Jeg har et spørsmål angående montering av plasttak og tverrlektene/nr 6 i bildet nedenfor. Har de en funksjon rent bæremessig eller er de bare til for å ha noe å skru taket i?
For å være overtydelig, spiller det noen rolle dimensjoneringsmessig om man skjærer kortere biter og skruer fast mellom takstolene (ikke lange tverrlekter som er montert i uttak i takstolene):
eller slik:
For selve plasten så vil jo også takstolene bære plasten når takstolene og tverrlektene ligger på samme nivå, så finnes det til og med en fordel med å gjøre det slik utover at man får en lavere profil?
Man ser veldig mange flere som sager utsparing i takstolene i stedet, noe som jo må svekke dem betydelig pluss at man har betalt for en kraftigere dimensjon unødvendig, så derfor blir jeg litt usikker. Hvorfor løser ikke alle det som jeg foreslår i stedet hvis man vil ha lavere profil, hva er det jeg misser?
Alle deler i en takkonstruksjon må bære sine egne belastninger. I dette tilfellet blir de ikke så store siden lektene sitter tett og har begrenset spennvidde. Det er alltid en fordel å bruke så lange lekter eller bjelker som mulig, fordi man da utnytter materialet bedre.
Alle deler i en takkonstruksjon må bære sin egen belastning. I dette tilfellet blir de ikke så store siden lektene sitter tett og har begrenset spennvidde. Det er alltid en fordel å bruke så lange lekter eller bjelker som mulig, fordi man da utnytter materialet bedre.
Kunne du utdype, hva er "egen belastning" for en kort skrudd tverrbjelke?
Jeg skjønner at lange bjelker utnytter materialet bedre, men å ha tykke(høye) takstoler og sage ut forsenkningshull og dermed svekke takstolene må vel være toppen av uutnyttet materiale? Hvorfor er det en så vanlig løsning, tanker?
"Den egenvekten" utgjøres av den delen av takflaten (egenvekt + snølast) som hviler på den aktuelle delen av taklekten, og ikke på noen tilstøtende lekt. Å hakke ut takstolene er generelt sett uegnet.
Går man opp i dimensjon som tilsvarer urjackningen er det jo greit om nå liker det utseendet.
Så er jo stivheten på plåt forskjellig i bredde- og lengderetningen.
Derfor trenger man bærelekt.
Skulle man ha takstolene på andre ledden skulle man kanskje kunne hoppe over bærelekten helt. (hvordan det ville se ut vet jeg ikke.)
Går man opp i dimensjon som tilsvarer urjackningen er det jo ok om nå liker det utseendet.
Deretter er jo stivheten på plate ulike i bredde- og lengderetningen.
Derfor trenger man bærelekter.
Skulle man ha takstolene på andre retningen skulle man kanskje kunne droppe bærelektene helt. (hvordan det ville se ut vet jeg ikke.)
/ATW
Nå gjelder dette plasttak men ja jeg har fundert akkurat på det der med stivheten i plasten i de ulike retningene om det har noe med saken å gjøre. Om man hadde satt takstolene andre veien med 60cc så burde man vel slippe bærelektene helt? Så burde forsåvidt bærelektene også ha en viss funksjon som stabilisator av takstolene så de ikke kan gynge sideveis.
Hvor leser man dette på teoretisk nivå? Hjemmesider angående konstruksjon og dimensjonering for konstruktører?
Det kommer an på hva slags forkunnskaper du har. Har du videregående eksamen fra realfaglig eller teknisk program, med kunnskaper i matte og fysikk (spesielt mekanikk), er forutsetningene gode. Satse på en enkel lærebok. Det er mange biter som skal føres sammen. Deretter bør man kunne litt Husbyggnad også.
Det kommer an på hvilke forkunnskaper du har. Har du videregående eksamen fra naturvitenskapelig eller teknisk program, med kunnskaper i matte og fysikk (spesielt mekanikk), er forutsetningene gode. Satse på en enkel lærebok. Det er mange deler som skal settes sammen. Deretter bør man kunne litt Husbyggnad også.
Som sivilingeniør er jeg vel psykisk avvikende ved at jeg heller leser om fysikken bak i stedet for byggehåndbøker der man bare får resultatet/retningslinjene så å si. Så hadde gjerne funnet en supernerdete byggside med samlet info, men virker vanskelig. Finnes for de fleste tekniske områdene men ikke akkurat bygg av en eller annen grunn.
Svar på ditt spørsmål, du tenker riktig på stivheten i plasten (på sivilingeniørspråk er den anisotropisk). Ved dimensjonering vil man maksimere materialutnyttelse med glissen mellom dyre takbjelker, deretter enten et kraftig trp-plater på tvers oppå. Eller takås på bjelkene pluss en tynnere trp over åsene. Privatpersoner og snekkere fikser ikke dette selv uten det blir vanligvis under- eller overdimensjonert.
Sivilingeniør er et godt grunnlag for det meste... En supernerdete byggside mangler absolutt. De beregningshåndbøker som finnes og som er dårlig forklart kan skape flere problemer enn de løser. Husbygging er dog veldig komplekst og kan inneholde et betydelig moment av tradisjon og praktiske aspekter.
Lektene fungerer best om de ligger uskåret over flere støtter enn to. De fungerer da som en kontinuerlig bjelke. I en slik bjelke, om den er belastet med en jevnt fordelt last, opptrer det største dreiemomentet over støttene, noe som motvirker nedbøyningen mellom støttene. Bjelken (altså lektene) kan da gjøres slankere enn om den er skjøtet ved hver regel som den hviler på.
Så blir det vel også slik at hvis du sager av lektene i "småbiter" så er det bare forbindelsene som holder lasten som hviler på dem, om du da ikke setter noen form for forsterkning ved hver innfesting kun med skruer så burde det vel også bli et svakt punkt?
Selv om det ikke handler om noen kjempelaster så er det kanskje verdt å tenke på..
Takk for alle svar, det får bli noen bok og googling på engelsk for å bygge en bedre grunn (sorry for göteborgaren)
Når det gjelder tak i plast så henger jeg meg litt opp i det jeg instinktivt føler er det svake leddet, nemlig plasten selv. Unødvendig å dimensjonere opp lektene ved å la dem ligge oppå bjelkene hvis plasten knekker mye tidligere, hvis man tenker seg en rute med plast uten direkte støtte under på kanskje 1000x600 mm. Men jeg kanskje undervurderer takplast, den kan jo være enormt elastisk og vanskelig å bryte?
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
