Råteskadet bjelkelag i torpargrunn: hva holder huset oppe!?

[torparavgrund]

Jeg er i ferd med å kjøpe et trehus bygget i 1929. God pris, god beliggenhet, god størrelse. Alt virket bra, inntil jeg krøp rundt litt i krypkjelleren. Nå lurer jeg nesten på hva som holder huset oppe. Vi begynner med bakgrunnsfakta:

Stamme: Plankestamme, senere etterisolert utvendig. Ingen plast, gudskjelov.
Grunn: Torpargrunn, småstein i bunnen, dekket av aldringsbestandig plast man har lagt enkelte steiner på.
Grunnmur: Uklart, faktisk. Glatt betong både inn- og utvendig, men enkelte steder ser jeg at det er naturstein i. Gammel natursteinsmur man har støpt inn? Støpt en grunnmur men fylt på med naturstein i?
Syll: Skjult! Gikk ikke å se uten å bryte løs noe. Noe jeg ikke gjorde, siden jeg ikke eier stedet...
Bjelkelag: Trebjelker, B x H ca 120 x 120 hvilende på stablet naturstein (2-3 skikkelig store steiner på hvert sted, tegl der pipen har stått en gang i tiden) med en kloss mellom stein og bjelke, 5-6 som løper hele husets lengde (ca 10-11 meter). Husets bredde ca 8 meter. Fuktighetskvote mellom 14-18%. Nesten ingen synlig svikt, og ingenting har slått seg.
Isolering: sagflis over blindbunn av bord. Stikker frem en bit avisen nå og da.

Skadene:
Mange steder i bjelkelaget og blindbunnen er skikkelig råttent! Noen steder skulle man tro det har regnet inn eller noe. En og samme bjelke kan ha stor variasjon; der den hviler mot grunnmuren (med en bit tjærepapp mellom...) er de flere steder så råtne at jeg kan presse inn en hel skrutrekker = helt ferdig, mens på andre steder får jeg skrutrekkeren inn noen centimeter. Der de hviler mot steinene er det også blandet, men generelt bedre.
På et eneste sted så jeg en av de tverrgående bjelkene som bærer opp innergulvet, denne var i prinsippet frisk.

Motsetningen:
Hvordan kan det ha seg at bjelkelaget under huset er så ferdig, men huset som helhet virker ganske ok? Har det kommet inn masse fukt en gang i tiden, men sluttet da man installerte vannbåren varme på 70-tallet slik at det har tørket ut når varmen har lekket ned i grunnen? Alle gulv inne i huset er plane, i vater og føles stabile og stødige når man går på dem, prøvde også å stampe hardt litt her og der uten å merke noe rart. Likedan føles vegger robuste og solide.

Spørsmål:
Hjelp meg her Husbygger. Alt føltes bra i handelen inntil for en time siden.
Spørsmål 1: Går dette å utbedre, eller er det helt kjørt?
Spørsmål 2: Om det går å utbedre, går det å gjøre uten å bryte opp innergulvene? Jeg mistenker allerede "nei", siden tilgjengelig dybde varierer fra 30-80 centimeter (står i skråning).
Spørsmål 3: Hvem kontakter jeg for å få en mer profesjonell vurdering? Snekker?

 

[torparavgrund]

Oppdatering: en telefonsamtale til det som høres ut som en troverdig snekker senere føler jeg meg roligere. Hans svar på ovennevnte er at:

• Absolutt, det går an å utbedre det, men det vil sannsynligvis koste en del, spesielt ettersom de sannsynligvis vil måtte bytte syllen også.
• Det er mulig å gjøre det uten å bryte opp innergulvene, men det anbefales ikke. Den drastisk økte tidsbruken og hvor ukomfortabelt det blir står ikke i forhold til gevinsten av å redde et gulnet grangulv fra 1970-tallet.
• Grunnen til at alle vegger føles ok er fordi de hviler mest på syllen, og ettersom det er en plenkonstruksjon holder de hverandre oppe ganske så bra også på tvers.
• Grunnen til at gulvene innendørs føles ok er sannsynligvis fordi vekten sprer seg over så stort område og det foreløpig ikke er så råttent på oversiden og viktige punkter av gulvbjelkene at det ikke har sunket noe sted ennå.

Planen: før innflytting river jeg opp innergulvet og bytter syll og bjelkelag. Kjedelige penger, men forhåpentligvis trenger jeg bare gjøre det en gang i livet.

Jeg vil fortsette å kommentere og oppdatere her, for jeg fant ikke noe lignende spørsmål på forumet og jeg vil gjerne bidra til nestemann som står overfor noe lignende. Nå vil ingenting mer skje før overdragelsen i oktober.

 

[justusandersson]

Tror du ikke at grunnmurene består av murt gråstein som deretter er pusset? Uarmert betong som man har puttet inn gråstein i virker mindre sannsynlig selv om det nok ikke skal utelukkes.

Morken blindbunn tyder på fuktproblemer i krypkjelleren. Ofte var det resultatet av uteblitt varmespill nedover, som en følge av at man har sluttet å fyre i mursteinen og kanskje økt gulvenens isolasjon, men det stemmer ikke med sagflisen. Fuktperioden kan ha inntruffet tidligere, men at forholdene nå er gjenopprettet. Fuktighetskvot 14-18 % i trevirket er høyere enn hva det burde være i 90 år gammelt treverk, men ikke alarmerende.

1) Kan alltid utbedres. Omfanget avgjør om det er realistisk.
2) Nei, siden man trenger å bytte visse gulvbjelker og komme til blindbunnsvirket.
3) Vanskelig spørsmål. Det avhenger av skadenes omfang. Må man bytte ut deler av den bærende konstruksjonen kan det kreve vurderinger som en snekker ikke kan gjøre. Likeledes spørsmål om byggefysikk.

 

[torparavgrund]

Tror du ikke at grunnmurene består av murt gråstein som deretter er pusset? Uarmert betong som man har puttet gråstein i virker mindre sannsynlig selv om det nok ikke skal utelukkes.
----
3) Vanskelig spørsmål. Det avhenger av skadenes omfang. Må man bytte ut deler av den bærende konstruksjonen kan det kreve vurderinger som en snekker ikke kan gjøre. Likeså spørsmål om byggefysikk.

Som sagt, jeg vet ikke med grunnmuren. Enig i at det ville være merkelig å legge stein i betongen. Samtidig, hvis det er pusset, har de fått det VELDIG glatt og fint, ingen synlige drag noen steder ovenfra eller ned, og helt glatt og rette hjørner for ventiler og der bjelkene hviler.

Hva legger du inn i 3) der? Min tanke er at ingen bærende deler "byttes" i betydningen endrer deres funksjon, bare bytter ut en skadet del mot en tilsvarende ny (+legger til flere for å komme noenlunde til cc600). Hmm, er dette noe man må søke tillatelse for, mon tro, selv om man bare bytter skadet bygningsdel uten å gjøre vesentlige endringer?

Når det gjelder byggefysikken er jeg rimelig innlest på gamle hus av denne typen, vet f.eks bedre enn å prøve å bygge inn plast, sørge for god hygroskopisk evne etc. Ingen ekspert selvfølgelig, men forstår grunnene fra "Strålande värme, krypande fukt". Forbannet bra bok for øvrig.

 

[justusandersson]

Veldig bra lesning!

Jeg tenker at om bjelkene er 5x5 tommer, så er det vanskelig å finne nye motstykker. (5x5 tommer tilsvarer 45x175 mm) Da må man vite hva man skal lete etter. River man opp gulvene bør man sjekke at dimensjonene generelt sett er fornuftige. Det kan vanligvis ikke en vanlig snekker vurdere. Tillatelse ville jeg ikke bekymret meg for.

 

[torparavgrund]

Veldig bra lesning!

Jeg tenker at hvis bjelkene er 5x5 tommer, så er det vanskelig å finne nye tilsvarende. (5x5 tommer tilsvarer 45x175 mm) Da må man vite hva man skal lete etter. Hvis man river opp gulvene bør man sjekke at dimensjonene generelt sett er fornuftige. Det kan normalt ikke en vanlig snekker vurdere. Tillatelser ville jeg ikke bekymre meg for.

Når jeg gravde gjennom hele forumet etter svar kom akkurat brukeren @justusandersson opp, du virker å ha bedre oversikt enn de fleste på reisverk, så gøy at du har vist interesse! Er det rett og slett en bygningsingeniør vi har på tråden? Jeg har sett at du har svart med enklere overslagsberegninger av bæreevne i lignende tråder.

