Sage planker av egne trær

[Lasse Morin]

Lurer på om noen i det ærverdige selskapet har erfaring med å felle egne trær og leie et mobilt sagbruk for å lage bord og lekter av dem?
Jeg har omkring ti trær på tomten, noen skikkelig store grantrær og bjørker, en kraftig furu. De skal bort, men det føles trist å fyre dem opp. Spesielt når trelastprisene har gått opp.
Ville også vært interessant å vite hvor lang tid det nysagde treverket skal tørke før man kan bygge med det.
Har kontakt med et firma som kommer og sager på stedet. Har ingen anelse om prisene deres og har ikke hastverk. Feller trærne (snarere sagt leier inn en fagmann) til høsten.

 

[justusandersson]

Det har jeg gjort mange ganger, dvs. felt eller latt felle trær og fått dem oppsagd. Dog aldri med mobilt sagbruk, noe jeg ikke tror er noen avgjørende forskjell, bortsett fra at man slipper besværlige transporter. Jeg har saget furu, gran, eik, bøk, selje m.fl. treslag. Største og for meg mest verdifulle sagingen gjaldt et antall 100 år gamle furutrær, som jeg fortsatt har et lager av. Fordelen er at man kan få dem saget i dimensjoner som passer ens behov. Dessuten gir det en utrolig tilfredsstillelse å ta hånd om naturen på den måten. Bartre (furu og gran) kan ikke ligge ukantet noen lengre tid. De skal man helst få kantsaget direkte. Løvtre kan man derimot lagre bare gjennomskåret. Gamle furutrær har en stor andel kjerneved som man sjelden ser i handelen. Jeg synes gevinsten er mest en kvalitetsgevinst.

 

[Lasse Morin]

Presiser gjerne hvor lenge du synes stokkene kan ligge med barken på.

 

[justusandersson]

Så lenge som virket fortsatt er fuktig. Maks 6 måneder gjetter jeg. Jeg har gjort feilen å vente for lenge med ukantet furu og da opptrer små gnagere.

 

[Plupp 433451]

Presiser gjerne hvor lenge du synes stokkene kan ligge med barken på.

Du kan vanne stokkene så holder de lenger.
På sagbrukene så spyler de vann over veltene og virket kan ligge ca 12 måneder på avlaget.

 

[Lasse Morin]

Ja, det har du rett i. Jeg så det der som barn, badeviken lå med fri sikt til et sagbruk der vannet sprutet.
Jeg skal bruke det tipset. Har felt noen halvstore trær allerede (45-åringer på et omtrent).

 

[prototypen]

Jeg synes det er litt dumt å først felle trærne og deretter begynne å vurdere hvordan man sager dem opp.
I mellomtiden er det risiko for både råte og skadedyr.
Det finnes en dato en gang på forsommeren når felt skog skal være kjørt bort for å unngå skadedyr under barken, men det gjelder kun større tømmerhauger.
Et alternativ er å barke stokkene, men da sprekker de gjerne.

Sett i gang nå, ellers blir det bare ved av stokkene.

Protte

 

[heimlaga]

Helst skal du få dem saget så raskt som mulig. Hvis tømmeret skal lufttørke uten å bli blått må det være saget og stabbet ferdig innen mai måned og absolutt før sankthans. Du får det aldri til å holde seg til neste år med mindre du kan lagre det liggende i vann i et myr.

Det går an å hugge fra oktober og fremover, men begynner man tidligere på høsten pleier kvaliteten å lide. Det går an å sage rett før vinterkulden kommer, men da pleier det å bli gjørmete og utrivelig. Det går faktisk an å sage midt på vinteren også, men gjennomfrosset tømmer i minusgrader er tungt å sage og krever en kraftig motor på saga, og det er utrivelig å håndtere. Derfor pleier man mest å sage fra midten av mars til sankthans.

På sagbrukene bløtla de om sommeren det nysagte tømmeret i en balje med et ekstremt kreftfremkallende gift før de stabbet det. Jeg husker ikke hva giftet het, men det forhindret blåning, og derfor kunne de fortsette å sage hele sommeren og lufttørke tømmeret i stabber. Ulempen var at mange stabblagere fikk kreft og noen døde. I eldre tider, før giftet fantes på markedet, sluttet de å sage omtrent ved sankthans hvert år. Nå bruker de maskinelle varmlufttørkere, så nå kan de sage hele året og tørke tømmeret uten gift.

Den beste tørketiden er våren og forsommeren. I "råti," det vil si tiden mellom midten av juli og midten av august, tørker ikke tømmeret. Furu og bjørk er mest følsomme for feil sagetid og bør helst sages innen mai. Gran er ikke like følsom. Vi sagde det siste i går. Det ble totalt omtrent 120 stokker som ble sagd til husbehovstømmer denne gangen. Vi benyttet et mobilt sagbruk. Nå er det to traktorlaster igjen å stabbe. Den halvparten vi sagde tidligere er allerede stabbet. Med et moderne Kara sirkelsagbruk rekker man å sage omtrent 70 stokker om dagen, i beste fall nærmere 100 stokker om man er 4-5 mann. Med eldre sirkelsagbruk er det bra om man rekker 40-50 stokker, men siden det går sakte klarer man seg med tre mann.

Jeg pleier å bygge høye bunner under stabbene. Jeg vil ha opp tømmeret minst 30 cm, helst over 40 cm fra bakken. Jeg pleier å bygge bunnen etter det lengste tømmeret og så dra ut annenhver planke/plank til hver ende. Da får tømmeret støtte langs hele lengden og stabben blir glissen og tørker godt. Strøet pleier vi å sage av gran til 7/8 tommers tykkelse. For tømmer som er over 2 tommer tykt pleier jeg å bruke 2x2 som strø for å få mer luftsirkulasjon så det grove tømmeret tørker. I sidelengs pleier jeg å la det være omtrent en tommes glippe mellom hver planke/plank i hvert lag. Om du vil kan jeg ta bilder når jeg stabber.

Om du sager innen slutten av mai kan tømmeret brukes til å bygge med i august-september om du ikke isolerer det slik at det kan tørke videre på plassen. Etter sankthans om ett år er det helt tørrt.

Sagkostnaden for en full last ferdigsaget tømmer på min 5 eller 6 tonns Gisebo traktorkjerre pleier omtrent å tilsvare byggevareprisen på den mengden tømmer som jeg kjører på ubremsed skaphenger etter min Opel Kadett. Gevinsten er større på grove dimensjoner der antallet sagkutt per kubikkmeter tre er mindre. På 4-tommersplank blir prisen på hjemmesaget det samme som på kjøpt om man regner med en liten skattefri timebetaling til seg selv for arbeidet. Her omkring pleier sagbrukene å ta 50-70 euro pluss moms i timen for seg selv og sagbruket. Tømmerets eier ordner med hjelpemenn.

 

[Offroad]

Helst skal du få dem saget så raskt som mulig. Om virket skal lufttørke uten å bli blått, skal det være saget og stablet helt innen mai måned og absolutt før sankthans.
Du får det aldri til å holde seg til neste år om du ikke kan lagre det liggende i vann i et myr.

Det går an å hugge fra oktober og fremover, men begynner man tidligere på høsten pleier kvaliteten å bli lidende.
Det går an å sage rett før vinterkulden kommer, men da pleier det å bli mye søle og ubehagelig. Det går faktisk an å sage midt på vinteren også, men gjennomfrosset virke i minusgrader er tungsaget og krever en skikkelig stor motor på saga, og det er ubehagelig å håndtere. Derfor pleier man mest å sage i perioden fra midten av mars til sankthans.

På sagbrukene bløtte de om sommeren det nysagede virket i en balje med noe ekstremt kreftfremkallende gift før de stablet det. Jeg husker ikke hva giften het, men den forhindret blåning, og derfor kunne de holde på og sage hele sommeren og lufttørke virket i stabler. Ulempen var at mange stablearbeidere fikk kreft og noen døde. I eldre tider før giften fantes på markedet sluttet de å sage omtrent ved sankthans hvert år.
Nå bruker de maskinelle varmlufttørkere, så nå kan de sage hele året og tørke virket uten gift.

Den beste tørketiden er våren og forsommeren. I "råti", det vil si tiden mellom midten av juli og midten av august, tørker ikke virket. Furu og bjørk er mest følsomme for feil sagetid og burde helst sages innen mai. Gran er ikke like følsom.
Vi saget det siste i går. Det ble totalt omtrent 120 stokker som ble saget til husbehovsvirke denne gangen. Vi engasjerte et mobilt sagbruk. Nå er det to traktorlass igjen å stable. Den halvparten vi saget tidligere er allerede stablet.
Med et moderne Kara sirkelsagverk rekker man å sage omtrent 70 stokker om dagen, i beste fall nærmere 100 stokker om man er 4-5 mann. Med eldre sirkelsagverk er det bra om man rekker med 40-50 stokker, men siden det går sakte, klarer man seg med tre mann.

Jeg pleier å bygge høye bunner under stablene. Jeg vil ha opp virket minst 30 cm, helst over 40 cm fra bakken. Jeg pleier å bygge bunnen i henhold til det lengste virket og så dra ut annenhver planke til hver ende. Da får virket støtte langs hele lengden, og stabelen blir glissen og tørker godt. Støet pleier vi å sage av gran til 7/8 tommers tykkelse. For virke som er over 2 tommer tykt, pleier jeg å bruke 2x2 som stø så det blir mer luftsirkulasjon slik at det grove virket tørker. I sideledd pleier jeg å la det være omtrent en tommes spalte mellom hver planke i et lag.
Hvis du vil, kan jeg ta bilder når jeg stabler.

Om du sager før slutten av mai, kan virket brukes til å bygge i august-september om du ikke isolerer det slik at det kan tørke videre på plassen. Etter sankthans året etter er det helt gjennomtørket.

Sagkostnaden for et fullt lass ferdigsaget virke på min 5 eller 6 tonns Gisebo traktorvogn pleier omtrent å tilsvare byggevareprisen på den mengde virke jeg kjører på ubremset tilhenger etter min Opel Kadett.
Gevinsten er større på grovere dimensjoner hvor antallet sagkutt per kubikkmeter tre er mindre.
På 4-tommers bord blir prisen på hjemmesaget det samme som på kjøpt hvis man regner litt skattefri timelønn til seg selv for arbeidet.
Her omkring pleier sagene å ta 50-70 euro pluss moms i timen for seg selv og sagverket. Virkeeieren ordner med hjelpegutter.

Har nettopp saget opp rundt 50 stokker med villmarkspanel (gran), så om du hadde lyst og ork til å legge ut noen bilder av dine stabler, ville det være strålende.

Noen tips på hva man kan gjøre med bakene? Er det ved som gjelder, eller kan man gjøre noe moro med dem?

 

[Lasse Morin]

Planleggingen var ikke den beste, den saken er klar. Jeg snakket om å ta ned noen trær for å få mer lys på solpanelene, og en entusiastisk hjelper fikk meg til å sette i gang. Uten tanke på annet enn ved.
Nå var dette ingen grove trær, derimot har jeg noen ordentlige bamsinger som skal bort i høst fordi de står på rad, som ridå mot ettermiddagssolen på verandaen. Da skal det sages.

Jeg synes det er litt dumt å først felle trærne og deretter begynne å fundere på hvordan man sager de opp.
Protte