Hei, tenkte å bygge en taubane hjemme mellom to grove trær med mulighet til å sikre bak andre trær. Strekningen er ca. 60 meter og skal holde for en voksen, mitt spørsmål er hvilken type vaier og hvilken tykkelse som trengs.
En komplett vaierberegning er ikke helt lett å gjøre. Du kan derimot bygge deg til trygghet med en høyere sikkerhetsfaktor og en konservativ kalkyle.
Jeg har faktisk nettopp bygget en taubane til barna (ja - til meg selv også så klart ), så jeg deler litt av mine erfaringer.
Til å begynne med trenger du i tillegg til lengden vite hvor mye nedbøyning du vil ha ved forskjellige belastninger (eller kan tolerere da det påvirker hvor høyt opp vaieren må festes i trærne). Jeg regnet selv på at jeg ikke skulle skrape i bakken samtidig som vaieren og alle opphengskomponenter også må tåle at trærne ved sterk vind usynkronisert kan bevege seg opp mot 3-4 cm hver sin vei. Jeg deler noen grove beregninger, men husk at de bare er grove uten hensyn tatt til tøyelse og dynamiske krefter. Jeg er heller ikke ekspert på vaier så det kan være feil som de som vet gjerne må påpeke .
I mitt tilfelle, med en vaier på 38 meter og 2 meter fallhøyde, valgte jeg å spenne vaieren til omtrent følgende (all nedbøyning midt på).
Ubelastet nedbøyning (egentyngde totalt ca 25 kg): 50 cm
Nedbøyning med sete+tau+tandemrulle 35 kg total: 70 cm
Nedbøyning med kjørende barn på 55 kg: 100 cm
Nedbøyning voksen 125 kg total: 150 cm
For voksen gir dette en omtrentelig belastning på 1500 kg i vaieren og 750 kg i endene. Dette er bare en trigonometrisk oppstilling av kraftkomponentene.
Med dette som utgangspunkt ønsket jeg en sikkerhetsfaktor på minst 3 for voksen (ca 5 for barna). Derfor valgte jeg en vaier fra Swedol med 10 mm diameter og 216 tråder og bruddstyrke på 5300 kg. Ikke vil jeg bli kjent som den som tok livet av naboens barn med taubanevaieren heller?
Med samme kalkyle for nedbøyning med din 60 meters vaier (som da kanskje har minst 12 mm diameter = minst 45% mer egentyngde per meter) får jeg ca 3400 kg belastning i vaieren for voksen på 90 kg. For en typisk 12 mm vaier er dette en sikkerhetsfaktor på drøyt 2, noe som kanskje er litt lite. Kan du tillate en nedbøyning på 2 meter eller mer for voksen så begynner du å nærme deg sikkerhetsfaktor 3 eller mer. Disse utregningene bør også være konservative.
Jeg ville begynne i den enden i så fall, deretter får du regne på hva det innebærer i form av monteringshøyde i trærne (det kan dreie seg som 5+ meter høyt). Jeg måtte bygge en ordentlig rampe for dette, noe som heldigvis også vil fungere som akebakke.
Deretter trenger du gode innfestninger ellers. Jeg har brukt en kombinasjon av sjakler (3 i hver ende) samt laststropper x 2 i hver ende (2 tonn arbeidsplass, 4,8 tonn bruddstyrke). For at de skal holde over tid og for trærnes skyld, har jeg lagt 5 mm gummi (Biltema) mellom laststropper og tre.
Ved montering har du god nytte av trekkblokker, laststropper, talje o.l. Håndkraft rekker dessverre ikke langt . Sørg for å ikke skade noen komponenter som skal brukes i opphengingen, da det sterkt kan påvirke bruddstyrken.
Vanlige vaierlåser er heller ikke godkjent for dette. Det finnes noen som heter IronGrip. Jeg fikk dessverre ikke tak i disse selv, så det er akkurat nå min svakeste lenke.
Dempingen ble en spesialløsning. Kunne dele noen bilder hvis det er av interesse.
Jeg er interessert i dempingen! Kjøpte en ferdig zipline men siden det ikke finnes noen demping må den gå ganske sakte for at barna skal rekke å stoppe. Gjett om det er moro at det går sakte?
Denne dempingen er altså en typisk hjemme-hack fordi det var umulig å finne ferdig demping eller lang fjær til en rimelig pris. Komponenter:
Tennisballer (2x12 pack Jula)
Gjerdefjær
Rørisolasjon (mellom fjær og vaier for å beskytte vaieren)
Dørstopp i gummi lengst bort
Rørklemme (for å klemme dørstoppen på vaieren.
Man kan lett utelate fjær+rørisolasjon. Jeg tok dem fordi jeg hadde dem som lå og samlet støv.
Ser kanskje for dårlig ut men fungerer ypperlig som demping !
