Det finnes en hel del tanker om hvordan og hva man får gjøre i bærende konstruksjoner. Jeg har funnet Amerikanske & Britiske regler, men lurer på om det finnes like tydelige (og generaliserende) regler å støtte seg mot i Sverige?
Kilden til disse reglene har jeg kun funnet i den PDF-filen som jeg vedlegger til dette innlegget.
Om man Googler og YouTube'er rundt, så finnes det mange utenlandske snekkere/elektrikere/rørleggere som refererer til nettopp disse reglene, for eksempel denne og denne. YouTube-søk på "joist hole" (joist = bjelke) så finner du flere eksempler.
Rimeligvis bør denne typen generelle regler avhenge av treverkstype/kvalitet etc, men det hadde likevel vært interessant å se om tilsvarende retningslinjer finnes formalisert i Sverige, og i så fall om de skiller seg.
I Norge er det Eurokode 5 som gjelder. Eurokode er dessverre ikke like lettlest og generaliserende som de amerikanske normene, men vet man hva man leter etter pleier det å gå bra. For litt mer lettlesthet kan du finne en del i Limtrehåndboken også.
Der gjør man litt forskjell på hulltakingens størrelse. 0->20mm, 20->40mm, 40+mm. Teksten er ikke like tydelig skrevet som US/UK-varianten, men når jeg nå har satt meg ned og nøstet ut hva de sier i detalj, så føles det som at Eurokode 5 er litt slappere/mer tillatende enn hva de andre UK/US-reglene er.
Eksempelvis så tillater UK/US-reglene at maks hulldiameter kan være 25% av bjelkehøyden, mens Eurokode 5 sier at 50% er greit.
Et annet eksempel er at UK/US-reglene spesifiserer et lengdeområde med eksakte prosentsatser (25%->40% av bjelkens lengde) innenfor hvilket hulltaking er tillatt, mens Eurokode 5 varianten sier: "ikke nærmere opplag enn dobbelt så høyt som bjelken (≥ 2h) og ikke nær feltets midt".
Altfor tydelige regler kan gi en tilsynelatende sikkerhet. Jeg synes man bør konsultere noen som er kyndig i bygningsstatikk ved hver større hulltaking. Situasjonen i USA med et mye større ansvar på konsulentene gjør det vanskelig å sammenligne.
Flere ganger når jeg har engasjert både elektrikere og rørleggere som lager hull og uttak i bjelkelag som jeg har bygd, har de ingen kunnskap eller interesse for å sjekke med sakkyndige hvordan man lager godkjente uttak i bjelkelag. Det blir laget hullsaginger og uttak vilkårlig, og det blir enten omarbeidelse eller at jeg til slutt må forsterke opp.
Derfor hadde det vært fantastisk om det fantes en tilsvarende PocketGuide (se PDF-filen i innlegget øverst) som man kan vise til med Svenske regler.
Da forstår jeg ditt behov for enkle regler litt bedre. Jeg synes du kan bruke dine egne prinsipper, for eksempel: Aldri utskjæringer i over- og underkant. Alle hulltakinger skal skje i bjelkenes midt, på betryggende avstand fra opplag (dvs. ender) og bjelkelagets midt. Hulltakinger må ikke være for tette og aldri ha større diameter enn 50 mm.
Mange hulltakinger er unødvendige og resultatet av dårlig planlegging. Det er ikke bare elektrikere og rørleggere som synder, men fremfor alt arkitekter som ikke har tenkt på behovet for plass til føring av alle installasjoner.
Korrekt dimensjonerte gulvbjelker i ukompliserte bjelkelag har nesten alltid en dimensjon som er bestemt ut fra at gulvet skal føles stivt, ikke svikte når man går på det og ikke bøye seg for mye når det belastes med normmessige 200 kg/m2.
Det er i de tilfellene ikke fastheten som er den dimensjonerende faktoren, derfor pleier mindre hull ikke å være så kritiske. Dermed fungerer det bra med disse tommelfingerreglene uten å tenke så mye mer over det.
Så er det... Men jeg tror man burde kunne unngå mange feil ved å bruke noe i stil med US/UK-reglene, eller typ @justusandersson's resonnement i formalisert form.
Nå sist jeg hyrte en elektriker så tok han sin 18mm bor (for å trekke 16mm slange) og boret rett gjennom hanbjelken (som i dette tilfellet er en bærende del i selve fagverks-takstolen) i høyde (altså vertikalt). Så den stakkars takstolen som er bygget av 45mm bredt trevirke var plutselig tilnærmet halvert.
