqp=CAU
Man må dog sørge for at bjelken ikke sprekker i forlengelsen av utsparingen. Det kan oppnås med en vertikal skruveforbindelse gjennom bjelken nær enden.
Hva angår bærebjelken så går det utmerket med utsparingen om festeskruene i veggen ligger rett ved siden av utsparingen.
En buebro bygger på samme prinsipp som en fagverksbro og kan beregnes på nøyaktig samme måte.
Det burde være nøyaktig samme prinsipp. Eneste forskjellen er om kraften er trykkende eller dragende. Her er et godt eksempel. https://images.app.goo.gl/xiqvEM79s9rRqu7o8
Hva sier du om å skrulime kryssfinerrektangler i endene?
Men den der er en buebro. Den bygger på en annen prinsipp enn fagverk...
Men den prinsippet du angir ses tydelig her:
[bilde]
Takk, det var det bildet jeg lette etter.
Stålbroer finnes med ulike prinsipper. Bildet jeg lenket til er en selvbærende bue (hvelv) og broen henger i stag. En annen prinsipp er fagverksbroen:
Høyeste fagverkshøyden er der belastningen er størst.
For at du skal forstå hva som kan skje:
Ettersom det er en treregel, der bare den ene, øvre halvdelen bærer lasten, kan den lett sprekke akkurat i bruddanvisningen, som uthugget utgjør. Slik altså, som den røde linjen.
Hvordan sprekken går avhenger naturligvis av fiberretningen i bjelken:
Litt off topic kuriositet:
Vi bodde tidligere i en gate med like hus, og foran hvert hus stod en garasje med flatt pulttak med plåt på. Takbjelkene var laget slik som i ditt eksempel.
Så snødde det skikkelig en av de siste vintrene vi bodde der, 2009 eller 2010.
Den ene naboen etter den andre var oppe på taket og måkte ned snøen fra sitt garasjetak.
Så også undertegnede.
Neste nabo så overlegent på oss og spurte hva vi holdt på med.
Men neste dag var han oppe og måkte som en gal.
To takbjelker i hans garasje hadde sprukket som jeg viste ovenfor.
Vi andre naboer syntes det var litt humor.
Han var nemlig professor på Chalmers i tre- og stålbyggeteknikk
Bør det ikke gå med jack ifølge TS forlag forsterket med en lav bjelkesko? ved opplagene er det jo egentlig kun viktig med flaten som bjelken hviler på og det blir jo det samme uavhengig av høyde på bjelkesko.
Takk, det var det bildet jeg søkte.
Stålbroer finnes med ulike prinsipper. Bildet jeg lenket til er en selvbærende bue (hvelv) og broen henger i stag. Et annet prinsipp er fagverksbroen:
[bild]
Høyeste fagverkshøyde er der belastningen er størst.
Fagverk er kult, beregnet jeg i KonstruksjonB med en HP57 TI, med Cremonas kraftplan https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Cremonas_kraftplan når jeg gikk på Teknis tidlig på 1980-tallet. Et av de morsommere emnene.
Det er ikke helt korrekt å gjøre den typen av sammenligninger. Et brospann påvirkes mest av et vridningsmoment som normalt har sin største verdi midt på broen. Bueformen reflekterer momentets verdi. Et bjelkelag må først og fremst håndtere skjærkrefter som stiller krav til et visst tverrsnittsareal. Er man nøye, så regner man på dette. I træguiden finnes det tabeller som viser maksimal skjærkraft for ulike dimensjoner. Har man problemer med høyden, kan en dobling av bjelkene være en god løsning.
useless skrev:
harry73 skrev:
