Funderte lenge på å plassere innlegget i et annet forum men fant ut at dette handler mer om "byggteknikk" enn "baderom".

Akkurat som overskriften forteller, vurderer jeg å begrense påføringen av tettesjiktet i mitt baderom. Grunnen til dette er ikke på grunn av tids- eller pengeinnsparing, men en avveining mellom fordeler og ulemper.

I mitt tilfelle ligger baderommet i andre etasje, altså ikke under bakkenivå. Alle veggene er i betong/stein materiale som er pusset utvendig. Ingen organiske materialer finnes i konstruksjonen.

Det jeg vurderer er å påføre tettesjiktet kun på veggene i dusjhjørnet og hele gulvet + 5cm opp på alle vegger (fra gulvet sett). Min teori er at ingenting i veggen kan ta skade av fukt. Dessuten har jeg litt av innstillingen at kommer fukt inn så kommer fukt ut.

Baderommet vil bli brukt av to voksne med normale ”dusjforhold”. En effektiv ventilasjon installeres med avtrekk over dusjen der tanken er at den verste fukten skal suges ut.

Er interessert i deres reaksjoner og synspunkter, jeg kanskje går glipp av noe?

Legger ved en tegning som illustrerer hva jeg mener.
 
  • Planløsning av et bad i etasje med dusj i hjørnet, markert med rød linje for planlagt påføring av membran på vegger og gulv.
Er huset av stein så burde det vel være omtrent samme forutsetninger som i en kjeller.
Jeg synes at det høres fornuftig ut. Du ser ut til å tenke på samme måte som vi gjør for vår dusj/badstue i kjelleren. Der planlegger vi også å sette vanntett sjikt i gulvet og inne i dusjen. Alle andre vegger får kun fliser eller maling.

Om det mot formodning ikke skulle rekke å tørke ut på badet ditt, hva finnes da som overflatemateriale på veggen og taket under? Det er vel kanskje der du muligens kunne få problemer.
 
Du kanskje tenker riktig, eller feil. Hva vet jeg?
Men tenk et steg lenger: OM ulykken skulle være ute, hva får du ut av forsikringen??
Tenk om det skulle renne ut vann på gulvet hva skjer da?
Jeg tror det bare er dumt å droppe tette sjikt.
 
Du vinner ingenting i forhold til fukt ved å droppe membran, men det er på den andre siden i prinsippet risikofritt å gjøre det i ditt tilfelle. Det du bør tenke på er at reglene sier at du skal ha membran i hele rommet, uansett om det er fuktufølsomme vegger eller ikke. Forsikringsselskapene vil også ha det slik. Den eneste risikoen jeg kan se er om forsikringsselskapet ved en eventuell skade begynner å krangle om at badet ikke er fagmessig utført, selv om skaden i seg selv ikke har med mangelen av membran å gjøre.

Så, som sagt, det eneste du sparer på å droppe det er litt penger, ingenting annet. Jeg hadde lagt membran i hele rommet, av byråkratiske årsaker så å si.
 
Poggan,

Jeg forstår hva du mener. Må imidlertid innrømme at jeg ikke er den "overforsiktige" typen. Dvs. det går ikke an å forsikre seg mot alt, et sted må man tenke fornuftig og ta "en på millionen" risikoen. Ifølge mine beregninger kan tetningslaget forårsake mer skade enn nytte og dermed valget for avstand.

Når det gjelder gulv så vil det bli tett helt og også et par centimeter opp på vegger. I tilfelle større mengder vann skulle komme, renner det uansett over terskelen og ødelegger nærliggende rom.

Huset ble bygd på 30-tallet. Huset står der fortsatt i dag og er helt og friskt. Gjennom årene har fuktigheten uhindret vandret inn og ut. Sånn skal det forbli, synes jeg, og det gir meg den beste forsikringen mot uønskede hendelser.

Pinebar,

Det eksisterende taket er spontet virke. Tidligere har det sittet halm/strå armert puss på det som vi har slått bort. Tanken er å sette opp 2-3 cm tykke planker i taket med en viss avstand (30-60 cm) og disse plankene skal bære innertaket. Rommet som dannes mellom spont og innertaket brukes til å trekke all el. Materialvalget til innertaket i badet er fortsatt uklart, kanskje LUX. Til øvrige rom, gipsplater. Neste steg er å leie pussprøyte for å pusse innertaket. Rommet mellom spont og innertaket, der elektriske ledninger trekkes, har jeg planer om å ventilere gjennom et par mindre hull i passerende ventilasjonskanaler. Resultatet er at luften settes i bevegelse og eventuell kondens kan ventileres ut.
 
jon_h,

Fagmessig kommer antagelig til å fungere som et "motargument", akkurat som du sier, hvis noe skjer. Vi får håpe at ingenting skjer og ingenting bør heller skje.

Fagmessig er på en måte ubegripelig for meg.
Jeg poster gjerne forslag, meninger samt spørsmål i forum. Svarene blir eksponert, debatt skapes og jeg lærer meg. Men hvis jeg derimot går til en "proff" eller enda verre "ekspert" så innbiller jeg meg at jeg ikke kan noe og lytter veldig nøye til hva personen har å fortelle. Det gir meg et klart bilde og alt er fryd og gammen.
Etter litt fundering innser jeg at noe ikke stemmer og for å være på den sikre siden kontakter jeg en annen proff eller ekspert. Svarene jeg får er ikke det minste ekvivalente med de tidligere. Hva skjer? Jo, jeg blir usikker og kontakter en tredje proff. Det hele ender med at jeg blir forvirret og ikke lenger vet hva som gjelder. Deretter skal jeg utføre arbeidet "fagmessig", uten å være helt sikker på hva som gjelder.
I akkurat dette tilfellet er det klart angitt at samtlige vegger skal omfattes av tettesjikt men mister jeg på en eneste skrue så kan det hele ende med at arbeidet ikke er fagmessig utført.

Jeg vil ikke vekke noen debatt om bestemmelsene rundt påføring av tettesjiktet men samtlige baderomsdører jeg har sett mangler tettesjikt og holder akseptabelt bra.
 
Jeg er enig i at det som anses som fagmessig ikke alltid er det rasjonelle, og at fagmessig ofte ikke er det samme som det man hører fra fagfolk og eksperter. I dette tilfellet er definisjonen ganske klar dog, det er Byggkeramikrådets bransjeregler for våtrom som stort sett beskriver hva som anses som fagmessig. Man kan selvsagt gjøre avvik, men da skal man være sikker på at funksjonen ikke settes i fare, og man skal være klar over at problemer kan oppstå når det gjelder kontakt med forsikringsselskapene. De gjør som regel alt for å komme unna eller redusere erstatningen ved en skade.
 
Ifølge min mening fornuftig selv om det ikke stemmer med gjeldende regelverk. Rent praktisk kan det også være bra å sette litt tetningslag der vannsprut fra rørskjøter etc. kan gi litt vel mye vann iblant.

Så er det et annet problem med at en eventuell neste eier og nest neste kanskje disponerer om badet litt og forutsetter at det er tetningslag overalt. Det er kanskje noe man bør tenke på hvis man vurderer å selge huset en gang.

/Kent
 
En tanke jeg får nå er HVIS veggene er av tre/mineralull - hvilke konsekvenser kunne det medføre da.

Jeg holder på med en fritidsbolig, altså en families intensivt dusjing bare maks en uke om gangen, og deretter kaldfrysing (dog grunnvarme på badet) i uker kanskje måneder.

Er helt tett sjikt (bortsett fra i taket selvfølgelig) bra eller dårlig da . . .

Vurderer også å ha "terskler" i dusjhjørnet slik at vann ikke renner ut, men det forhindrer jo også at vann renner inn i gulvavløpet - er dette fagmessig tro...
Tål å tenkes på kanskje. . .

/K
 
Om du har tre i veggene så skal du definitivt ha membran. Har revet 2 bad som ble bygd i tiden "før membran". Begge hadde fuktskader på utsatte steder, badekarskanten etc. Der var det råttent tre, råtne bjelker og mugg. Likevel synes jeg at det var påfallende få skader i rommene det gjaldt. Ingen av badene hadde blitt brukt som dusjrom, men hovedsakelig til karbad. Jeg tror at dusjing gir mye høyere luftfuktighet i rommet, mer vanndamp kan presses ut i veggene.
 
Jeg vurderer det som i prinsippet risikofritt å hoppe over membran i de delene av rommet som ikke utsettes for vann, forutsatt at ventilasjonen er rimelig, spesielt siden belastningen er såpass lav som i deres tilfelle. Damp i luften ventileres ut i første omgang, og kondenseres på flisene for deretter å fordampe og ventileres ut i andre omgang. Men siden det ikke finnes noen tekniske fordeler, og forsikringsselskapet ville snu ryggen til dere hvis dere bygger slik, så synes jeg ikke det er en god idé.
 
hempularen skrev:
Om du har tre i veggene så skal du definitivt ha tettesjikt. Har revet 2 bad på leiligheter bygget på tiden "før tettesjikt". Begge hadde fuktskader på utsatte steder, badekarskant etc. Der var råttent tre, råtne bygningsstendere og mugg. Likevel synes jeg at det var påtagelig lite skader i de aktuelle rommene. Ingen av badene hadde blitt brukt som dusjrom, men i hovedsak for karbad. Jeg tror at dusjing gir mye høyere luftfuktighet i rommet, mer vanndamp kan presses ut i veggene.
Ja i selve dusjhjørnet skulle det blitt så iallfall.

Tanker var bare om det skulle være mer negativt enn positivt å ha det i resten av badet. Jeg heller iallfall mot å gjøre det som man "skal", dvs. med plater (blir iallfall gips - jeg har jo ingen diffspärr ut), tettesjikt og deretter fliser/fliser.

Var bare det der med "terskelen" i dusjen da - ville vært fint å slippe å renne ut i badet, men OM det likevel kommer vann der så finnes jo ingen sluk . . .

/K
 
klaskarlsson skrev:
Funderingene var bare om det ville være mer negativt enn positivt å ha det i resten av badet.
Det finnes som sagt ikke noe negativt med å ha det i hele badet.

klaskarlsson skrev:
Var bare det der med "terskelen" idusjen da - ville vært greit å slippe å få vann ut i badet, men OM det tross alt kommer vann der så finnes det jo ingen sluk . . .
Med en god helling vil ikke vannet renne ut i rommet uansett. Jeg synes absolutt at du skal droppe terskelen.
 
I vårt baderom bygget -76 så var konstruksjonen følgende: Råspont, gips og så fliser direkte. Høres jo ut som verste skrekken når man tenker på at forrige eier hadde 7 barn hvorav 5 døtre...:)

Til tross for dette så var de eneste skadene jeg oppdaget når jeg rev ned alt at spikerhodene i råsponten var litt rustne der dusjen hadde vært. Alt var dog knusk tørt. Ikke den minste fargeforandring overhodet.

Da var det likevel et dusjhjørne som ble brukt utrolig mye i omlag 25 år.

Når jeg bygget om føltes det litt overkill med alt hva moderne tettesjikt heter men jeg bygget akkurat etter reglementet så i dag kan man nok lukke døren og fylle rommet til taket uten problem...om det nå ikke spruter ut i dørkarmen vil si...

Med viten om hvordan det hadde sett ut før så føles det korket siden vi i dag har et kar og aldri bløter noen vegger eller gulv.
 
Jeg er fullstendig overbevist om at dine gipsskiver var primet med en tett primer før flisleggingen. Den kan være umulig å se hvis man ikke er vant. Ellers finnes det ikke en sjanse for at de hadde klart seg bak keramikk som vannes.
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.