A Angjo skrev:
Kan det være sånn at de har bygd feil?
Tydeligvis merkelig siden det ikke stemmer med tegningen. Finnes det ingen flere tegninger?
 
Dette er vel det som finnes som kunne være relevant
 
  • Byggtegning av kjellerbjelkelag fra Fogelforshus, med mål og alternative plasseringer av sjakt.
  • ```
Byggetegning som viser ulike veggtilkoblinger og konstruksjonsdetaljer, inkludert yttervegg, treningsvegg, og betonginnvegg.
```
  • Byggetegning for ytterveggelement med detaljer om armering, materialer og mål.
  • Plantegning av kjeller med målelinjer og detaljer fra Täby Byggnadsnämnd, datert 8.12.01, produsert av Lindén Byggelement AB.
  • Arkitekttegning av et toetasjes hus, viser ulike fasader og plantegninger med detaljer som romfordeling og mål.
  • Tverrsnitt av hus med takvinkel 18 grader, viser etasjeskiller og fundament, målt med linjal nederst.
  • Bygningstegning av en kjellerplan med dimensjoner og merknader, inkludert ferdig kjellergulv, rørarbeid og støtter, godkjent av myndighetene.
A Angjo skrev:
Den garderoben som var der var ganske dårlig, så vi vil helst inkludere den i baderommet i stedet, for å optimalisere planløsningen.

Jeg var nå nede og snakket med baderomsrenovatørene og de synes at det er veldig merkelig at hele denne betongklumpen ikke ser ut til å ha kontakt med noe annet. Den har ikke kontakt med det ovenfor så den er jo ikke bærende oppover. Og den har heller ikke kontakt med ytterveggen. Man kan dra med en linjal bak den innerste søylen. Og bak der ser det ut til å ligge en vanlig 45-regel. Kan det være så at de har bygget feil? Eller at de tenkte å bygge på en annen måte fra starten av, så de satte opp denne veggen, men så bestemte seg for å gjøre det på en annen måte? Er veggen virkelig bærende hvis den verken har kontakt med ytterveggen eller taket?
Jeg er absolutt ingen ekspert men prøver bare å være logisk :). Forstår jeg deg rett at den ikke engang har kontakt med taket ovenfor? Og ikke heller med ytterveggen? Mot korridoren er det jo også åpent, så da er den vel helt frittstående og kan jo ikke ha noen som helst funksjon? Deretter føles det jo ikke som at den kan ha noen direkte stabiliserende effekt for ytterveggen, hvis det ikke er slik at taksøylene fortsetter over korridoren og får støtte på den andre siden (som nevnt er den jo ikke særlig stabil i "lengderetningen" med den der konstruksjonen på søyler).

Tillegg: kanskje helt irrelevant og med risiko for å vise min uvitenhet (:)), men det står jo noe om at hvis tilbakefylling skjer før bjelkelaget er på plass, så skal "stag" bli igjen, kan dette ha vært en del av en støttende konstruksjon når tilbakefyllingen skjedde, men som ikke lenger er relevant når bjelkelaget er på plass?
 
Mener du at det er luft mellom bjelkens overside og bjelkelaget ovenfor? Uten bedre tegninger (K-tegninger) eller befaring på stedet kan jeg uansett ikke tilrå at dere river noen del.
 
H Hajjen skrev:
Jeg er absolutt ingen ekspert men prøver bare å være logisk :). Forstår jeg deg rett at den ikke engang har kontakt med taket ovenfor? Og heller ikke med ytterveggen? Mot korridoren er det jo også åpent så da er den vel helt frittstående og kan jo ikke ha noen som helst funksjon? Så føles det jo ikke som at den kan ha noen direkte stabiliserende virkning for ytterveggen hvis det ikke er sånn at takbjelken fortsetter over korridoren og får støtte på andre siden (som nevnt så er den jo ikke særlig stabil i "lengderetningen" med den der konstruksjonen på bjelke).

Tillegg: kanskje helt irrelevant og med risiko for å vise min uvitenhet :))), men det står jo noe om at dersom tilbakefylling skjer før bjelkelaget er på plass skal "stag" bli værende igjen, kan dette ha vært noen del i en støttende konstruksjon når tilbakefyllingen skjedde, men som ikke lenger er relevant når bjelkelaget er på plass?
akkurat, det er ca 1cm luft mellom bjelken mot taket og taket ovenfor. Den indre bjelken som er nærmest yttervegg har ca 1mm spalte inntil det kommer en sponplate som i sin tur ligger mot en 45-regel og så kommer isolasjon før betongelement. Så det føles virkelig som at denne betongen ikke har noen funksjon.

interessant tillegg, så kanskje det kan være!
 
J justusandersson skrev:
Mener du at det er luft mellom bjelkens overside og bjelkelaget ovenfor? Uten bedre tegninger (K-tegninger) eller inspeksjon på stedet kan jeg likevel ikke godkjenne at dere river noen del.
ja, det er ca 1cm luft mellom bjelkens overside og taket ovenfor.
 
Om betongkonstruksjonen virkelig ikke har noen som helst kontakt med bjelkelaget ovenfor, synes jeg dere skal rive den helt og holdent.
 
Ja det heller mot at vi river det, eneste stedet der det er vanskelig å se om det har noen kontakt med ytterveggen er lengst ned, den delen som ligger under gulvet. Men vi kan ikke forstå hva det skulle ha for funksjon om det kun skulle ha kontakt med de ytre betongelementene i nederkant. Akkurat nå ser det ut som at det bare står en frittstående betongram der av uklar grunn.
 
Om dere planlegger å rive, så mål/ta bilder/gjør markeringer etc...

Slik at dere kan konstatere at ingenting har beveget seg når dere begynner å bekymre dere om nye sprekker/skjeve vegger/synkende tak etc


/ATW
 
H Hajjen skrev:
Jeg er absolutt ingen ekspert men prøver bare å være logisk :). Forstår jeg deg rett at den ikke engang har kontakt med taket ovenfor? Og ikke heller med ytterveggen? Mot korridoren er det jo også åpent så da er den vel helt frittstående og kan jo ikke ha noen som helst funksjon? Deretter føles det jo ikke som at den kan ha noen direkte stabiliserende virkning for ytterveggen om det ikke er slik at takpilaren fortsetter over korridoren og får støtte på den andre siden (som nevnt så er den jo ikke spesielt stabil i "lengderetningen" med den der konstruksjonen på pilar).

Tillegg: kanskje helt irrelevant og med risiko for å vise min uvitenhet :))), men det står jo noe om at om tilbakefylling skjer før bjelkelaget finnes på plass så skal "stag" forbli, kan dette ha vært en del av en støttende konstruksjon når tilbakefyllingen skjedde, men som ikke lenger er relevant når bjelkelaget er på plass?
vi fant noen flere tegninger og her er et bilde av KÄ18 som fantes med i kommentaren du nevnte. Men vi kan ikke helt tyde hva den sier. Vi fant også noen fotografier fra byggingen. Der kan man se at når bunnplaten var støpt og ytterveggene og alle stendere var på plass så ser man også at disse betongpilarene var på plass. Så kan man se på et annet foto at man tilbakefylte jordmassene før man la på bjelkelaget. Kan det gi noen ledetråd til at det bare ble brukt ved byggingen av huset?

så fantes en tegning som het støttestolpe for kjeller, kan det gi noen informasjon?
 
  • Byggetegning KÄ18 med detaljer om båndjern, datert 1979-11-14, fra Linden Villan. Handskrevne notater og signaturer finnes også.
  • Ritning av støttestolpe for kjeller, inkludert målinger og detaljer fra en bygningstegning fra Linner Byggelement AB, sett på en bakgrunn av andre dokumenter.
  • Bygge med trestendere og jordmasse rundt.
  • Bygge av hus med betongvegger, gul kabel bøyd ut fra vegg og jordhaug i front. Skog i bakgrunnen.
A Angjo skrev:
vi fant noen flere tegninger og her er et bilde av KÄ18 som var med i kommentaren du nevnte. Men vi kan ikke helt tyde hva den sier. Vi fant også noen fotografier fra byggeprosessen. Der kan man se at når bunnplaten var støpt og ytterveggene og alle regelverk var på plass, så ser man også at disse betongsøylene var på plass. Så kan man se på et annet foto at man fylte tilbake jordmassene før man la på bjelkelaget. Kan det gi noen ledetråd til at det kun ble brukt ved byggingen av huset?

så fantes det en tegning som het støttesøyle for kjeller, kan det gi noen informasjon?
Jeg har nok dessverre ikke mer å komme med. Men @justusandersson ser jo ut til å ha litt mer oversikt over situasjonen, så kanskje finnes det noe å hente der :)
 
H Hajjen skrev:
Jeg er har nok dessverre ikke mer å komme med. Men @justusandersson virker jo å ha litt mer peiling på situasjonen så kanskje finnes det noe å hente der :)
ja @justusandersson virker å ha mange gode kommentarer :)
Kan det være mulig at tanken med veggen er at den skal bære opp etasjeskilleren men at betonggulvet og søylene har satt seg og dermed mistet kontakten med etasjeskilleren som i stedet holdes oppe av andre krefter (Bærevegg, kanskje henger i vegg på øvre etasje eller lignende)?
 
Her er et bilde som viser den stolpen som er lengst fra ytterveggen. Det ligger jo to bjelker ovenfor betongbjelken, men disse ligger jo ved siden av bjelken og man har jo deretter spikret fast planker i disse bjelkene nedenfra, så tanken har nok aldri vært at disse bjelkene skal ligge sentrert og hvile på betongbjelken?

Deretter er det også et bilde som viser litt hvordan det ser ut ovenfor langs med betongbjelken.
 
  • Trebjelker festet underfra i to horisontale reglar ved siden av en grå betongbjelke, med vegg og plast i bakgrunnen.
  • Betongpelare med treverk ovenfor, der reglar er samlet med plater og markert med en rød pil. Yttervegg er merket til venstre.
Jeg har snudd og vendt på bildene, men får ikke det til å bli entydig. Klart er det at det finnes en stålstolpe (HEB 120) i den bakre kjellerveggen som en stabilisering. Stålstolpen er innspent i bunnbjelkelaget. At betongstolpene skulle ha en oppgave i den sammenhengen, tror jeg ikke på. Jeg ville trengt tilgang til det samlede tegningsmaterialet eller besøke dere på stedet for å forstå hvordan det er tenkt, og det er ikke realistisk. Få inn en konstruksjonskyndig person (ingen snekker) eller ta sjansen og riv dritten, eller la det være.
 
J justusandersson skrev:
Jeg har snudd og vendt på bildene men får ikke til noe som er entydig. Klart er at det finnes en stålsøyle (HEB 120) i den bakre kjellerveggen som en stabilisering. Stålsøylen er innspent i bunnbjelkelaget. At betongsøylene skulle ha en oppgave i den sammenhengen tror jeg ikke på. Jeg ville trenge tilgang til det samlede tegningsmaterialet eller besøke dere på stedet for å forstå hvordan det er tenkt, og det er ikke realistisk. Hent inn en konstruksjonskyndig person (ingen snekker) eller ta sjansen og riv dritten eller la det være.
takk for svar! Vi får hit en konstruktør i morgen for å se på det, så jeg kommer tilbake med info når jeg vet mer. Det skal bli veldig spennende å se hva de sier!
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.