Det var en fin demping. Min bekymring ligger i at håndtaket vil gå i stykker når det treffer dempingen. Vår zipline er jo noe fruen kjøpte for dyre penger. Hva har du brukt som "vogn" eller glidehjul eller hva man skal si?
Jeg vet ikke hvordan håndtaket på deres zipline ser ut. Men siden rullen treffer tennisballer, kan jeg ikke se at noe skulle gå i stykker (bortsett fra tennisballene da). Vi har ikke noe håndtak, men man holder seg i et syntetisk hampetau som er festet til rullen. Rullen heter Petzl Tandem Speed. Fungerer bra faktisk!
Kikket også på "dyre ferdige" ziplines først, men de falt bort på grunn av begrenset lengde og vekt! (Man vil jo kjøre selv også). Nå viste dette seg å bli markant dyrere likevel, men det var nok verdt det.
Jeg vet ikke hvordan håndtaket på deres zipline ser ut. Men siden rullen treffer tennisballer, kan jeg ikke se at noe skulle gå i stykker (bortsett fra tennisballene da). Vi har ikke noe håndtak, men man holder seg fast i et syntetisk hampetau som sitter fast på rullen. Rullen heter Petzl Tandem Speed. Fungerer bra faktisk!
Sjekket også på "dyre ferdiglagde" ziplines først, men de falt bort pga begrenset lengde og vekt! (Man vil jo kjøre selv også). Nå viste det seg at dette ble betydelig dyrere likevel, men det var nok verdt det
Plundraren
Hei Plundraren. Har med stor interesse lest innleggene dine i denne tråden, da jeg har egne planer om en lengre zipline. Har en liten skogstomt, så trær finnes det god tilgang på, men når jeg leser om kreftene du har regnet ut når man strekker opp wiren, blir jeg litt betenkt. Mine høyest voksende trær vokser på stein, og det gjør meg enda mer bekymret. Det finnes både furu og gran å velge på, om nå noe skulle være å foretrekke? Det hadde utvilsomt vært interessant å høre litt mer om hvordan du har strammet opp ditt opplegg. Har du sikret opp kreftene på flere trær, alternativt sikret i mark/stein? Jeg tenker at jo lenger opp i trærne man strekker opp wiren, desto mindre kraftpåvirkning tåler trærne? I den andre enden har jeg mulighet for å feste i eik eller bøk, og jeg antar at disse trærne er mer stabile og vil tåle mer krefter, så der er jeg ikke like bekymret.
Hei Plundraren. Har med stor interesse lest dine innlegg i denne tråden, da jeg har egne planer om en lengre zipline. Har en liten skogstomt, så trær finnes det god tilgang på, men når jeg leser om kreftene du har regnet ut når man spenner opp wiren blir jeg litt betenksom. Mine høyeste trær vokser på stein og det gjør meg enda mer bekymret. Det finnes både furu og gran å velge mellom, hvis noe av det skulle være å foretrekke? Det hadde utvilsomt vært interessant å høre litt mer om hvordan du har spent opp ditt arrangement, har du sikret kreftene på flere trær, alternativt sikret i bakken/stein? Jeg tenker at jo lenger opp i trærne man spenner opp wiren, desto mindre kraftpåvirkning tåler trærne? I den andre enden har jeg mulighet til å spenne fast i eik eller bok, og jeg antar at disse trærne er mer stabile og vil tåle mer krefter, så der er jeg ikke like bekymret.
Kul! Med alle de trærne finnes det nok fine muligheter til å bygge en bra zipline . Jeg vet ikke hvor mye moment et tre tåler i sidelengs, men med en zipline skaper man jo ingen krefter rettet fra roten mot trekronen som det delvis blir ved sterk vind, derfor bør den begrensende faktoren ikke være at treet velter, men heller knekking. Som du sier, blir momentet større med festepunktet høyere opp. Skal trærne gi etter før wiren eller noe annet man har i opphengningen gir etter, da må man nok forsterke dimensjoneringen! Men selvfølgelig bør man likevel velge et godt og framfor alt friskt tre. Mine trær er furuer, ca 35-40 cm i diameter på stammen ved festepunktene ca 4 meter opp. Jeg har ikke sikret på noen annen måte. Det går absolutt an å gjøre det mer avansert, feste i fjellet e.l. Uansett hva man gjør så må man ikke glemme at trærne beveger seg døgnet rundt i vinden, og at opphengningen skal tåle å slites og håndtere for eksempel at opphengingspunktene beveger seg usynkronisert med vinden. Her har det ikke vært noen problem med vindkast på 25m/s. Den vinden i seg selv skaper større brytmoment på treet enn ziplinen.
Det finnes interesse om hvordan jeg har regnet, så jeg prøver å presentere det: Jeg regnet ut kreftene trigonometrisk ved å dele opp det i kraftkomponenter. Det enkleste er å tegne det opp på papiret. Jeg har lagt wirens egentyngde som en punktlast sammen med personlasten midt på wiren, og antatt at wiren da danner hypotenusen (h) i to speilvendte trekanter med nedbøyningen* midt på wiren som den korte kateten og horisontalt avstand (x) til trærne som den lange kateten. En vertikal motkraft mot tyngden skal da skapes via de to kraftvektorer som strekker seg langs hypotenusen (er lik men speilet gjennom x). Det faller da ut at størrelsen av den kraften er g*(egentyngd+personvekt)/sin(arctan(y/x)). Dette er kraften i wiren. Kraften i opphengningen er halvparten av denne, som i sin tur skaper trykk og strekkrefter i stammen og et moment på treet ved roten som avhenger av opphengningshøyden. Disse har jeg ikke regnet på. Men merk at dette ikke er noen profesjonell kalkyle, men en veldig forenklet modell uten for eksempel dynamisk last, og jeg kan ikke garantere at kalkylen duger generelt.
Har man de rette forutsetningene og kan forankre en konstruksjon i fjell så går det nok an å bygge en bra opphengning av limtre!
*Nedbøyningen påvirker kreftene mye, og man kan jo selv bestemme hvor mye nedbøyning man ønsker og så dimensjonere deretter. Ved monteringen får man så forspenne wiren så pass mye at man får den nedbøyningen som man har tenkt. For lite nedbøyning kan gi wirebrudd om man henger ziplinen i trær og det blåser kraftig. For mye nedbøyning så slites man hull på buksen ved bakdelen.
Oppdater oss gjerne med hvordan det går med ziplinen
Gøy! Med alle de trærne så finnes det nok fine muligheter til å bygge en bra zipline . Jeg vet ikke hvor mye moment et tre tåler sideveis, men med en zipline skaper man ingen krefter rettet fra rota mot trekrona slik det delvis blir ved sterk vind, derfor burde den begrensende faktoren ikke være rotvelt av trærne men snarere brudd. Som du sier blir momentet større med festepunktet høyere opp. Skal trærne gi etter før vaieren eller noe annet i opphenget gir etter må man nok fleske på skikkelig i dimensjoneringen! Men så klart bør man uansett velge et velvokst og fremfor alt friskt tre. Mine trær er furuer, ca 35-40 cm diameter på stammen ved festepunktene ca 4 meter opp. Jeg har ikke sikret på noen annen måte. Det går absolutt å gjøre det mer avansert, feste i fjellet e. lign. Uansett hva man gjør så må man ikke glemme at trærne beveger seg hele døgnet i vinden og at opphenget skal tåle å slites og håndtere for eksempel at opphengspunktene beveger seg usynkronisert med vinden. Her har det ikke vært noen problemer med vindkast på 25m/s. Den vinden i seg selv skaper større bøyningsmoment på treet enn ziplinen.
Det finnes interesse for hvordan jeg har regnet så jeg prøver å presentere det: Jeg regnet ut kreftene trigonometrisk ved å dele opp det i kraftkomponenter. Enklest er å tegne det opp på papir. Jeg har lagt vaierens egenvekt som en punktlast sammen med personlasten midt på vaieren, og antatt at vaieren da danner hypotenusen (h) i to speilvendte trekanter med nedbøyningen* midt på vaieren som den korte kateten og horisontalt avstand (x) til trærne som den lange kateten. En vertikal motkraft mot vekten skal da skapes via de to kraftvektorene som strekker seg langs hypotenusen (er like men speilet gjennom x). Det faller da ut at størrelsen på den kraften er g*(egenvekt+personvekt)/sin(arctan(y/x)). Dette er kraften i vaieren. Kraften i opphenget er halvparten av denne, som i sin tur skaper trykk og strekkrefter i stammen og et moment på treet ved roten som avhenger av opphengshøyden. Disse har jeg ikke regnet på. Men vær oppmerksom på at dette ikke er noen profesjonell kalkyle, men en veldig forenklet modell uten f.eks. dynamisk last, og jeg kan ikke garantere at kalkylen duger generelt.
Har man riktige forutsetninger og kan forankre en konstruksjon i fjell, så går det nok å bygge et bra oppheng av limtre!
*Nedbøyningen påvirker kreftene mye og man kan jo selv bestemme hvor mye nedbøyning man ønsker og deretter dimensjonere deretter. Ved monteringen må man så forspenne vaieren så mye at man får den nedbøyning som man har tenkt. For lite nedbøyning kan gi vaierbrudd om man henger ziplinen i trær og det blåser kraftig. For mye nedbøyning så sliter man hull på buksene ved bakdelen.
Oppdater oss gjerne med hvordan det går med ziplinen
Fulgte med ditt resonnement ovenfor, frem til du satte opp formelen for å beregne kraften. Hadde nok trengt en utledning for å forstå det. Om engang det hadde hjulpet høh! Prøvde også å sette inn litt egne tall, men utregningen gikk ikke noe særlig
), så jeg deler litt av mine erfaringer.
