Spørsmål om takstoler i vinkel, samt konstruksjon av etasjer?
Gjør-det-selv-bygger
· Östergötland
· 1 837 innlegg
Det er 5,40 som går med ifølge den der tegningen, men visst kan det deles som du sier. Ja, den høyre delen skal være lengre enn den venstre, men ikke så mye tror jeg (jeg har ikke bestemt mål ennå). Det kanskje bare blir 1,20 lengre på hver side, hvis den høyre delen er 10,8m og den venstre 8,4, alternativt 9,6/7,2. Jeg trenger å komme litt lenger med planløsningen først, og jeg tror man bør ende opp et sted rundt 120kvm uten innervegger. Bruksarealet blir vel noe mindre senere, men jeg har tenkt å ha ganske åpen planløsning. Tror det er bra..
Gjør-det-selv-bygger
· Östergötland
· 1 837 innlegg
Da er det medregnet 28 kvm bihus på overetasjen, den vannrette streken der er på 185 cm så det blir bare 2 langsmale rom der oppe, ca 4x4m (4x1,8m ståhøyde)
Edit: Den diagonale streken tenkt som trapp, et sted i midten.
Bjelkelaget som sagt 5,40 på skisse, mulig man kan støtte det med en vegg, men kanskje ikke overalt.
Den loddrette regelen på overetasjen til høyre kanskje hjelper med å holde oppe bjelkelaget om man bygger på den måten? Der er høyden rundt 80 cm.
Mulig det går å kjøpe ferdige takstoler også formet som trekant ifølge høyre øvre del?
Kjøpte ferdige til garasjen, smidig og ikke så dyre heller..
Edit2: Veggtykkelse 355mm, taktykkelse rett under 400mm, burde bli ganske energieffektivt?
Det er tenkt å bli fritidshus, men ordentlig bygget.
Edit: Den diagonale streken tenkt som trapp, et sted i midten.
Bjelkelaget som sagt 5,40 på skisse, mulig man kan støtte det med en vegg, men kanskje ikke overalt.
Den loddrette regelen på overetasjen til høyre kanskje hjelper med å holde oppe bjelkelaget om man bygger på den måten? Der er høyden rundt 80 cm.
Mulig det går å kjøpe ferdige takstoler også formet som trekant ifølge høyre øvre del?
Kjøpte ferdige til garasjen, smidig og ikke så dyre heller..
Edit2: Veggtykkelse 355mm, taktykkelse rett under 400mm, burde bli ganske energieffektivt?
Det er tenkt å bli fritidshus, men ordentlig bygget.
Sist redigert:
Gjør-det-selv-bygger
· Östergötland
· 1 837 innlegg
Jeg får tenke på om det går å avlaste med støtter med tanke på planløsningen men du tror ikke at konstruksjonen av "takstolen" dvs støtten der avlaster på noen måte?
Kanskje ikke går å få tak i ferdige takstoler som har den formen, jeg vet ikke..
Kanskje ikke går å få tak i ferdige takstoler som har den formen, jeg vet ikke..
Jeg tror med betoning på tror at den "støtten" som går fra takbjelken ned til mellombjelkelaget ikke gjør noen nytte i det hele tatt for mellombjelkelagets bæreevne, snarere tvert imot. For takbjelken derimot, så gjør den nytte.
Om mellombjelkelaget er ca 5,4m så blir jo takbjelkene enda lengre, dette + snø og vindlast gjør at det blir noen form for kerto-bjelke.
Og med hensyn til mellombjelkelaget så kan man jo legge det i den andre retningen. Og legge inn stålbjelke i den retningen du har tegnet bjelkelaget nå. Men jeg ville gjette at du trenger minst en HEB180 til dette.... Men det bør noen konstruktør regne på. I så fall trenger du ikke ha noen bærende vegg i det hele tatt for bjelkelagets skyld. Men hvis det blir noen vegg i den retningen så kan man jo la den være bærende og bare legge inn en bjelke (om det må være åpent).
Det går nok bra å få tak i ferdige takstoler for dette. Men det blir snarere ferdige bjelker, med noen tasser i henhold til ditt ønske.
Om mellombjelkelaget er ca 5,4m så blir jo takbjelkene enda lengre, dette + snø og vindlast gjør at det blir noen form for kerto-bjelke.
Og med hensyn til mellombjelkelaget så kan man jo legge det i den andre retningen. Og legge inn stålbjelke i den retningen du har tegnet bjelkelaget nå. Men jeg ville gjette at du trenger minst en HEB180 til dette.... Men det bør noen konstruktør regne på. I så fall trenger du ikke ha noen bærende vegg i det hele tatt for bjelkelagets skyld. Men hvis det blir noen vegg i den retningen så kan man jo la den være bærende og bare legge inn en bjelke (om det må være åpent).
Det går nok bra å få tak i ferdige takstoler for dette. Men det blir snarere ferdige bjelker, med noen tasser i henhold til ditt ønske.
Et bilde på hvordan man kan løse mønetak mot mønetak i T. Problemet som oppstår er nettopp avstanden mellom gavlene på hoveddelen, det får ikke være for langt, for den bjelken bærer alt. Samt at når den bjelken bøyer seg ned, presser veggene ut.
Men kanskje det går an å gjøre noe lignende med saxtakstoler og mønebjelker.
Men kanskje det går an å gjøre noe lignende med saxtakstoler og mønebjelker.
Gjør-det-selv-bygger
· Östergötland
· 1 837 innlegg
Streken på takbjelken over "stöttan" er tegnet 5,40 fra "nocken".
Jeg kunne like gjerne ha takbjelkene CC60 (eller tettere), også mellombjelkelaget.
Men det føles, uten å regne på det, som at CC60 burde holde synes jeg, 45x220 er ganske grovt men det er mulig at snø & vindlast blir for stor, CC30 kunne jo brukes også.
Kerto eller limtre er vel ganske dyrt.
Ifølge byggmax sin nettside koster 45x220x5,4m regel ca 200 kroner. Limtrebjelke 56x225x6m 762kr, 66x315x6m 1188kr, 90x315x6m 1668kr.
CC30 på 10m blir dermed rundt 7.000 kroner med vanlige regler.
Limtre:
CC30 56x225 blir 26.000 kroner, 66x315 blir 40.000 kr, 90x315 57.000 kr.
CC60 56x225 blir 13.000 kroner, 66x315 blir 20.000 kr,
CC120 90x315 blir 15.000 kr.
Hva man enn kjøper blir det ikke så store penger i sammenhengen, men TUNGT blir det nok! :/
Det enkleste er kanskje å kjøpe ferdige takstoler likevel, jeg får høre med der jeg kjøpte sist, det er ganske fordelaktig å bestille, få beregnet holdfasthet, og levert.
Mine 12 stk takstoler til garasjen kostet rundt 34.000 har jeg for meg.
Jeg kunne like gjerne ha takbjelkene CC60 (eller tettere), også mellombjelkelaget.
Men det føles, uten å regne på det, som at CC60 burde holde synes jeg, 45x220 er ganske grovt men det er mulig at snø & vindlast blir for stor, CC30 kunne jo brukes også.
Kerto eller limtre er vel ganske dyrt.
Ifølge byggmax sin nettside koster 45x220x5,4m regel ca 200 kroner. Limtrebjelke 56x225x6m 762kr, 66x315x6m 1188kr, 90x315x6m 1668kr.
CC30 på 10m blir dermed rundt 7.000 kroner med vanlige regler.
Limtre:
CC30 56x225 blir 26.000 kroner, 66x315 blir 40.000 kr, 90x315 57.000 kr.
CC60 56x225 blir 13.000 kroner, 66x315 blir 20.000 kr,
CC120 90x315 blir 15.000 kr.
Hva man enn kjøper blir det ikke så store penger i sammenhengen, men TUNGT blir det nok! :/
Det enkleste er kanskje å kjøpe ferdige takstoler likevel, jeg får høre med der jeg kjøpte sist, det er ganske fordelaktig å bestille, få beregnet holdfasthet, og levert.
Mine 12 stk takstoler til garasjen kostet rundt 34.000 har jeg for meg.
Gjør-det-selv-bygger
· Östergötland
· 1 837 innlegg
I henhold til beregningsprogram på Moelvens hjemmeside, kreves Kerto-bjelke som følger beregnet på 6,4m takbjelke. (Dog er jeg ikke sikker på at det er riktig type takstol).
For betongtakstein 0,9kN/m^2 egenvekt:
CC30 45x220 (29mm nedbøyning), CC60 45x300 (22mm nedbøyning), CC120 45x360 (25mm nedbøyning).
For platetak 0,45kN/m^2 egenvekt:
CC30 45x200 (29mm nedbøyning), CC60 45x260 (26mm nedbøyning), CC120 45x360 (19mm nedbøyning).
Jeg vet jo ikke med all sikkerhet at dette stemmer, men det er i hvert fall det man kommer frem til der..
For gulvbjelkelag CC60 kreves Kerto 45x300 (15mm nedbøyning), CC30 45x260 (12mm nedbøyning).
Dermed kan man jo konstatere at gulvbjelkelaget ikke fungerer med vanlige regler i hvert fall tydeligvis, uten mellomvegg..
For betongtakstein 0,9kN/m^2 egenvekt:
CC30 45x220 (29mm nedbøyning), CC60 45x300 (22mm nedbøyning), CC120 45x360 (25mm nedbøyning).
For platetak 0,45kN/m^2 egenvekt:
CC30 45x200 (29mm nedbøyning), CC60 45x260 (26mm nedbøyning), CC120 45x360 (19mm nedbøyning).
Jeg vet jo ikke med all sikkerhet at dette stemmer, men det er i hvert fall det man kommer frem til der..
For gulvbjelkelag CC60 kreves Kerto 45x300 (15mm nedbøyning), CC30 45x260 (12mm nedbøyning).
Dermed kan man jo konstatere at gulvbjelkelaget ikke fungerer med vanlige regler i hvert fall tydeligvis, uten mellomvegg..
Gjør-det-selv-bygger
· Östergötland
· 1 837 innlegg
Ifølge en prisliste jeg fant ser det ut som 45x450 Kerto-bjelke koster rundt 300kr/m (antar jeg, det sto ikke enhet/lengde).
Så si at man trenger ca 100m til "takstolene", da ville det holde med CC120, og koste grovt regnet rundt 30.000kr altså, en fordel er jo da at man kan isolere 450mm direkte og bare legge et lag på kryssende 45x45 på innsiden, man hever dermed taket ut. Om det blir estetisk pent vet jeg ikke, kanskje ser rart ut...
Så vil man ikke tenke på hva de veier heller... men har man kranbil hvilket nok er et must, da går det nok greit raskt å sette opp dem.
Jeg så et lager de bygde her i byen nylig, med limtrebjelker, tykke som selve f*n.
Hvorfor de har brukt så store bjelker kan jeg ikke svare på, men det var nok ikke gratis, jeg tror de var i dimensjon rundt 100x500mm minst. De liggende takbjelkene var bare festet med en vinkelbeslag fra hver side, men da var takhellingen mye mindre enn de 25 grader jeg har skissert, kanskje bare 10 grader, vet ikke om den løsningen fungerer med brattere helling?
Så si at man trenger ca 100m til "takstolene", da ville det holde med CC120, og koste grovt regnet rundt 30.000kr altså, en fordel er jo da at man kan isolere 450mm direkte og bare legge et lag på kryssende 45x45 på innsiden, man hever dermed taket ut. Om det blir estetisk pent vet jeg ikke, kanskje ser rart ut...
Så vil man ikke tenke på hva de veier heller... men har man kranbil hvilket nok er et must, da går det nok greit raskt å sette opp dem.
Jeg så et lager de bygde her i byen nylig, med limtrebjelker, tykke som selve f*n.
Hvorfor de har brukt så store bjelker kan jeg ikke svare på, men det var nok ikke gratis, jeg tror de var i dimensjon rundt 100x500mm minst. De liggende takbjelkene var bare festet med en vinkelbeslag fra hver side, men da var takhellingen mye mindre enn de 25 grader jeg har skissert, kanskje bare 10 grader, vet ikke om den løsningen fungerer med brattere helling?
Gjør-det-selv-bygger
· Östergötland
· 1 837 innlegg
Hvordan fungerer Skatteetatens regler for boligareal/biområde når det gjelder skråtak? Som i venstre del av min skisse, når man har skråtak med 3-4 meter i takhøyde, bør det regnes som boligareal antar jeg. Ved hvilket mål går grensen mellom boligareal og biområde? Ved flatt tak er det vel ved 2,4m? Er det det samme ved skråtak?
Overetasjen blir jo bare 2 små rom, med kanskje 2-3 meters full takhøyde og deretter en meter med skråtak. Hvis jeg flytter støtten litt til venstre, blir det nok en mer solid "takstol". Jeg vurderer også å øke bredden med en meter til rundt 6m. Da tror jeg at jeg lettere kan dele av rom i underetasjen med bærende vegg.
Den venstre delen av huset vil jeg nok redusere litt, og jeg vurderer å korte ned lengden på høyre del litt også. Men jeg har sett litt lignende hus i nærheten her, som er ganske brede, sikkert lengre enn 10m til og med. Ulempen med min konstruksjon kan vel være at det er litt vanskelig å løse planløsningen hvis man vil bygge ut senere, men jeg vet heller ikke akkurat nå hvor stort jeg vil ha det...
Overetasjen blir jo bare 2 små rom, med kanskje 2-3 meters full takhøyde og deretter en meter med skråtak. Hvis jeg flytter støtten litt til venstre, blir det nok en mer solid "takstol". Jeg vurderer også å øke bredden med en meter til rundt 6m. Da tror jeg at jeg lettere kan dele av rom i underetasjen med bærende vegg.
Den venstre delen av huset vil jeg nok redusere litt, og jeg vurderer å korte ned lengden på høyre del litt også. Men jeg har sett litt lignende hus i nærheten her, som er ganske brede, sikkert lengre enn 10m til og med. Ulempen med min konstruksjon kan vel være at det er litt vanskelig å løse planløsningen hvis man vil bygge ut senere, men jeg vet heller ikke akkurat nå hvor stort jeg vil ha det...
Gjør-det-selv-bygger
· Östergötland
· 1 837 innlegg
Ifølge det jeg finner på skatteetatens hjemmeside, skal all overflate som er 1.90 eller mer regnes som boligareal, og har man skråtak skal man legge til 60cm utenfor grensen ved 1.90.
I tillegg skal man dersom man har en hel etasje som er under 2.10 informere om det under øvrige opplysninger.
Men jeg har hørt en regel for 2.40 eller husker jeg helt feil? Hva gjelder ved nybygg?
I tillegg skal man dersom man har en hel etasje som er under 2.10 informere om det under øvrige opplysninger.
Men jeg har hørt en regel for 2.40 eller husker jeg helt feil? Hva gjelder ved nybygg?
Det finnes ingen offisielle regler for hvordan man skal beregne boareal, noe jeg synes er rart. Ulike myndigheter har ulike regler som de anbefaler.
Her har du et bra bilde på hvordan du løser problemet når du skal lage etasjeskiller på andre etasje.
Her har du et bra bilde på hvordan du løser problemet når du skal lage etasjeskiller på andre etasje.
- Horisontal veggregel.
- Vindsperre.
- Syll.
- Kantbjelke.
- Bindebjelke.
- Vertikal veggregel.
- Innvendig veggbekledning.
- Klemt dampsperre.
- Kortbjelke.
- Gulvbjelke
Gjør-det-selv-bygger
· Östergötland
· 1 837 innlegg
Bra bilde, det ser jo ganske smidig ut, spørsmålet er om jeg kan kjøpe ferdige takstoler å sette oppå vanlig vegg, så kanskje jeg slipper å styre med det, skal skisse videre litt på planløsning også, jeg tror jeg kanskje kan dele av så jeg får 3+3m eller lignende, om jeg utvider høyre del, 3 meter er ikke så stort dog, det er om det rekker..
Tanken er isåfall omtrent 4 stk 4x3m rom som soverom, kjøkken og bad, pluss badstue, hall og plass til trapp til høyre.
Stue til venstre, den delen blir jo 2,5-4m i takhøyde, det blir en kamin der også.
Så rommene på overetasjen, funderer på om man har en luft-luft-varmepumpe om man kan sette hver sin varmeflytter som de selger ganske billig nå til dags, med termostat, en til hvert rom fra stuen/venstre del rett gjennom veggen, burde funke ganske bra?
Har ikke kommet så langt i planer på oppvarming men har vel 2 idéer:
1. Luft-luft varmepumpe, og en vanlig vedkamin, varmtvannsbereder.
2. Gulvvarme i hele platen, solfanger på taket, luft-vann varmepumpe, akkumulatortank og el-patron, varmtvannsbereder, vannmantlet vedkamin.
Det sistnevnte er sikkert kjempebra når det er ferdig, spørsmålet er hva det koster sammenlignet med alternativ 1 som ikke koster mange kroner.. Hva synes dere?
Tanken er isåfall omtrent 4 stk 4x3m rom som soverom, kjøkken og bad, pluss badstue, hall og plass til trapp til høyre.
Stue til venstre, den delen blir jo 2,5-4m i takhøyde, det blir en kamin der også.
Så rommene på overetasjen, funderer på om man har en luft-luft-varmepumpe om man kan sette hver sin varmeflytter som de selger ganske billig nå til dags, med termostat, en til hvert rom fra stuen/venstre del rett gjennom veggen, burde funke ganske bra?
Har ikke kommet så langt i planer på oppvarming men har vel 2 idéer:
1. Luft-luft varmepumpe, og en vanlig vedkamin, varmtvannsbereder.
2. Gulvvarme i hele platen, solfanger på taket, luft-vann varmepumpe, akkumulatortank og el-patron, varmtvannsbereder, vannmantlet vedkamin.
Det sistnevnte er sikkert kjempebra når det er ferdig, spørsmålet er hva det koster sammenlignet med alternativ 1 som ikke koster mange kroner.. Hva synes dere?
Gjør-det-selv-bygger
· Östergötland
· 1 837 innlegg
I min bod hvor jeg har direktevirkende strøm, hadde jeg et forbruk på 122kWh i januar når jeg har holdt ca 10 grader, hvis man regner at huset skulle bli 10 ganger større omtrent, og dermed 1220kWh for å holde +10 inne når det er -10 ute (omtrent) så kan man grovt regne med 3660kWh for å holde +20 inne hvis det er -20 ute med direktevirkende strøm? (omtrent 300 kubikk)
Si at man har slik en kald måned per vinter der jeg bor, samt 3 måneder med +20 inne og -10 ute.
Deretter 3 måneder med +20 inne og 0 ute, 3 måneder med +20 inne og +10 ute, de resterende 2 måneder gratis.
Da bør man havne et sted rundt 16470kWh i året med direktevirkende strøm, og det er regnet med 200mm isolasjon i taket og 150mm i vegger.
Huset blir med 400mm i taket og 300mm i vegger hvor stor forskjell det nå utgjør?
Så kommer det tillegg at luftvarmepumpen bruker omtrent halvparten sammenlignet med direktevirkende strøm.
Da bør man være nede på et sted mellom 4000-8000 kWh/år, enkelt regnet 6000 sier vi.
Da er ikke oppvarming av vann medregnet...
Det føles kanskje ganske normalt allikevel for 120kvm sammenlignet med fjernvarme osv?
Sammenlignet med et par hus på finn.no: 300kvm – 20.400kr/år, fjernvarme. 170kvm – 14.000kr/år, fjernvarme. 200kvm – 20.400kr/år, fjernvarme. 130kvm – 15.520kr/år, fjernvarme.
Det varierer jo 70-120kr/kvm & år.
Så med fjernvarme burde man ligge på 8-14 tusen altså.
Er fjernvarme dyrere enn hva en luftvarmepumpe er, eller skyldes det at gamle hus er for dårlig isolert at jeg ikke får tallene til å stemme?
Redigert, Kom på at året visst har 12mån ikke 6
Si at man har slik en kald måned per vinter der jeg bor, samt 3 måneder med +20 inne og -10 ute.
Deretter 3 måneder med +20 inne og 0 ute, 3 måneder med +20 inne og +10 ute, de resterende 2 måneder gratis.
Da bør man havne et sted rundt 16470kWh i året med direktevirkende strøm, og det er regnet med 200mm isolasjon i taket og 150mm i vegger.
Huset blir med 400mm i taket og 300mm i vegger hvor stor forskjell det nå utgjør?
Så kommer det tillegg at luftvarmepumpen bruker omtrent halvparten sammenlignet med direktevirkende strøm.
Da bør man være nede på et sted mellom 4000-8000 kWh/år, enkelt regnet 6000 sier vi.
Da er ikke oppvarming av vann medregnet...
Det føles kanskje ganske normalt allikevel for 120kvm sammenlignet med fjernvarme osv?
Sammenlignet med et par hus på finn.no: 300kvm – 20.400kr/år, fjernvarme. 170kvm – 14.000kr/år, fjernvarme. 200kvm – 20.400kr/år, fjernvarme. 130kvm – 15.520kr/år, fjernvarme.
Det varierer jo 70-120kr/kvm & år.
Så med fjernvarme burde man ligge på 8-14 tusen altså.
Er fjernvarme dyrere enn hva en luftvarmepumpe er, eller skyldes det at gamle hus er for dårlig isolert at jeg ikke får tallene til å stemme?
Redigert, Kom på at året visst har 12mån ikke 6
Sist redigert: