Hei!
Holder på å fjerne den bakre veggen fra garasjen min for å forlenge den 2m og trenger hjelp til å beregne bjelkestørrelsen som skal holde taket osv.
Garasjen er 5m bred, 6m lang, takhelling 14 grader. Veggen som fjernes er den siden med takrenner osv. Taket stikker ut omtrent 0,5m fra veggen og har betongstein. Jeg bor i Borlänge, Dalarna - så snø må beregnes inn. Forlengelsen blir 2m.
Jeg vil ikke ha en limtrebjelke - den blir for stor/høy tror jeg. Så jeg bør sannsynligvis ha en IPE, HEA eller HEB stål/jern bjelke (hvilken?). Og jeg tror at størrelsen bør være omtrent 100-200mm eller hva?
Takk for hjelp på forhånd og beklager min dårlige svensk!
/Alistair
Holder på å fjerne den bakre veggen fra garasjen min for å forlenge den 2m og trenger hjelp til å beregne bjelkestørrelsen som skal holde taket osv.
Garasjen er 5m bred, 6m lang, takhelling 14 grader. Veggen som fjernes er den siden med takrenner osv. Taket stikker ut omtrent 0,5m fra veggen og har betongstein. Jeg bor i Borlänge, Dalarna - så snø må beregnes inn. Forlengelsen blir 2m.
Jeg vil ikke ha en limtrebjelke - den blir for stor/høy tror jeg. Så jeg bør sannsynligvis ha en IPE, HEA eller HEB stål/jern bjelke (hvilken?). Og jeg tror at størrelsen bør være omtrent 100-200mm eller hva?
Takk for hjelp på forhånd og beklager min dårlige svensk!
/Alistair
Sist redigert:
Minst HEB 200 ville jeg si etter et raskt overslag. Bare snølasten på ditt tak er sikkert to tonn, deretter kommer vindlast og vekten av takkonstruksjonen.
Ligger man 2000 kg jevnt fordelt på en 5 m lang HEB 200, bøyer den seg ned ca. 3 mm på midten.
Siden det handler om en bærende konstruksjon bør du sjekke med en bygningsingeniør for nøyaktig beregning, jeg kan bare gi en grov vurdering.
Ligger man 2000 kg jevnt fordelt på en 5 m lang HEB 200, bøyer den seg ned ca. 3 mm på midten.
Siden det handler om en bærende konstruksjon bør du sjekke med en bygningsingeniør for nøyaktig beregning, jeg kan bare gi en grov vurdering.
Den flaten som skal belaste bjelken blir 20 m2.mycke_nu skrev:
Gjorde en rask sjekk på boverket.se: Der ser det ut som om snølastens grunnverdi varierer mellom 3,0 og 3,5 kN/m2 avhengig av hvor i Dalarna huset ligger. Dette gir en betydelig høyere last: Med 3,0 blir det tilsvarende 6 000 kg i total last! av bare snø.
Tilkommer takets egenvekt, kanskje 30 kg/m2 altså totalt 600 kg.
Som sagt: Gå til en konstruktør så du får dette riktig!
Regnet med strimmelmetoden belastes bjelken (spv 5 m) av halve lasten på eksisterende tak + halve lasten på det tilbyggede taket. Dvs. 3+1=4 m i bredde. Resten av lasten går ned på yttervegger og en liten del på gavlene.
Om vi tar utgangspunkt i anaitis belastningsantagelse (som stemmer for det meste på riktig side) har du 350 kg snø/kvm + egenvekt (30 kg/kvm) å dimensjonere for. Dvs. 380 kg/kvm totalt.
Denne sifren skal omvandes til belastning/meter bjelke. 380x4/5=304 kg/m bjelke = q/m.
Bjelken er lagt på to støttepunkter. Det maksimale feltmomentet blir da: q x l^2/8= 950 kpm på den gamle hederlige måten ifølge Hooks lov og elasticitetsteorien med bruk av det gamle tekniske målesystemet, der l = spv.
For å få frem nødvendig bøyningsmotstand (= Wx) bruker jeg en eldre (og tillatt) fasthetsverdi på stål: 1470kp/cm^2, istedenfor å sitte og regne med partialkoeffisienter og karakteristiske verdier (95% av empirisk bestemte bruddfasthetsverdier).
95000/1470 = 64 cm^3 i Wx (uten hensyn til langtiddeformasjonen). Da skulle det holde med en IPE 140 eller en HE100A.
Men med hensyn til langtidslasten må man sjekke med formelen for nedbøyning slik at den ikke overskrider 1/400-del av spv. (5000/400=12,5mm i Ymax) Så stor nedbøyning vil man selvfølgelig ikke ha, helst ingen i det hele tatt. Settes Ymax til 1 mm fås nødvendig profil med formelen:
1=(5xqxl^4)/(384xExI) hvor E = elasticitetsmodulen for stål (= 2,1 x 10^6 kp/cm^2) og I = treghetsmomentet (avhengig av stålprofilen), hvorfra I løses ut og så må man se i en material-/fasthetstabell for å finne en profil som har et Ix større enn denne verdien.
Lykke til med utregningen og husk på målene slik at det ikke blir potensfeil i sluttenden!
Så må man også tenke på at lasten på denne bjelken skal ned på en støtte i hver ende til bakken. Dvs. 304x5/2= 760 kg/opplegg. Det kan innebære å regne knekk ifølge Euler tilfelle 2.
_________________
Byggaren
Om vi tar utgangspunkt i anaitis belastningsantagelse (som stemmer for det meste på riktig side) har du 350 kg snø/kvm + egenvekt (30 kg/kvm) å dimensjonere for. Dvs. 380 kg/kvm totalt.
Denne sifren skal omvandes til belastning/meter bjelke. 380x4/5=304 kg/m bjelke = q/m.
Bjelken er lagt på to støttepunkter. Det maksimale feltmomentet blir da: q x l^2/8= 950 kpm på den gamle hederlige måten ifølge Hooks lov og elasticitetsteorien med bruk av det gamle tekniske målesystemet, der l = spv.
For å få frem nødvendig bøyningsmotstand (= Wx) bruker jeg en eldre (og tillatt) fasthetsverdi på stål: 1470kp/cm^2, istedenfor å sitte og regne med partialkoeffisienter og karakteristiske verdier (95% av empirisk bestemte bruddfasthetsverdier).
95000/1470 = 64 cm^3 i Wx (uten hensyn til langtiddeformasjonen). Da skulle det holde med en IPE 140 eller en HE100A.
Men med hensyn til langtidslasten må man sjekke med formelen for nedbøyning slik at den ikke overskrider 1/400-del av spv. (5000/400=12,5mm i Ymax) Så stor nedbøyning vil man selvfølgelig ikke ha, helst ingen i det hele tatt. Settes Ymax til 1 mm fås nødvendig profil med formelen:
1=(5xqxl^4)/(384xExI) hvor E = elasticitetsmodulen for stål (= 2,1 x 10^6 kp/cm^2) og I = treghetsmomentet (avhengig av stålprofilen), hvorfra I løses ut og så må man se i en material-/fasthetstabell for å finne en profil som har et Ix større enn denne verdien.
Lykke til med utregningen og husk på målene slik at det ikke blir potensfeil i sluttenden!
Så må man også tenke på at lasten på denne bjelken skal ned på en støtte i hver ende til bakken. Dvs. 304x5/2= 760 kg/opplegg. Det kan innebære å regne knekk ifølge Euler tilfelle 2.
_________________
Byggaren
Hei!!!
Etter en diskusjon med en ingeniørkompis har vi kommet frem til en HEB 160. Vi syntes at en langtidsskjevhet på bare 1 mm var litt ekstrem når 12,5 mm er tillatt.
Vil takke alle, spesielt imported_Byggaren for all hjelp og beregninger!!! Dere er flinke!
Ønsker alle en fin sommer (uten for mye byggearbeid!! ;-) )
/Alistair
Etter en diskusjon med en ingeniørkompis har vi kommet frem til en HEB 160. Vi syntes at en langtidsskjevhet på bare 1 mm var litt ekstrem når 12,5 mm er tillatt.
Vil takke alle, spesielt imported_Byggaren for all hjelp og beregninger!!! Dere er flinke!
Ønsker alle en fin sommer (uten for mye byggearbeid!! ;-) )
/Alistair