Nå har vi endelig fått mulighet til å se innsiden av slektsgårdens gamle våningshus vi vurderer å helrenovere.
Avbildning fra 1913:
i dag:
Når jeg er oppe på deler av loftet, oppdager jeg at takstolene ser ut til å mangle underramme, og gulvet ligger på egne bjelker. Tidligere har en yttervegg begynt å kalve, men det ble stoppet for lenge siden ved at gulvbjelkene ble støttet opp.
En principskisse av opplegget til denne delen av huset:
Det er 4.8m mellom innerveggene som er 50-60cm tykke og i lerstein. Gulvbjelkene er i 6x6", og har på enkelte steder en overliggende avveksling som er ca 8x8".
Enkel skisse av takstolene:
Det ser mer ut som en form for invertert sakstakstol der hver overrams består av to 4x4" som sitter sammen med en distanse mellom nederst og møtes i toppen. Noen takstoler har fått hanebjelken hevet, og noen mangler den helt. Takvinkelen er ca 50 grader.
Nå når jeg tenker etter, så burde den ytre delen være påbygd i ettertid om man har gått fra stråtak til papptak.
Vår plan er å rydde ut hele innsiden for å kunne senke gulvet 2-3 dm og støpe en isolert betongplate med gulvvarme. Den kalvende ytterveggen trenger sannsynligvis ny grunnmur og må mures om.
Bør vi være bekymret for noe? Spontant har dette holdt i over hundre år, selv om det er noen nyere endringer fra 50-tallet, men hvis vi nå skulle renovere, har vi muligheten til å rette opp feil.
Her kommer en skisse over hele bygget, inkl eksisterende innervegger samt murstokker (mørkgrå).
Øvre er loftet, og nedre er plan på marknivå.
Brunt er en liten potetkjeller.
Røde er bjelker over gulvåsene på loftet, oransje er eventuelt en bjelke til.
Rødmerket vegg er den som har beveget seg utad.
Har en grå litt tykkere vegg ved venstre trapp, så det kan eventuelt være en murstokk som er fjernet på loftet.
Er fortsatt undrende over hvorfor det er bjelker over visse deler, men ikke alle, spesielt siden de kun holder oppe gulvkonstruksjonen. Rommene i frontespiret har ingen bjelker over gulvet og ingen støtte i de store rommene under. Rommene under har underbygget tak som ikke ser ut til å ha sunket.
Det ville også vært interessant å vite hvordan de har konstruert selve frontespiret og hvordan takstolene er bygget der. Den venstre veggen der står jo ikke engang over noen vegg på bakkenivå.
Jeg var en runde på gården for ikke så lenge siden og innser at det visst trolig finnes en hammarband, det er dog felt inn i leirstensveggen, her skimter man den i "huggehuset":
At veggene gir seg utover og det blir mage på dem, er kanskje ikke så vanlig. Men at det ikke finnes hundeben oppe under takstolene, gjør at trykket ovenfra vil presse på, slik at takstolene skråner, med trykk på ytterveggene. Hadde på låven på torpet like. Hundebenene fjernet og 3 takstoler knekt, de var over en større port. Tiltak. Spente opp med 2 stk 25 m2 stagliner og vantskrue 20 mm. Samt helgjengestang 20 mm med planke og muttere på utsiden. Trakk inn magen med ca. 50 mm og drar litt hvert år, for ikke å knekke noe annet, når det rører seg. Nå kan det være vanskelig å spenne noen line for deg, da det ikke finnes direkte regel/stokk/fasade å spenne med.
EDIT Stokkene i bjelkelaget for låven, bare lå på yttervegg og kunne skli. Ingen innfesting eller slikt, bare lå på.
Hundbånd? Mener du hanebjelkene?
Deres jobb er først og fremst å hindre sperrene fra å sige innover.
Her burde gulvbjelkene være festet i hammarbandet og på den måten holde imot når overrammene i sperrene prøver å presse fra hverandre veggene 🤔
Hundben? Mener du hanbandene?
Deres jobb er hovedsakelig å hindre takstolene fra å sige innover.
Her burde gulvbjelkene være festet i hammarbandet og på den måten motstå når overrammene i takstolene prøver å presse veggene fra hverandre 🤔
Ja du, av og til har kjært barn mange navn. Med så lange takstoler og i nye hus. Finnes det stolper som støtter takstolene et stykke inn fra ytterveggen. Normalt så er det en kattvind der på nye hus.
Lengen burde være konstruert på samme måte som alle bindingsverksstammer, dvs med et grovere hammerbånd som låses sammen med gulvbjelkene slik at kalving utover ikke kunne skje. Fordelen med et grovere hammerbånd på denne måten er at plasseringen av takstoler og gulvbjelker blir fri(ere). Dvs hammerbåndet klarer å bære og holde mot utover hvis en takstol må plasseres mellom to gulvbjelker. Takstolbena står på/mot hammerbåndet og er låst slik at de ikke kan bevege seg utover.
På en del bindingsverkshus går gulvbjelkene gjennom/delvis under eller over hammerbåndet for å låse det. Det er ikke uvanlig at den ytre delen som har vært/er utsatt for vær og vind og kanskje først og fremst lekkende tak pga dårlig vedlikehold har råtnet bort etter 100-300 år og dermed mistet sin låsende funksjon.
Vi har også langsgående bjelker mellom skorstein og innervegg som stiver opp gulvbjelkene. Det må ha vært innervegger eller stolper der disse grove bjelkenes opplegg er.
Knevegger (hundben) ser ikke ut til å ha eksistert hos oss opprinnelig heller. De trengs ikke på smale hus med bratte og lette tak.
Jeg oppdaterer med noen nye bilder.
Bolighuset skal for øvrig være fra 1845 og ble ombygd i 1937, trolig da frontespiren kom til og eternitttaket ble lagt.
Ser nå at det er langs med denne strekningen det er aktuelt.
Slik ser det ut på innsiden på veggbiten mellom vinduene:
Og fra siden på utsiden, jeg merker at overkanten av veggen ser ut til å ha blitt på plass.
Man kan også se hvordan hele fasaden luter noe, frem til vinduet etter døren.
Längen burde være konstruert på samme måte som alle bindingsverksstammer, dvs. med en grovere hammarband som låses sammen med gulvbjelkene slik at kalvning utåt ikke kunne skje. Fordelen med en grovere hammarband på denne måten er at plasseringen av takstoler og gulvbjelker blir fri(ere). Dvs. hammarbandet klarer å bære og holde imot utåt om en takstol må plasseres mellom to gulvbjelker. Takstolsbenene står på/mot hammarbandet og er låst så de ikke kan bevege seg utåt.
Høres rimelig ut.
Oldboy skrev:
På en del bindingsverkshus går gulvbjelkene gjennom/delvis under eller over hammarbandet for å låse det. Det er ikke uvanlig at den ytre delen som har vært/er utsatt for vær og vind og kanskje først og fremst lekkende tak pga dårlig vedlikehold har råtnet bort etter 100-300 år og dermed mistet sin låsende funksjon.
Ikke så lett å få tilgang akkurat nå, men skal se om man kan se tilstanden på hammarbandet fra loftet eller via sprekken ved kalvningen.
Oldboy skrev:
Vi har også langsgående bjelker mellom pipeløp og skillevegg som stiver opp gulvbjelkene. Det må ha vært skillevegger eller stolper der disse grove bjelkenes opplegg er.
Jeg tror de er borte i frontespisen, får sjekke og se om gulvet er høyere der 🤔
Men jeg tror i prinsippet ikke huset har hatt noen "hjertvegg" uten alle rommene har vært gjennomgangsrom 🤔
Oldboy skrev:
Katteloft (hunderom) synes ikke å ha vært hos oss heller opprinnelig. De trengs ikke på smale hus med bratte og lette tak.
På en del bindingsverkshus går gulvbjelkene gjennom/delvis under eller over hammerbåndet for å låse det. Det er ikke uvanlig at den ytre delen som har vært/er utsatt for vær og vind og kanskje fremfor alt et lekk tak pga dårlig vedlikehold har råtnet etter 100-300 år og dermed mistet sin låsende funksjon.
På vår gamle låve så er låsingen "oppdatert" i "moderne" tid, antageligvis første halvdel av 1900-t på en eller to bjelker. Der sitter nå strekkjern og motholdsmutter hvis jeg husker rett. 🤔
Vårt bolighus har to hammerbånd. (Har for meg at det heter noe annet egentlig på disse stolpekonstruksjonene men kommer ikke på det.) Takstolbena hviler på det øverste og bjelkene i mellometasjen ligger imellom. Hvordan bjelkene er låst til veggen fremgår ikke, men vanligvis var de tømret fast på den ene eller andre måten. Det kan også være slik at de har stukket ut og råtnet opp og senere blitt saget av og låst med noen grove spiker isteden. Man ser at litt råteangrepet tre finnes nettopp i underkant av bjelken og hammerbåndet under. Det kan dog ikke utelukkes at det skyldes en gammel taklekkasje.
13th Marine skrev:
Men jeg tror i prinsippet ikke huset har hatt noen "hjertetapper" uten alle rom har vært gjennomgangsrom
Nei, nettopp, skånelenger deltes av "hjertetapper" fra langside til langside, men hver slik "hjertetapp", (i prinsippet var alle vegger før bærende), er et opplag for tverrbjelkene i husets lengderetning, og ettersom husene og rommene var relativt små så blir avstandene mellom "hjertetappene" relativt korte. Våre har avstand mellom 3-3,6 m, hvilket gir rimelig frittbærende lengde for en avstivende bjelke sammenlignet med husets bredde som er ca 5,5 m hvilket gulvbjelkene spenner over.
13th Marine skrev:
Man kan også se hvordan hele fasaden heller noe, frem til vinduet etter døra.
Det gjør minst en av våre vegger også. Hva er vel en diff på 5 cm over en kortere avstand? Sjarmerende og livfullt! Gammel opprettingskile fra veggen...
Nei, akkurat, skånelenga ble delt av "hjertvegger" fra langsiden til langsiden, men hver slik "hjertvegg", (i prinsippet var alle vegger før bærende), er et opplegg for tverrbjelker i husets lengderetning, og siden husene og rommene var relativt små blir avstandene mellom "hjertveggene" relativt korte. Våre har avstand mellom 3-3,6 m, hvilket gir rimelig frittbærende lengde for en avstivende bjelke sammenlignet med husets bredde som er ca 5,5 m hvilket gulvbjelkene spenner over.
Her har vi ca 5.2m mellom stokkene i ytterveggene, der man har lagt bjelker over har vi en spennvidde mellom innerveggene på ca 5m.
Dette er på stedene med synlig bjelkelag nedenfra, så har vi rom med ikke synlige bjelker, og da mangler også tverrbjelken ovenfor, antakeligvis fra ombyggingen 1934 og at man stivet opp ved å legge på nedenfra.
Oldboy skrev:
Det gjør minst én av våre vegger også. Hva er vel en diff på 5 cm over en kortere strekning? Sjarmerende og livlig! Gammel opprettingskile fra veggen...
[bilde]
Vårt problem er at det er en vegg som holdt på å bevege seg utover før man stemplet opp bjelkelaget som til sluttet seg til den, om vi skulle renovere så vil vi kunne ta bort stemplet.
Snakket litt med svigerfar i dag som en rask prat, den kalvende veggen er trolig på grunn av dårlig fundamentering, og har blitt stoppet av at han støpte en fot av betong på innsiden samt stivet opp gulvbjelkene ovenfor.
Det er nok å ta ned hele veggpartiet og gjøre om hvis man vil få rett på det hele.
Finnes det noen tegn på at veggen beveger seg? Hvis ikke, så kanskje du bare kan la den være. I gamle hus er det ofte at vegger luter etter å ha beveget seg, men det trenger ikke å bety at huset er i ferd med å ramle sammen.
Finnes det noen tegn på at veggen beveger seg? Om ikke så kanskje du bare kan la den være. I gamle hus er det ofte at vegger luter etter å ha beveget seg, men det trenger ikke bety at huset holder på å falle sammen.
Nå vil vi dog kunne bruke rommene bak og trenger å bli kvitt stemplingen.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Oldboy skrev:
Gammel opprettingskile fra veggen...
Sommartorparn skrev: