Hei!

Jeg og min samboer er interessert i dette huset:
http://www.hemnet.se/bostad/villa-6rum-hestra-gislaveds-kommun-lingonstigen-2-10440435

Men vi satt oppe hele kvelden i går og leste om hvor dårlig grunnen/platen kan være på et hus fra 70-tallet.
Skal man la noen andre få kjøpe dette huset, eller er det ingen risiko med platen, bare man vedlikeholder platen riktig så er det ikke noe problem?

Det jeg virkelig vil vite er:
- Vedlikeholder man platen riktig, går det da å holde den ved "liv" i ytterligere 45 år?
- Hvordan vedlikeholder man en plate fra 70-tallet?
- Jeg vet hvordan man drenerer en grunn med kjeller, er det samme fremgangsmåte for en plate på mark?
- Hva gjør man innvendig? Er lagene: Betongplate og tregulv? Eller hvordan ser lagene ut? Og hvordan SKAL det se ut?

Og til slutt, er det en overveiende risiko at akkurat dette huset kan trenge å biles opp i fremtiden og støpes nytt alt sammen? Har lest om skrekkeksempler hvor man har måttet løfte hele huset og støpe om... Det vil vi ikke :P

For øvrig, hva skal man tenke på når det gjelder 70-tallshus?

Veldig takknemlig for hjelp!
 
Det er jo relativt sett få hus som har den nyeste mest "sikre" grunnkonstruksjonen, så kjøper man et eldre hus tar man alltid en risiko.

Men om besiktigelsen ikke peker ut forhøyede verdier så ville jeg nok ikke si det virker mer risikofylt å kjøpe det huset sammenlignet med noe annet?
Så må man jo alltid ta hånd om huset, og en drenering kanskje er på sin plass (om det var 45 år siden det ble bygget dessuten?)

Det viktige er jo å gjøre en ordentlig besiktigelse ville jeg si

/K
 
  • Liker
mexitegel
  • Laddar…
Har lest litt nå.
For å holde fuktighet borte fra en 70-talls plate så er det en god drenering som trengs å gjøres.
- Noen som har en god guide for drenering av plate på mark?

Deretter kreves det god ventilasjon av gulvet inne i huset, samt ventilasjon inne i huset som trekker ut den fuktige luften.
Hvis jeg vil ha gulvvarme i et hus med en plate på mark fra 70-tallet. Hvordan bygger man opp gulvet da?
- Noen som har en god guide for gulvlegging med og uten gulvvarme på ovennevnte plate?

Takk for svar og hjelp! :)
 
  • Liker
Kungpingvin
  • Laddar…
Jeg har lest om at det fra 70-tallsplater kan komme odører, dette på grunn av at de noen ganger brukte "brukt" sand (det som fantes i nærheten av byggeplassen, liksom) på plata for å "jevne ut" og det flytende gulvet ble lagt oppå det. Kan være bra å holde øye med, så legg dere på gulvet ved visning og sniff i skjøter. Men hvis det ikke har begynt å lukte på 40 år, så burde risikoen være ganske liten for at det skal begynne nå.

Som jeg ser det, er jo plate på mark en av de tryggeste byggkonstruksjonene. Ingen drenering, ingen overraskelser. (om det nå er støpt på ordentlig planert underlag. Har det ikke sprukket hittil, så vil det vel ikke begynne nå synes jeg :-)
 
Er det noen som har en bra guide om hvordan lagene skal være ved en plate uten isolasjon?
Er følgende riktig?
1. Uisolert grunn/plate
2. Platonmatte med vent. opp over gulvlist. Hvordan gjør man her, når man har flytsparklet med el-gulvvarme?
3. Dempende matte
?. (Ingen isolasjon?)
4. Gulvsponplate
5. "Gulvpapp"
6. Gulv
 
Finnes det tegn på at det er noen problemer i dag? Finnes det målte forhøyede fuktverdier? Om ikke så er det ingen grunn til å endre noe, har det fungert i 45 år vil det sannsynligvis fungere fremover også.

Det er vel ganske godt drenerende jord i traktene, så behovet for drenering kan derfor være mindre, men selvsagt skal drenering ses over og er det ikke omdreneres noen gang, bør dere ta med den kostnaden i deres kalkyle. Prinsippet for denne er mye det samme som for en kjellerdrenering, men mye enklere - ingen merkverdigheter altså :). Det viktigste er at vann fra takrennene ledes bort fra huset.

I prinsippet har alle hus sine "risikokonstruksjoner", skaff en dyktig takstmann med gode referanser så er dere trygge i deres kjøp, spesielt om dere også har lest dere godt opp. For akkurat 70-tallshus ligger risikoene i at fukt fra platen (nettopp på grunn av byggemetoden som platene ofte ble laget på) kan fukte syllstokken, som dessuten kan være innstøpt. Nå tror jeg risikoen er mindre i og med at det sannsynligvis er en god og selvdrenerende mark som huset ligger på. Men ellers er det i kombinasjon med at man av og til brukte impregnert syllstokker som gjorde at husene får innestengt/ubehagelig lukt. Sk. sykt hus. Dette er sannsynligvis det viktigste for dere å undersøke, at det ikke er impregnert syllstokker, da bør dere virkelig tenke grundig over hele saken. For OM det da skulle bli fuktig av en eller annen grunn, så snakker vi mange, mange 100 000-talls kroner for å utbedre.

Vi har samme risikokonstruksjon med innstøpte syllstokker, men de er ikke impregnerte, og vi drenere om for noen år siden, ikke fordi vi hadde problemer men for å være på den sikre siden og for å med alle midler unngå at syllstokken blir fuktig.

Jeg har hittil dratt meg for å legge gulvvarme i kjelleren der vår plate er, nettopp fordi den i prinsippet er uisolert, og at det da sies å være en risiko for sk. omvendt fuktvandring som kunne risikere at vi får opp mer fukt i platen. Noen påstår at risikoene er overdrevet, så jeg vet ikke helt...

Ventilasjonen kan også være litt tricky i et 70-tallshus. På tiden hadde man vel nettopp begynt å gå fra naturlig ventilasjon til ulike løsninger for mekanisk avtrekk, og det var ikke alltid det ble optimalt...

For øvrig er 70-talls hus romslige og ofte veldig praktiske, vi liker vårt veldig mye :). Ved renovering er det også takknemlig da det meste ofte er rett og fint, noe som forenkler mye.

Lykke til med huskjøpet deres.
 
  • Liker
klaskarlsson
  • Laddar…
Om huset har en uisolert betongplate direkte på bakken (altså ingen kjeller) ville jeg avstått fra et kjøp. Problemet med denne konstruksjonen er at vanndampen i inneluften går ned i betongen og kondenserer når den blir tilstrekkelig nedkjølt. Dette fører til at betongen blir fuktig og uegnet til å kombineres med organiske materialer som for eksempel tre. Dette problemet kan ikke løses med drenering. En uisolert plate i en kjeller er normalt ikke noe problem fordi man dels har lavere temperatur der, dels sjelden bygger opp gulv over betongen.
 
Om det ikke er noen feil på huset i dag, noe som er relativt lett å kontrollere, så er det bevist at konstruksjonen fungerer på huset.

Om det ikke har oppstått feil på 40 år og om husets vedlikeholdes fremover finnes det ingen grunn til å avstå et kjøp. Det er betydelig mer risikabelt å kjøpe et moderne hus der eventuelt fusk, eller konstruksjonsfeil ennå ikke har rukket å vise seg.
 
  • Liker
Bure og 1 annen
  • Laddar…
L
justusandersson skrev:
Om huset har en uisolert betongplate direkte på marken (altså ingen kjeller) ville jeg avstå fra et kjøp. Problemet med denne konstruksjonen er at vanndampen i inneluften går ned i betongen og kondenserer når den blir tilstrekkelig avkjølt. Dette fører til at betongen blir fuktig og uegnet til å kombinere med organiske materialer som for eksempel tre. Dette problemet kan ikke løses med drenering. En uisolert plate i en kjeller er vanligvis ikke noe problem siden man dels har lavere temperatur der, dels sjelden bygger opp noen gulv oppå betongen.
Nå er jeg ingen ekspert men har et hus med uisolert plate. Har byttet ut alle gulv og har ikke sett noen tegn på fukt fra platen noen steder. Derimot finnes det hus i området som har kjeller. 100% av disse har fukt i sine kjellere, ulikt mye og ulike risikoer. Ville aldri byttet til hus med uisolert kjeller.
 
  • Liker
klaskarlsson og 1 annen
  • Laddar…
Jeg ville heller ikke bygge et hus med uisolert kjeller. Behandler man kjelleren som en boligetasje kan man få problemer som får andre til å virke små. Uisolert plate på mark er en risikokonstruksjon, men ser man til at ingen treverk har direkte kontakt med betongen eller stenger inne fuktighet, så holder det i evigheter. Problemet er dog fortsatt at konstruksjonen er begrensende f.eks. når det gjelder valg av gulvmateriale. Det er heller ikke rimelig at en huseier skal måtte være spesialist på bygningsfysikk. Huset skal jo også kunne selges videre. Fordi spørsmålet gjelder å kjøpe eller ikke, så er mitt råd: Kjøp ikke.
 
L
justusandersson skrev:
Jeg ville heller ikke bygget et hus med uisolert kjeller. Behandler man kjelleren som en boligetasjen kan man få problemer som får andre til å virke små. Uisolert plate på mark er en risikokonstruksjon, men sørger man for at trevirke ikke har direkte kontakt med betongen eller stenger inn fukt så holder det i evigheter. Problemet er dog fortsatt at konstruksjonen er begrensende f.eks. når det gjelder valg av gulvmateriale. Det er heller ikke rimelig at en huseier skal behøve å være spesialist på bygningsfysikk. Huset skal jo også kunne selges videre. Siden spørsmålet gjelder å kjøpe eller ikke, så er mitt råd: Kjøp ikke.
da har jeg bare et oppfølgingsspørsmål. Om man vil kjøpe et hus med noen år på nakken til en rimelig pris. Hvilken konstruksjon ville du valgt?
 
De fleste hus bygget mellom 1950 og 1970 er interessante. De har for det meste kjellere, men hvis man betrakter kjellerne som kjellere så pleier det ikke å være noen store problemer. Husene før 1960 har nesten alltid høyere kvalitet når det gjelder trevirkekvalitet, vinduer osv. Betongpanner var uvanlige. Fargene var bedre. Isoleringsstandarden var for øvrig uendret mellom 1950 og 1975.
 
  • Liker
Fotografen
  • Laddar…
justusandersson skrev:
Det er heller ikke rimelig at en huseier skal måtte være spesialist på byggfysikk. Huset skal jo også kunne selges videre.
Ser man for eksempel på hva som kreves for å vinne i en tvist, så kreves det faktisk i prinsippet nettopp at huseieren skal ha på fote som en bygningsingeniør. Undersøkelsesplikten er omfattende, og for de aller fleste innebærer det at man trenger hjelp for å klare det.

Er man ikke beredt til å lære seg så mye som mulig om huset man er på vei til å kjøpe, som ofte er den største handelen man gjør i livet, så tar man store risikoer. Jeg synes derfor TS gjør helt rett i å stille spørsmål her for å kunne ta en informert beslutning.

Hvis man sørger for å ta hånd om undersøkelsesplikten og engasjerer seg i besiktigelsen, kan man ta en velbegrunnet beslutning.

Det finnes mange tusen hus med lignende konstruksjoner som ikke har noen problemer. Bare fordi det er en risikokonstruksjon, betyr det ikke automatisk at det er et problem i det aktuelle huset. Uansett hvilket hus man ser på, finnes det tvilsomme konstruksjoner, problemet er at det ofte tar år før det viser seg. Nettopp derfor hevder jeg at det er betydelig tryggere å kjøpe et hus som er eldre enn et nyere.
 
  • Liker
klaskarlsson
  • Laddar…
J
mexitegel skrev:
Det finnes mange tusentalls hus med lignende konstruksjoner som ikke har noen problemer. Bare fordi det er en risikokonstruksjon betyr det ikke automatisk at det er et problem i det aktuelle huset. Uansett hvilket hus man ser på så finnes det tvilsomme konstruksjoner, problemet er at det ofte tar flere år før det viser seg. Det er nettopp derfor jeg hevder at det er betydelig tryggere å kjøpe et hus som er eldre enn et nyere.
Leste nettopp om denne stakkaren i Hammarby Sjöstad...
http://www.aftonbladet.se/nyheter/article23973258.ab

Jeg har bekjente som har bodd der og i Sickla strand. Det virker vært problemfylt fra innflytting, feilbygd, fargeskall, fuktskader, manglende klemringer som forårsaker vannskader av niagarakarakter...

Så nytt og flott er nok ingen garanti som sagt, snarere tvert imot tydeligvis. Gammelt og velprøvd er vel ikke feil, men samtidig er det mye som man VET krever vedlikehold og reparasjon.

Uten å være spesielt innsatt i senere tids bygging så virker det jo som mexitegel skrev frem til og med 60-tallet være "enkle" konstruksjoner som kanskje ikke er så energieffektive men "sikre". Når man begynte med gips, plastfolie, gullfiber, tak uten sutak, inngraverte trykkimpregnerte bjelker, plastmatter, asbest her og der så føles det som det KAN være skikkelige problemer - samtidig virker jo mange 70-talls hus kunne fungere hvor bra som helst. Men de som HAR problemer skal man nok unngå?
 
  • Liker
John_Anders og 1 annen
  • Laddar…
Trykkimpregnerte syll laget før 1978 skal man passe seg for.
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.