Stålbjelke over 4,2 meters åpning

[huggan]

Om man räknar med snøsonen 2,5 (Gävle f.eks.) så oppstår en linjelast på bjelken omkring 3,9 kN/m. Om man setter L/600 som maks for nedbøyning (porter er jo ekstra følsomme) så skulle en HEA 140 kunne rekke. Det ville også fungere med en limtrebjelke på 190x225. Kostnaden for limtrebjelken anslår jeg til ca 70 % av stålbjelken.

Jeg kan derimot ikke forstå hvordan taket med sine 45x120 taklekter kan holde. Finnes det noe bærende element som du ikke har redegjort for på tegningen?

Hvordan kommer du frem til 3,9kN/m, høres veldig lite ut.

 

[hordak]

Selv tenkte jeg (mot bedre vitende?) snølast 3,5 + takets egenvekt 0,4 kN/m2...

 

[justusandersson]

3,9 kN/m var under forutsetning av at det var snøsonen 2,5. Nå har vi kommet fram til at det er snøsonen 3,5, og da har jo verdiene blitt betydelig høyere.

 

[hordak]

Jaha, det var altså ikke så enkelt som å legge sammen lastene. Faktum er likevel at ut fra tabell for limtrebjelke og for den jeg ble anbefalt (115x405) så blir belastningen lav selv i snøsone 3,5. Og den dimensjonen tilsvarer HEA 200-220, som nevnt tidligere. Legger ved bilde fra tabell, nå er jo ikke garasjen frittstående, men tilknyttet et steinhus, samt at alle andre vegger i garasjen er murt, således solid gavl på motsatt side av huset sett. Hvilken belastningsgrad er rimelig å forholde seg til? For eksempel limtrebjelke 90x360 gir belastning om 55% og nedbøyning L/489, 115x315 gir 56% og L/431.

 

[hordak]

 

[hordak]

Legger ut et bilde fra virkeligheten også

 

[justusandersson]

Når man vil sammenligne ulike dimensjoner (av samme styrkeklasse) og deres egenskaper når det gjelder nedbøyning, kan man sammenligne disse momentene av treghet. Det er en ren geometrisk størrelse som beregnes etter formelen breddexhøyde^3/12. Man kan bruke hvilken enhet man vil så lenge man er konsekvent. Selv foretrekker jeg cm av gammel vane. 115x315 har da verdien 29954 cm4, 90x360 34992 cm4 og 115x405 63662 cm4. Har man fått oppgave om en limtredimensjon, kan man på denne måten enkelt regne ut alternative dimensjoner med f.eks. lavere høyde. Jo bredere limtredrager man velger, desto mer materiale går det med, noe som påvirker prisen.

 

[huggan]

3,9 kN/m var under forutsetning at det dreide seg om snøsonen 2,5. Nå har vi kommet frem til at det er snøsonen 3,5, og da har jo verdiene blitt betydelig høyere.

Jeg hadde det i tankene da jeg skrev kommentaren, jeg får nemlig linjelasten til 7,9 kN ved snølast på 2,5 kN/kvm med egenvekten. Dimensjonerer du ifølge Eurocode?

 

[justusandersson]

Den aktuelle takhalvdelen er 3x5,5 m, dvs 16,5 kvm. Snølast på 3,5 + egenvekt 0,5 = 4 kN/kvm. 16,5x4=66 kN, hvorav halvparten tas opp av mønebjelken og halvparten av veggen med portene. 33/5,5 = 6 kN/m. Denne verdien har jeg brukt i mine siste utregninger.

 

[bossespecial]

Eurocode eller ikke spiller ingen rolle da dette er mer eller mindre et bruksproblem..

 

[huggan]

Den aktuelle takhalvdelen er 3x5,5 m, dvs 16,5 kvm. Snølast på 3,5 + egenvekt 0,5 = 4 kN/kvm. 16,5x4=66 kN, hvorav halvparten tas opp av mønebjelken og halvparten av veggen med portene. 33/5,5 = 6 kN/m. Dette verdien har jeg brukt i mine siste beregninger.

Så enkelt er det ikke når du regner ut lasten. Du må jo skille på karakteristisk og dimensjonerte laster, du bruker jo bare karakteristiske laster i din beregning. Dessuten så må du bruke diverse sikkerhetsfaktorer som øker lastene.

 

[bossespecial]

Kommer vel an på hvilke materialparametere man sammenligner med avhengig av hvilke dimensjonerende laster man regner på(norm)

 

[huggan]

Eurocode eller ikke spiller ingen rolle da dette er mer eller mindre et bruksproblem..

Men uansett om du beregner bruksgrense eller bruddgrense bør man vel ta hensyn til riktig last?

 

[bossespecial]

Som jeg nevnte ovenfor avhenger det helt og holdent av hvilke dimensjonerende materialparametere man bruker. I BKR lå sikkerheten på materialet i eurocode ligger den på lasten.. Det viktigste er at man er konsekvent og ikke blander normer..

 

[huggan]

Som jeg nevnte ovenfor, avhenger det helt av hvilke dimensjonerende materialparametere man bruker. I BKR lå sikkerheten på materialet i eurocode ligger den på lasten.. Det viktigste er at man er konsekvent og ikke blander normer..

I nye BKR er det vel Eurocode som gjelder?