J justusandersson skrev:
De størrelser som man bruker for å bedømme ulike aspekter av styrke, bøyemotstand og treghetsmoment, favoriserer jo høyde fremfor bredde. Den mengde materiale som inngår i en stokk med 30 cm diameter kunne rekke til en bjelke med målet 10x70 cm, som ville ha dobbelt så høy bøyemotstand som den runde stokken. Når det gjelder bruk i horisontale bærekonstruksjoner er nok ikke stokken optimal. Derimot er det åpenbart at en stokk som brukes som søyle har den fordelen at den ikke har noen svakere knekkingsretning.
jo selvfølgelig blir bøyemotstanden bedre om man øker høyden til 70cm sammenlignet med 30...

men hvordan står seg limtre si 90x315 sammenlignet med en stokk med diameteren 315
 
Uten å ha detaljregnet på det vil jeg tro at de er ganske likverdige. Stokken har noe bedre bøymotstand og treghetsmoment enn limtreet, mens sistnevnte har ca. 20 % bedre elastisitetsmodul enn normalt konstruksjonsvirke (C24). Noe eksakt svar kan ikke gis uten å kjenne til stokkens kvalitet.
 
nei, det er klart at det avhenger av stokken selvsagt..
men man kan jo prøve å finne en så fin og kvistfri som mulig, og så kanskje ta litt i når det gjelder tykkelsen...
man kan jo finne en som er 40-50cm også...
og la den grove enden være grovere som den er naturlig, det blir jo mer stabilt...

det blir vel i alle fall det billigste alternativet for meg.

jeg lurer på om jeg skal hogge grana på 6,5 meter... stykke den opp i hver ende og la den "henge" seg samt tørke et år.

da burde egenvekten ha gjort sitt... og den har fått sin endelige form før montering...

finnes det ingen "lafting-kategori" i dette forumet? :)
 
Justusandersson: Hvordan kommer treghetsmomentet inn?

Siden treet har kompensert for kvister, har de ikke like stor betydning for holdfastheten når det gjelder rundvirke sammenlignet med saget virke.
 
C camaro1969 skrev:
nei selvfølgelig er det slik at det avhenger av stokken...
men man kan jo prøve å finne en så fin og kvistfri som mulig, og kanskje ta litt hensyn til tykkelsen...
man kan jo finne en som er 40-50 cm også...
og la den tykke enden være tykkere som den er naturlig, det blir jo mer stabilt...

det blir nok i hvert fall det billigste alternativet for meg.

vurderer om man skal hogge grana på 6,5 meter... stable den opp i hver ende og la den "henge" seg samt tørke et år.

da burde egenvekten gjort sitt... og den fått sin endelige form før monteringen...

finnes det ikke en "lafteskategori" i dette forumet? :)
Angående lafting så har du jo en nabo som kan en del.
 
holmberg87 holmberg87 skrev:
Ang timring så har du jo en nabo som kan en del
jo jeg skal presentere forslaget for ham ved anledning :)

tror han synes forslaget med tømmerstokk blir utmerket... :)
 
Treghetsmomentet har ingen betydning i det hele tatt for holdfastheten når det gjelder en liggende bærende konstruksjon. Jeg bare nevnte det i forbifarten siden det har vært med tidligere i diskusjonen ved sammenligningen med stokker med runde tverrsnitt.

C camaro1969 skrev:
lurer på om man skal hugge grantreet på 6,5 meter... støtte det opp i hver ende og la det "henge" seg samt tørke noen år.
Dette er jeg virkelig ingen ekspert på. Spontant synes jeg at det ville være bedre å la det tørke rett da du ikke har noen nytte av at det henger ned, men det er jeg ikke sikker på.
 
men tror dere holdfastheten er like stor i en stokk med 315mm dia som en limtrebjelke med 315mm høyde?

det er vel holdfastheten som er viktigst for meg... svikt osv spiller jo ingen rolle...

tenker meg at den kommer til å henge ned av sin egen vekt med tiden... så gjør man dette momentet før montering burde den ha fått sin form for all fremtid? omtrent slik går tankene i hvert fall, så vet jeg ikke om det stemmer med virkeligheten :)
 
C camaro1969 skrev:
men ni tror hållfastheten är lika stor i en stock på 315mm dia som en limträbalk med 315mm höjd?
Ja, bøyeholdfastheten i liggende stilling bør være sammenlignbare.
 
  • Liker
camaro1969
  • Laddar…
Etter å ha lest litt innser jeg at justus snakker om bøyemomentets treghet, noe som ikke har noe med størrelsen treghetsmoment å gjøre. Derav min forvirring. Men burde ikke bøyemomentets treghet være relevant i dette tilfellet? Jeg får lese litt mer.
 
Jeg kanskje uttrykte meg litt slurvete. Jeg siktet til det som jeg pleier å kalle overflate treghetsmoment (b*h^3/12), ofte betegnet som "I", som for horisontale bærende elementer brukes for å beregne nedbøyningen. Den sistnevnte er jo viktig i mange sammenhenger, men ikke om man vil beregne bøyefastheten for noe som inngår i en takkonstruksjon om man kan akseptere en viss nedbøyning.
 
Takk for presiseringen.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.