Eurocode gjelder nå, absolutt. I denne situasjonen spiller det ingen rolle for å vurdere ulike passende dimensjoner. Ved en eventuell byggemelding derimot måtte bjelken ha blitt verifisert i henhold til EC
Beklager at jeg ikke har blandet meg inn i diskusjonen deres, opplever at jeg uansett ikke kan bidra med noe fornuftig der =)
Det jeg derimot har klart å finne frem er byggetillatelsestegninger, selv om de tydeligvis ikke trengte å være så detaljerte i 1959... Det står skrevet at fundamenteringsmåten er betongstein, at veggene består av 25 cm lettbetong samt at taket består av 3" x 4" cc 60 cm med opplegg på begrensede murer. Mellom åsene ...(ulæselig)... planker + vedlikeholdsfri papp på utsiden, planker + 12 mm gipsplater på innsiden. CC er altså mindre enn hva jeg først angav.
Kunne man tenke seg en løsning der jeg plasserer en limtrebjelke/stålbjelke et stykke inn i garasjen, tegnet inn i denne skissen på 1200 bare for illustrasjonen og på den måten kjøpe seg litt margin?
Legger også ved noen bilder fra byggesaksdokumentene, kanskje noen med bedre øyne eller fantasi kan tolke hva som står etter "Mellom åsene" =)
Fast formelen står L^3 ifølge formelsamling.. derimot savnet jeg forskjellen mellom q og Q og formelen skal inneholde Q (= q x L): 16800 x 4,2 = 70560 N.
(kikket her:
)
Da får jeg frem følgende, som virker mye...
Er dog usikker på utregning av linjelast, har jo fått ulike oppgaver der med takflaten i betraktning eller ikke, med 25% av takvekten mot aktuell bjelke osv.
Så på dette regneeksemplet: http://pl.fredrika.se/konstruktion_filer/bron/nedbojning av u_balkarna.htm
og der ble brukt total last x lengden.
I beregningen av linjelast er det ikke bjelkens lengde du skal bruke, men bredden av taket som belaster bjelken. Hvis du f.eks. har bjelken i fasadeliv blir den belastede bredden 1,5m, dvs halve avstanden mellom fasade og mønebjelke. Skal du ha bjelken plassert lenger inn, blir den belastede bredden noe større på grunn av taksperrenes kontinuitet.
Ok! Har kommet fram til at bjelken vil sitte i fasadelivet siden jeg ellers tar for mye av dybden i garasjen, ellers vil porten jo sitte på innsiden av bjelken. Antar at vi fortsatt snakker om bredder i plant nivå og ikke etter takvinkling?
Hvis jeg da i stedet beregner ut fra 1,5m, blir linjelasten q: 4000N/m2 x 1,5 = 6000N og Q således: 6000 x 4,2 = 25200N. Dette i sin tur gir telleren: 5x25200x4200^3, hvilket resulterer i nedbøying om 8,66 mm.
En linjelast på 6 kN/m er hva jeg også brukte i min siste beregning. I min ståltabell (Tibnors) har HEA 180 en Iy på 2510x10^4, dvs 25,1x10^6. Bruker man denne verdien i stedet, blir nedbøyningen 4,6 mm.
Jeg synes du er ambisiøs som gir deg i kast med dette, men bossespecial er også en utmerket veileder.
Takk for oppmuntringen!
Jeg synes dere begge har vært utmerkede inspiratorer og veiledere!
Har tatt verdiene fra begroups excelarkiv og de bruker seg kun av x og y ifølge nedenfor (og ovenfor). Kan det være at Tibnors y gjelder for en annen retning, tilsvarer nemlig nøyaktig begroups bøying i deres x-retning.
Uansett, de millimeterne har jo ingen virkelig betydning i mitt tilfelle, bare interessant tema!
Merkelig. Med denne tabellen skal du bruke verdien for bøyning i x-retning. I Tibnors tabell kalles det for bøyning i y-retning. Uansett er det den høyere verdien på treghetsmomentet (I) som gjelder. Det kan du kontrollere ved å beregne disse verdiene litt grovt. Man bruker formelen bxh^3/12. Start med den ytre bjelkeformen og subtraher deretter arealene som er luft. Roter så bjelken en kvart omdreining og gjør beregningen på nytt.
Det er nok en gammel exceltabell som ikke har blitt oppdatert. I tibnors gamle tabeller og gamle BSK brukte man bøying rundt x-aksen som stive retningen, noe som ble endret i og med Eurocode til y-aksen.
Det husket jeg faktisk ikke. Men nå når jeg så i Tibnors tabell, så jeg at bøyning i den klenere retningen ble kalt bøyning rundt z-aksen, noe jeg ikke har observert tidligere.
Skal se om jeg forstod deg rett...er dog ikke riktig med på hvordan det kan vise at det er den høyere verdien som skal brukes. Ikke for at jeg på noen måte mistror deg, snarere for at jeg vil forstå.
Luft: (180-6)x(171-19)=26 752
Bjelkens mål i utgangsposisjon:180x171^3/12 -> 180x5 000 211/12=75 003 165
75 003 165-26 752=74 976 413
Spontant når jeg ser på balken opplever jeg at den er stivere i leddet der den står som en skrevet H pga to støtter på høykant sammenlignet med liggende H da bare livet utgjør støtten. Er dette tilsvarende det dere omtaler som stive (stående H) og svake (liggende H) retningen?
Gikk nok opp et lys til her! Bøyningen er jo rundt aksen og ikke i aksen!(?) Da innebærer bøyning rundt x-led nedbøyningen av flensene.
Skal se om jeg forstod deg rett...er dog ikke helt med på hvordan det kan vise at det er den høyere verdien som skal brukes. Ikke fordi jeg på noen måte ikke tror på deg, snarere fordi jeg vil forstå.
Luft: (180-6)x(171-19)=26 752
Bjelken mål i utgangsposisjon:180x171^3/12 -> 180x5 000 211/12=75 003 165
75 003 165-26 752=74 976 413
Også luften skal regnes som bh^3/12, du har ikke med kubikken i beregningen din. Og så må du regne luften forskjellig avhengig av hvilken akse du regner med, selv om det er det samme tverrsnittet som skal trekkes fra treghetsmomentet så endres hva som er bredde og høyde avhengig av hvilken akse som betraktes.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
hordak skrev: