Fyller luftspalten noen funksjon om fasaden blir under et tak? Det blir jo ikke noe slagregn mot fasaden som trenger å tørkes ut.
Sen er ikke det der noen friggebod om du har tenkt at det er bygglovsbefriat...
Formålet med luftspalten:
Fuktventilasjon:
Luftspalten gjør at fukt som trenger gjennom fasadematerialet eller kommer innenfra bygningen (f.eks. gjennom diffusjon) kan ventileres bort.
Dette reduserer risikoen for mugg, råteskader og fuktskader på bakliggende materialer (f.eks. vindsperre, isolasjon, trestenderverk).
Tørking av fasadematerialer:
Fasaden kan tørke ut raskere etter regn eller snø, siden luft kan sirkulere bak kledningen.
Trykkutjevning:
Ved sterk vind og slagregn reduseres trykkforskjeller i konstruksjonen, noe som forhindrer at vann presses inn bak fasaden.
Levetid og byggfysikk:
En korrekt utført luftspalte bidrar til at hele veggkonstruksjonen får en lengre levetid og bedre byggfysikalsk ytelse.
Hvordan den fungerer:
Luftspalten pleier å være 20–30 mm tykk.
Den er åpen nederst (ved sokkel eller grunn) og øverst (ved takfot eller avslutning) slik at luft kan sirkulere fritt gjennom skorsteineffekt.
Ofte finnes det insektnetting eller ventilasjonsgitter for å hindre skadedyr i å komme inn.
Hvis jeg blokkerer luftspalten (som i mitt eksempel med et påbygd skur eller lager direkte mot fasaden) brytes ventilasjonen, og da kan fuktskader oppstå innen noen år. Det er altså en veldig viktig detalj.
Hvis jeg blokkerer luftspalten (som i mitt eksempel med et påbygd skur eller bod direkte mot fasaden) brytes ventilasjonen, og da kan fuktskader oppstå innen noen år. Det er altså en meget viktig detalj.
Luftspalten har en funksjon for en fasade som regelmessig utsettes for fukt (regn). I en vegg mellom to bygningsdeler med tak trengs ingen luftspalte.
Tack. Men det ser ikke helt 100% riktig ut. Bare delvis riktig
En vegg mellom to bygningsdeler med tak over seg kan noen ganger ligge beskyttet fra direkte nedbør – men det betyr ikke automatisk at det er hensiktsmessig å fjerne luftspalten.
Hvorfor?
Fukt kan fortsatt vandre innenfra konstruksjonen, for eksempel via diffusjon eller konveksjon (varm, fuktig inneluft).
Kondensrisiko finnes også i skyggefulle, dårlig ventilerte mellomrom – spesielt om den ene bygningen er varmere/kaldere enn den andre.
Byggeregler og god praksis foreskriver oftest luftspalte uansett, om fasaden er av tre eller annet materiale som trenger å tørke ut.
Eneste jeg har funnet er denne, men den er veldig enkel uten noen fuktsperre eller noe som helst, bygget direkte på bakken.
Her er det litt inspirasjon på hvordan man kan bygge med dryppblekk, tror dog ikke jeg kommer til å sage i fasaden for å få inn dryppblekk under. Setter nok dryppblekket direkte på en planke.
useless skrev:
