Hei,
Jeg har et spørsmål om bærende vegger. Hvordan vet jeg hvor tykke stendere jeg skal bruke i veggene? Jeg vurderer å bygge en liten hytte, 6x6m, med to etasjer og en veranda på et flatt tak. Veggene må kunne tåle ubegrenset mengde snø for en streng vinter og også sterk vind resten av året da den ligger på en morenerygg.
Jeg har et spørsmål om bærende vegger. Hvordan vet jeg hvor tykke stendere jeg skal bruke i veggene? Jeg vurderer å bygge en liten hytte, 6x6m, med to etasjer og en veranda på et flatt tak. Veggene må kunne tåle ubegrenset mengde snø for en streng vinter og også sterk vind resten av året da den ligger på en morenerygg.
Man dimensjonerer vel ofte små bygninger "mellom tommelen og pekefingeren". Ellers får du ansette en bygningsingeniør. Ofte blir jo lektene dimensjonert mer etter hvor mye isolasjon man vil ha enn etter den statiske lasten.Aron D skrev:
Jeg ville valgt 120 mm lekter i ditt tilfelle. Det blir solid og bra. (Har hatt en så stor garasje i Gbg med 70 mm lekter, som i tillegg var utskåret for spikrekker)
Hva betyr det at hytta skal stå på en rullesteinås mener du?
Hilsener fra Hallandsåsen
Mitt hus er bygget med 45x70 reglar på cc 1200, og det huset har stått siden 1962, så sannsynligvis bør 45x70 reglar på cc 60 holde uten problem. Men 70mm isolering er ofte i minste laget, så det beste er nok om du følger KOWs forslag og dimensjonerer reglene ut fra hvor mye isolasjon du ønsker å ha.
Medlem
· Blekinge
· 12 259 innlegg
Snølast er jo vertikalt og det føles litt magert med 70x45 fast det kan jo holde likevel. Vindlast er jo horisontalt og da er det diagonalene som tar opp lasten.
Mest økonomisk er nok 2tom4 (95x45) siden de har omtrent samme meterpris som 70x45. Men som sagt, diagonalene er viktige!
Mest økonomisk er nok 2tom4 (95x45) siden de har omtrent samme meterpris som 70x45. Men som sagt, diagonalene er viktige!
Jeg bor i Ørebro, så det er jo normalt ikke så mye snø, men det har jo vært et par snørike vintre de siste årene hvor vi har hatt en halv meter snø på taket uten tegn til (kneppinger, trege vinduer el. lign) at det skulle være underdimensjonert. Nå ville jeg riktignok aldri bygget et nytt hus med så få og tynne bjelker fordi det føles feil i magen, men beviselig funker det. Hadde jeg vært TS, ville jeg nok valgt 95 eller 120 bjelker litt avhengig av hvor mye isolering jeg vil ha. Handler det om en helårsbolig, ville jeg kanskje til og med gått opp på enda bredere bjelker, men jeg får følelsen av at det handler om en fritidsbolig, og da er det litt unødvendig med så mye isolering. Et større spørsmål jeg hadde fundert mer på, er hvor stort hanebjelkelag man skal ha og hvordan takstolene skal dimensjoneres. Det er jo likevel i de delene at alle kreftene primært skal tas opp.Thomas_Blekinge skrev:
Medlem
· Blekinge
· 12 259 innlegg
Hammarbandet tar vel ikke opp så mye snølast uten ser vel mest til at vertikalreglene holder samme avstand til hverandre.
Se her:
http://www.traguiden.se/TGtemplates/popup1spalt.aspx?id=1280
Se her:
http://www.traguiden.se/TGtemplates/popup1spalt.aspx?id=1280
Det blåser ganske mye hele tiden, kraftig. Tenkte at man burde ha det i tankene når man tenker på dimensjoner. I tillegg til at den tredje etasjen skal bli en åpen terrasse.KnockOnWood skrev:Hva gjør det for forskjell at hytta skal stå på en moreneås mener du?
Hilsener fra Hallandsåsen
Huset står midt inne i tettstedet i Örebro så det er jo ikke noen spesielt utsatt plass. Riktignok er Örebro en ganske vindfull by men her betyr "full storm" omtrent 14 m/s...Aron D skrev:
Huset er et enetasjes hus med kjeller så de eneste belastningene som den noe begrensede regelverket skal ta opp er jo takets egenvekt med snø. Jeg har ikke takstolenes dimensjoner i hodet men det er W-takstoler med 27[SUP]o[/SUP]-helling og jeg vil vel gjette at plankene som takstolene er laget av er ca 150x45 men det er nok ganske omtrentlige opplysninger.
Takstolene sitter på sedvanlige cc1200 men de linjerer ikke med regelverket i veggene som jo også har cc1200. I stedet er det en ganske solid hammarband på ca 180x45 som bærer ut kreftene fra takstolene til de stående stendere. Det bør kanskje nevnes at hele huset har råspont på innerveggene som trolig hjelper til å avstive konstruksjonen litt.
Regeltjukkelsen i veggene er normalt sett ikke dimensjonerende, verken når det gjelder horisontal last (vind) eller vertikal last (snø/vind).
Det som kan skje med en feilkonstruert reisverksvegg ved høy vindlast er at den skjærer seg. Dette unngår man ikke gjennom å ha kraftigere rekker, men gjennom å ha diagonalstag. Vanligste diagonalstagene er plate materiale, men det går også an å løse på andre måter.
For vertikal last så er det taket som trenger dimensjonering. Veggrekkene er normalt sett tilstrekkelig kraftige.
Det som kan skje med en feilkonstruert reisverksvegg ved høy vindlast er at den skjærer seg. Dette unngår man ikke gjennom å ha kraftigere rekker, men gjennom å ha diagonalstag. Vanligste diagonalstagene er plate materiale, men det går også an å løse på andre måter.
For vertikal last så er det taket som trenger dimensjonering. Veggrekkene er normalt sett tilstrekkelig kraftige.
Hei igjenvectrex skrev:
Kan ikke la være å vise dette bildet, à propos husstammens evne til å stå imot vindlaster osv.
Vår seneste høststorm Gorm gjorde jo at bygninger og skog fikk vise hva de tålte.
Her er en nabo som holdt på å bygge en stor garasje.
Det virker som at han må begynne om fra start...
Og skogen har også fått sine slag. Spesielt den glisne granskogen på torget i Laholm:
PS
Vanskelig å la være å kikke inn på Bygga Hus nå og da. Hei alle kjære gamle venner!
Det sitter i blodet som de med MRSA sier
Sist redigert:
Litt OT mendene store faren med vinden er når den kommer inn og får tak i noe. Så en test med to identiske hus hvor man knuste rutene mens det blåste. I en testanlegg selvfølgelig. Huset holdt bra til rutene gikk. Så falt det som et korthus.
Mitt råd til TS er å kjøre på 120x45 i veggene.
Mitt råd til TS er å kjøre på 120x45 i veggene.