Vurder gjerne dette resonnementet jeg har:
Huset er sannsynligvis bygget av et lag snekkere med en byggmester/snekkermester i spissen, med mye mindre kunnskap enn en moderne bygningsingeniør har. Men kravene har økt markant på bygging, samtidig som kvaliteten på treverket har minket. Vi har internett, fuktighetsmålere og beregningsprogrammer. Ville de som bygde huset "beregne" noe hadde de i beste fall erfaring og papir og blyant.

Samtidig, huset har stått i 90 år og viser ingen tydelige tegn på at noen vegger har sunket; alt ser rett ut og taket er flatt, og bunnbjelkelaget ser som sagt rett ut. Til tross for at de/bæreveggene hviler på dette elendige bjelkelaget.

Med alt dette i tankene, burde jeg ikke klare meg om jeg bytter de bjelkene som veggene hviler mot til for eksempel limtrebjelke 90x315 eller 115x180 eller noe i den stilen? De må jo være klart mye mer holdbare enn det som allerede bærer opp huset, selv om bjelkene hadde vært friske.

(Dette forutsetter selvsagt ordentlig støpte punkter i tilstrekkelig antall og størrelse + at jeg fyller ut resten av bunnbjelkelaget med et antall 45x220 som bærelinjer for nytt bjelkelag til undergulv).

 

[justusandersson]

Jeg synes det er vanskelig å diskutere dimensjoner uten å vite hvilke spennvidder som er aktuelle. En enkel form for planløsning, som du kanskje må lage selv, letter kommunikasjonen.

Jeg er en eldre arkitekt, som fikk en meget grundig utdanning i byggstatikk mm som en del av utdanningen. Jeg synes dessuten at det er moro. De fleste eldre småhus er byggmesterbygde. Byggmestrene hadde ingen formell utdanning i byggeteknikk, men de brukte velprøvde løsninger og visste hvor grensene gikk. Visse normer har blitt skjerpet og spesielt har kravet på energieffektivisering økt dramatisk, hvilket har skapt en del problemer.

 

[lärjungen]

Hvordan ser det ut med ventilasjonen for krypkjelleren? Hadde et oppdrag på jobben i vår da blindbunnen på en gammel stue hadde gitt etter og isolasjonen hadde falt ned. Da vi krøp inn for å løse problemet, var det første jeg la merke til at bakken var fuktig. Jorda var så mettet med fukt at man kunne rulle baller av den. Det viste seg snart at gulvbjelkene (skikkelige stokker) var nesten helt gjennområtne. Man kunne trykke en kniv nesten helt gjennom dem. Dette hadde forårsaket at blindbunnen med isolasjon og alt hadde rast ned. Et tidsspørsmål før hele gulvet ville gi etter.

Årsaken til fuktproblemene var at noen for et antall år siden hadde renovert grunnmuren på en feilaktig måte. Man hadde støpt inn natursteinene (som utgjorde torpargrunnen) med betong og puss, og tettet igjen samtlige ventilasjonsåpninger. Hadde man latt det være åpent for ventilasjon, ville dette sannsynligvis ikke ha inntruffet.

 

[torparavgrund]

Hvordan ser det ut med ventilasjonen for krypkjelleren? Hadde et oppdrag på jobben i vår der bunnbordet på en gammel stue hadde gitt seg og isolasjonen hadde falt ned. Da vi krøp inn for å løse problemet var det første jeg la merke til at bakken var fuktig. Jorden var så mettet med fukt at man kunne rulle baller av den. Det viste seg snart at gulvbjelkene (kraftige stokker) var nærmest råtnet gjennom. Man kunne trykke en kniv nesten helt gjennom dem. Dette hadde forårsaket at bunnbordet med isolasjon og alt hadde rast ned. Et tidsspørsmål før hele gulvet ville gi etter.

Årsaken til fuktproblemene var at noen for en del år siden hadde renovert grunnmuren på en feilaktig måte. Man hadde støpt inn natursteinene (som utgjorde grunnmuren) med betong og puss, og satt igjen samtlige ventilasjonsåpninger. Hadde man latt det være åpent for ventilasjon, ville dette sannsynligvis ikke ha skjedd.

Ja, jeg har lest det meste på Ljungby Fukt och Sanering (lfs-web.se) og noen bøker om eldre bygningsteknikk. De gir et bilde som stemmer overens med ditt, og jeg mistenker at tilfellet er det samme med dette huset.

Mitt tilfelle:
Også her tror jeg tilfellet er at man har støpt inn en natursteinsgrunn i betong. På enkelte steder ser man at det stikker ut litt naturstein fra betongen, som ellers er helt glatt og litt tynnere nærmest bunnsvillen enn nærmest bakken (dvs. skråner svært svakt utover). Ser ut som at fagfolk har gjort dette med tanke på kvaliteten (ikke dermed sagt at det er en passende løsning…).

Ventilasjonen består av minst to glugger med metallventiler, begge ca. 25x25 cm, og så luken inn til grunnen, 45x45 cm. Jeg må innrømme at jeg ikke var så oppmerksom her, så det kan være flere.

Jeg løftet ikke plasten som ligger på bakken ("Teno 20D aldersbestandig" tror jeg det sto på den), av frykt for å lage rifter eller få inn sagflis under. Den er lagt med svært stort overlapp. Hva jeg kan se er bakken under belagt med grov stein, mye større enn makadam. Steinene var vel ca. 70-100 mm tvers over. Ut fra erfaring med lignende husgrunner er min mistanke at det er jord under steinlaget, sannsynligvis må alt graves ut og fylles på med mer grus. Samtidig sier nåværende eier at det ikke er spesielt langt ned til fjell, ifølge den som dybdeboret brønnen deres sent på 1980-tallet. Uklart dog hva "ikke spesielt langt" betyr for en brønnborer.

Huset står i skråning, og to nedløpsrør ender på den høyere siden, dvs. vann renner mot grunnmuren. Dette må jeg uansett fikse med drenering og rør.

Jeg har allerede noen planer for alt dette, men kan egentlig ikke gjøre noe fornuftig før overtakelsen i oktober. Føler meg utrolig utålmodig akkurat nå.

 

[useless]

Det høres ut som man har gjort de viktigste tiltakene for å holde grunnmuren tørr (Tett plast på kapillærbrytende grus).
Derimot bør du sørge for at takavvanningen ledes bort fra huset.

Er bjelkelaget fuktig nå, eller er det bare gamle råteskader?

Hvordan kan det være at bjelkelaget under huset er så slutt, men huset som helhet virker ganske ok? Har det kommet inn masse fukt før, men stoppet da man installerte vannbåren varme på 70-tallet så det tørket ut når varmen lekket ned i grunnen?

Det er snarere motsatt. Løftefundament fungerte ganske bra takket være at man fyrte konstant før i tiden slik at murstocken var varm under huset. Når man moderniserer gamle hus, setter inn andre varmekilder og slutter å fyre, kommer problemene som et brev på posten (Ja, det er et gammelt ordtak man brukte før i tiden da brev man sendte alltid kom fram til mottakeren).

 

[torparavgrund]

@useless Virket lå rundt 14-18% fuktighetsnivå når jeg tittet.

Jeg uttrykte meg dumt. Selvfølgelig var konstruksjonen fra starten av sunn så lenge man fyrte opp varme i pipa året rundt. Tror også problemene har blitt verre av at man en gang har dekket natursteinsgrunnmuren med tett betong og kun etterlatt et fåtall ventilasjonshull.

Jeg tror også at man allerede har gjort store forbedringer ved å legge plast over, og at dette har fått skadeprosessen (eller hva man nå skal kalle det) til å stoppe opp eller i det minste gå mye saktere. Jeg mistenker at skadene på bjelkelaget for det meste har oppstått før dette. Jeg tror at det vannbårne varmesystemet ble installert og pipa revet (for det har den) på 1970-tallet, så sto det fuktig i mange år før man la på plast en gang de siste 5-10 årene eller så.

Kunne jeg slippe unna med å la bjelkelaget være som det er og føle meg trygg i det, så ville jeg selvfølgelig gjort det. Men jeg tør ikke, for om det er slik at det fortsatt sakte forverres/svekkes, så er det ikke langt igjen før "magien", som holder det sammen og enda ikke har latt hjerteveggene synke inn, er borte.

Jeg kommer nok likevel til å prøve å gjøre enda større forbedringer av klimaet i krypkjelleren, for eksempel platonmatte innvendig mot grunnmur og deretter LFS-25 krypkjellerisolasjon både på bunnen og et stykke opp på grunnmuren (utenpå platonmatten). Dette fordi jeg mistenker at kondensfukt når varm uteluft møter kald stein i grunnen har vært sterkt medvirkende til råten, selvfølgelig mest der treverk har ligget direkte mot grunnmur. På et eneste sted så jeg at man hadde lagt litt asfalteringspapp mellom bjelke og stein. Den var like ødelagt som resten...

Selvfølgelig med drenering og bortleding av vannet fra bakken i den grad det går. Jeg gjør slikt selv, og materialkostnadene er ikke særlig store i dette tilfellet. Spesielt i forhold til at om jeg helgarderer meg nå, trenger jeg sannsynligvis aldri bekymre meg igjen så lenge jeg bor der.

 

[Killen som behöver hjälp]

@useless Virket lå rundt 14-18% fuktighetsgrad når jeg så på det.

Jeg uttrykte meg dumt. Selvfølgelig var konstruksjonen fra starten sunn så lenge man fyrte opp varme i murpipa året rundt. Tror også problemene har blitt verre av at man på et tidspunkt har dekket natursteinsgrunnmuren med tett betong og bare forlatt et fåtall ventiler.

Jeg tror også at man allerede har gjort store forbedringer ved å legge plast over, og at dette har fått skadeprosessen (eller hva man nå skal kalle det) til å stoppe opp eller i det minste gå mye saktere. Jeg mistenker at skadene på bjelkelaget for det meste har oppstått før det. Jeg tror at det vannbårne varmesystemet ble installert og murpipa revet (for det har den) på 1970-tallet, så fikk det stå fuktig i mange år før man la på plast en gang de siste 5-10 årene eller så.

Kunne jeg komme unna med å la bjelkelaget være som det er og føle meg trygg i det, så ville jeg selvfølgelig gjort det. Men jeg tør ikke, for hvis det er slik at det fortsatt sakte forverres/svekkes, er det ikke langt igjen før "magien", som holder det sammen og ennå ikke har latt hjertveggene synke inn, er borte.

Jeg vil nok likevel prøve å gjøre enda større forbedringer av klimaet i krypkjelleren, f.eks. platonmatte på innsiden mot grunnmur og deretter LFS-25 krypkjellerisolering både på bunnen og et stykke opp på grunnmuren (utenpå platonmatten). Dette fordi jeg mistenker at kondensfukt når varm uteluft møter kald stein i grunnen har vært sterkt medvirkende til råten, selvfølgelig som mest der tre hvilte direkte mot grunnmur. På ett eneste sted så jeg at man hadde lagt litt forhudningspapp mellom bjelke og stein. Den var like ødelagt som resten ...

Selvfølgelig med drenering og bortledning av vannet fra marken i den grad det går. Jeg gjør slik selv, og materialkostnadene er ikke særlig store i dette tilfellet. Spesielt i forhold til at hvis jeg helgarderer meg nå, trenger jeg sannsynligvis aldri bekymre meg igjen så lenge jeg bor der.

Hei!
Hvordan gikk det med dette prosjektet?
Ble det en dyr eller rimelig renoveringskostnad/tid?

Skal selv tiltre et hus med lignende problem, dog hvor det ikke er noe plast samt at bjelkelaget allerede har begynt å rase.

Derimot ingen luke til grunnen samt plastmatte over alle gulvene så har ikke kunnet se grunnen selv enda.

Men venter med spenning for å se hvor galt det er, hva gikk dette arbeidet på for dere? 😊

 

[torparavgrund]

Hei!
Hvordan gikk det med dette prosjektet?
Ble det en dyr eller rimelig renoveringskostnad/tid?

Skal selv tiltre et hus med lignende problem dog der det ikke finnes noen plast, samt at bjelkelaget allerede har begynt å rase.

Derimot ingen luke til grunnmuren samt plastmatte over alle gulvene så har ikke kunnet se grunnmuren selv ennå.

Men avventer med spenning for å se hvor ille det er, hva gikk dette arbeid på for dere? 😊

Hva det gikk på? Omtrent 10-15k kanskje? Om vi bare snakker tiltak i grunn og bjelkelaget, deretter ytterligere ca 20k for nytt gulv og kanskje 5-10k for ny isolasjon. Det og helt utrolig mye tid siden jeg gjorde det selv. Jeg kan skrive en liten oppsummering av hvordan det ble siden:

1. Bjelkelaget: ikke så ille som jeg først trodde. De fleste bjelkene var tross alt OK, og de som satt i støpte lommer i grunnmuren var lette å utbedre ved å stive opp, sage bort til friskt treverk og deretter legge i papp og en kileformet trekubb mellom (tykke enden av kilen mot huset). Noen bjelker byttet jeg helt ut med stående 45x220 som jeg limte og boltet sammen til tilsvarende 90x220. Jeg satte også opp flere "ben" som bjelkelaget hvilte mot, også de av 45x220 og gjennomgående bolt (18mm gjengestang + skiver + muttere). En veldig skummelt moment var å løfte en hjertemur med donkrafte for å bytte den ødelagte bjelken under. Men det gikk det også.

2. Trossbunn + gulvet: til stor del så dårlig at det ikke var noe poeng i å forsøke å utbedre. På flere steder helt nedråtnet og rast, dvs null isolasjon opp mot gulvet. Mange rom fylt med muggent og ekkelt sagflis. Så beslutningen ble å løfte av gulvet, bygge ny trossbunn og fylle ovenfra med celluloseisolasjon, deretter legge tilbake gulvet. Det sistnevnte gikk ikke som planlagt. Gulvbordene (28x70) var hardt nedspikret med store spik skrått gjennom fjæren, ofte 2-4 spik per gulvbjelke, så hvor forsiktig jeg enn var, sprakk fjæren av, ofte også nedre tredjedelen av bordet. Nåvel. Bare å kjøpe et nytt gulv. Fant en forhandler som produserte 28mm gran gulv. Angrer grovt at jeg tok så brede bord (190mm brede). Det så veldig luksuriøst ut fra begynnelsen, men til tross for at jeg så forsiktig lot det tørke innendørs flere måneder før jeg la det, tørket det enda mer månedene etter det ble lagt, så i dag har jeg gliper mellom 0-5mm over hele gulvet. Jeg synes det ser fælt ut men jeg får mye komplimenter på hvilket vakkert gammeldags gulv jeg har, så alltid noe. Den viktige lærdommen der er at en bord vokser og krymper på bredden. Om det er si 5% så er 5% av 70mm altså 3,5mm på bredden, mens 5% av 190 er 9,5mm...

Uansett, når alt var gjort med grunn og bjelkelaget spikret jeg ny trossbunn, teipet skjøtene og la i ny isolasjon, på med nytt gulv.

3. Plast: ved nærmere inspeksjon var den ikke så godt lagt som jeg trodde, med adskillige små hull der de gnidde mot skarpe steiner (sannsynligvis allerede under leggingen) og jeg kunne se at man på flere steder hadde lagt den over organisk materiale. Bort med dritten, rengjør alt sagflis og annet skrammel under, legg litt mer grus på de verste stedene, på med ny plast med bedre overlapp og butyltetting mellom overlappen, så til at den gikk opp litt mot grunnmuren. Jeg la også på en tynn isolasjonsmatte (ble solgt som "krypkjellerisolasjon" men levert direkte fra fabrikk, og da kunne jeg se at den var merket "betongdekkmatte", forhandleren innrømmet at det var nøyaktig samme).

Oppsummering: alle steg i rekkefølgen ble altså: rive gamle gulvet, tømme alle rom for sagflis, rive trossbunnen, utbedre skader i bjelkelaget, rengjør plast og organisk materiale fra grunn, på med ny plast og isolasjon, spikre ny trossbunn, ny isolasjon, nytt gulv. Alt i alt et sted rundt 40 000 kr (år 2019 før den vanvittige prisoppgangen under Covid) og MINST 250 timer av livet mitt. Verdt.

 

[Killen som behöver hjälp]

Hva det kostet? Ca 10-15k kanskje? Om vi bare snakker tiltak i grunnen og bjelkelaget, deretter ca 20k for nytt gulv og kanskje 5-10k for ny isolasjon. Det og utrolig mye tid siden jeg gjorde det selv. Jeg kan skrive en liten oppsummering av hvordan det endte opp:

1. Bjelkelaget: ikke så ille som jeg først trodde. De fleste bjelkene var tross alt OK, og de som satt i støpte lommer i grunnmuren var lette å utbedre gjennom å stive opp, sage bort til friskt trevirke og deretter legge i papp og en kileformet trekloss mellom (tykke enden av kilen inn mot huset). Noen bjelker byttet jeg helt ut mot stående 45x220 som jeg limte og boltet sammen til tilsvarende 90x220. Jeg satte også opp flere "ben" som bjelkelaget hvilte mot, også de av 45x220 og gjennomgående bolt (18mm gjengestang + skiver + muttere). Det skumleste momentet var å løfte en bærevegg med jekker for å bytte den ødelagte bjelken under. Men det gikk det også.

2. