Var det ikke større forskjell på HEA og HEB? kke gjør mer forskjell på grovere bjelker og der de brukes som søyler, men vil minnes at man regnet med litt grovt en halvering av tverrsnittsarealet som forskjell mellom dem. :S
dagodo skrev:Nå har jeg samlet masse informasjon og kontaktet en bygningsingeniør som har hjulpet til med rådgivning. Den totale spennvidden er 4735mm. Etter å ha regnet ut all tenkelig last som kan oppstå (ifølge boverkets byggeregler) ble det en total last på 15,6 tonn. Moelven anbefaler maks 7 mm nedbøyning på en slik spennvidde. Jeg har regnet med 6mm. DA blir det en HEA 300, HEB 280 eller en IPE 360. For å bære opp lasten tenkte jeg å bruke limtre da det er penere og tåler varme bedre. Limtresøylene blir 115x115, de tåler en last på opp til 93kN. Søylen i seg selv vil også sideavstives med tømmerveggene. Grunnlaget vil bli gjort om og forsterkes under. jeg kan komme tilbake når det er klart
Det hørtes ut som en solid bjelke på den åpningen. Skal ta opp en åpning på 7,2 m uten støtte i midten og min konstruktør har beregnet en HEA 220. I Luleå.
Nei, det var litt forskjell på HEB og HEA. Kan gå med en HEB 260 også. Får se litt hva som finnes.
Nå er det regnet på den totale snølasten (dvs halve utbyggets takflate + 1/4 av det opprinnelige takets flate + en ev snølomme = total snølast ved absolutt verste tenkelige scenario) + vindlast (regnet på at det blåser 25 m/s på en flate av 36 kvadrat) + total egenvekt (på utbygget blir det ståltak, og etter hvert skal jeg bytte ut det gamle taket også, da får jeg ned vekten med 44%). Antakelig kommer jeg til å ordne det slik at de to innerveggene i utbygget kommer til å lede litt vekt ned til fundamentet også. Bare stille noen pilarer under. Og dette er jo ikke medregnet. SÅ visst, etter hvert så kommer det kanskje til å være litt overdimensjonert.
jeppeknaster - hvilken maks tillatt nedbøyning har din konstruktør regnet på? Hva jeg har forstått så finnes det ingen regler riktig for dette, men det er etter erfaring og følelse mange går på. Om jeg tillater en nedbøyning på 10 mm så kommer jeg ned mye i dimensjon.
Nå er det regnet på den totale snølasten (dvs halve utbyggets takflate + 1/4 av det opprinnelige takets flate + en ev snølomme = total snølast ved absolutt verste tenkelige scenario) + vindlast (regnet på at det blåser 25 m/s på en flate av 36 kvadrat) + total egenvekt (på utbygget blir det ståltak, og etter hvert skal jeg bytte ut det gamle taket også, da får jeg ned vekten med 44%). Antakelig kommer jeg til å ordne det slik at de to innerveggene i utbygget kommer til å lede litt vekt ned til fundamentet også. Bare stille noen pilarer under. Og dette er jo ikke medregnet. SÅ visst, etter hvert så kommer det kanskje til å være litt overdimensjonert.
jeppeknaster - hvilken maks tillatt nedbøyning har din konstruktør regnet på? Hva jeg har forstått så finnes det ingen regler riktig for dette, men det er etter erfaring og følelse mange går på. Om jeg tillater en nedbøyning på 10 mm så kommer jeg ned mye i dimensjon.
Medlem
· Gävleborgs län
· 4 innlegg
Jeg satte inn en ca 5 meter lang HEA 180 for å veksle av bærende vegg. 2 stk sammenskrudde 45x120 bjelker som søyler i hver ende. Konstruktøren som beregnet sa at HEA 160 egentlig burde være tilstrekkelig, men siden forskjellen 160 til 180 ikke er stor valgte vi den.
Hus i sørlige Norrland, 1,5 etasje + kjeller, 45 graders vinkel på tak med tegl på.
Hus i sørlige Norrland, 1,5 etasje + kjeller, 45 graders vinkel på tak med tegl på.
Moderator
· Stockholm
· 57 826 innlegg
Angående brannvern. Ifølge "min" konstruktør trenger man ikke brannbeskytte stålbjelker i eneboliger. En enebolig er ofte bare en branncelle. Så er det jo en annen sak at man kanskje ønsker å gjøre det likevel.
Ollebergkvist: jeg kommer nærmere din løsning. Jeg fant en firkantbjelke KKR180 hos naboen. Han kunne hjelpe meg med å kutte den i riktig lengde. Bjelken i seg selv er godkjent for maks tillatt nedbøyning. I verste fall ville den bøye seg 13,2 mm, og maks tillatt nedbøyning er 15 mm. Nå er det slik at jeg har et bad i andre etasje, og derfor vil jeg ikke ha så store muligheter for bevegelser. Det føles bedre rett og slett. Så min nabo kommer til å sveise inn en rett bit i midten langs hele bjelken, noe som gjør at den vil se ut som den har to rom for å stive opp den ytterligere. Fordelen, bortsett fra at jeg får en bjelke for en slikk og ingenting, er at vekten halveres, fra over 300 kg til 160 kg. Det er mine søyler jeg tenker litt på om jeg skal bruke stål der også kanskje. For øyeblikket har jeg gravd ut og gjort om den gamle grunnen, støpt inn pilarer under den ikke-eksisterende grunnen i dag, så har jeg støpt opp sålen og skal snart bygge andre nivå med leca. Så det nærmer seg
Jeg vet ikke hvilken godstykkelse du har i din naboens bjelke, men dersom du har en bruddlast på 33kN/m (3,3tonn/m) som du skrev tidligere, vil det nok kreve at din nabo forsterker bjelken betydelig, for en KKR 180x180x6 i 355-stål tåler bare 65% av den lasten.......
At vekten på stålbjelken reduseres fra 300kg til 160kg skyldes vel ikke bare at du byttet bjelketype, men også at du senket ditt krav på nedbøyning fra 6mm til 15mm? En forsterkning av bjelken vil øke vekten igjen, og hvis du virkelig vil dra nytte av forsterkningen er det bedre å sveise et flatstål til over- og undersiden av bjelken enn å legge inn et ekstra liv.
Nedbøyning beregnes jo på brukslasten så du trenger ikke regne med alle dine 15,6tonn i det tilfellet, men med et baderom ovenpå med rullet tettesystem(?) hadde jeg ikke ønsket å gå over L/400 = 12mm i ditt tilfelle. Hvis det er baderommets gulvbjelker som belaster stålbjelken, har de jo en egen nedbøyning også.
/Ingeniøren
At vekten på stålbjelken reduseres fra 300kg til 160kg skyldes vel ikke bare at du byttet bjelketype, men også at du senket ditt krav på nedbøyning fra 6mm til 15mm? En forsterkning av bjelken vil øke vekten igjen, og hvis du virkelig vil dra nytte av forsterkningen er det bedre å sveise et flatstål til over- og undersiden av bjelken enn å legge inn et ekstra liv.
Nedbøyning beregnes jo på brukslasten så du trenger ikke regne med alle dine 15,6tonn i det tilfellet, men med et baderom ovenpå med rullet tettesystem(?) hadde jeg ikke ønsket å gå over L/400 = 12mm i ditt tilfelle. Hvis det er baderommets gulvbjelker som belaster stålbjelken, har de jo en egen nedbøyning også.
/Ingeniøren
Sist redigert:
Jeg må ha misforstått noe her.
Nettopp var det en bjelke i klasse med en IPE 360 som trengtes og nå velger du en KKR 180x180x6, disse to profilene opererer jo ikke engang i samme univers.
KKR-røret har et treghetsmoment på 2037cm4 mens en IPE har 16270cm4
Dvs. KKR-røret vil bøye seg 8 ganger mer ved samme last sammenlignet med IPE-bjelken.
Nettopp var det en bjelke i klasse med en IPE 360 som trengtes og nå velger du en KKR 180x180x6, disse to profilene opererer jo ikke engang i samme univers.
KKR-røret har et treghetsmoment på 2037cm4 mens en IPE har 16270cm4
Dvs. KKR-røret vil bøye seg 8 ganger mer ved samme last sammenlignet med IPE-bjelken.
ingeniøren: jeg skal ta det med min nabo om å kanskje sveise på på oversiden og undersiden i stedet, om det er bedre. og selvfølgelig blir det tyngre. Jeg har glemt å oppdatere forutsetningene. Etter litt nøyere målinger så blir spennvidden 4,6m og ikke 5 m. Og ja, jeg har senket kravene mine når det gjelder nedbøy.
Gabbe: som du ser ovenfor har det rukket å forandre seg litt. Jeg har nye forutsetninger og senket kravene mine, noe som har ført meg hit hvor jeg er nå.
Gabbe: som du ser ovenfor har det rukket å forandre seg litt. Jeg har nye forutsetninger og senket kravene mine, noe som har ført meg hit hvor jeg er nå.
Sist redigert:
litt oppdatering for dere som leser:
Jeg hadde et innlegg den 2010-04-21, 06:58. Jeg må ha fått hjernslipp, eller regnet veldig sent på kvelden for den utregningen stemmer ikke i det hele tatt.
Man tager hva man haver så å si:
på oversiden av vkrbalken vil en HEA120 sveises fast, noe som gir et nytt TP sett fra undersiden på 132.9mm ved hjelp av mr steiner (om jeg har regnet riktig). Ved hjelp av det får man et nytt treghetsmoment som blir ca 6200 cm4.
med en tillatt nedbøyning på L/300 =15,3mm, gir det meg en tillatt kraft på 157 kN. Minus egenvekten på taket, 37.5 kN gir det meg en tillatt last på totalt 119kN. Trekker jeg fra den maksimale vindkraften som kan oppstå, 18kN, blir det en total snølast på 101,5 kN, dvs 10,1 tonn.
Nå har jeg ikke regnet ut knekk ifølge euler ennå, jeg hadde tenkt å bruke HEA120 som søyle, evt at jeg bruker et vkr rør på den ene søylen siden den vil bli synlig i huset, men med den dimensjonen har jeg vanskelig for å tro at den kan knekkes, men det er neste sak å regne ut
Og jeg kan jo tillegge at nå blir jo balken tyngre igjen, men jeg har fått tak i en smidig løft som løser alle problemer. Den høye balken (294 mm) får jeg dessuten inn uten "større problem"
Jeg hadde et innlegg den 2010-04-21, 06:58. Jeg må ha fått hjernslipp, eller regnet veldig sent på kvelden for den utregningen stemmer ikke i det hele tatt.
Man tager hva man haver så å si:
på oversiden av vkrbalken vil en HEA120 sveises fast, noe som gir et nytt TP sett fra undersiden på 132.9mm ved hjelp av mr steiner (om jeg har regnet riktig). Ved hjelp av det får man et nytt treghetsmoment som blir ca 6200 cm4.
med en tillatt nedbøyning på L/300 =15,3mm, gir det meg en tillatt kraft på 157 kN. Minus egenvekten på taket, 37.5 kN gir det meg en tillatt last på totalt 119kN. Trekker jeg fra den maksimale vindkraften som kan oppstå, 18kN, blir det en total snølast på 101,5 kN, dvs 10,1 tonn.
Nå har jeg ikke regnet ut knekk ifølge euler ennå, jeg hadde tenkt å bruke HEA120 som søyle, evt at jeg bruker et vkr rør på den ene søylen siden den vil bli synlig i huset, men med den dimensjonen har jeg vanskelig for å tro at den kan knekkes, men det er neste sak å regne ut
Og jeg kan jo tillegge at nå blir jo balken tyngre igjen, men jeg har fått tak i en smidig løft som løser alle problemer. Den høye balken (294 mm) får jeg dessuten inn uten "større problem"
Sist redigert:
Hei alle som har lest tråden. Jeg har ikke hatt tid til å følge opp emnet på en stund.
Jeg legger opp noen bilder av hvordan resultatet ble. Jeg forsterket hele den gamle grunnmuren da den besto av en veldig dårlig steinmur. Til søylene støpte jeg skikkelige betongfundamenter forsterket med armering. Som søyle brukte jeg en HEA120 og ved den andre en firkantbalk 100. Firkantbalken kledde jeg så inn i gips (se bilde). Søylene boltet jeg fast i betongen. Jeg fikk uvurderlig hjelp av noen naboer da vi løftet inn bjelken (den veide jo tross alt ca 280 kg). Bjelken ble festet til søylene ved hjelp av selvborende skruer. Søylene ble også festet til tømmerstokken med hullbånd. Da det er lavt under taket i hele huset forsøkte vi å utnytte all takhøyden og laget et skråtak i kjøkkenet.
Jeg legger opp noen bilder av hvordan resultatet ble. Jeg forsterket hele den gamle grunnmuren da den besto av en veldig dårlig steinmur. Til søylene støpte jeg skikkelige betongfundamenter forsterket med armering. Som søyle brukte jeg en HEA120 og ved den andre en firkantbalk 100. Firkantbalken kledde jeg så inn i gips (se bilde). Søylene boltet jeg fast i betongen. Jeg fikk uvurderlig hjelp av noen naboer da vi løftet inn bjelken (den veide jo tross alt ca 280 kg). Bjelken ble festet til søylene ved hjelp av selvborende skruer. Søylene ble også festet til tømmerstokken med hullbånd. Da det er lavt under taket i hele huset forsøkte vi å utnytte all takhøyden og laget et skråtak i kjøkkenet.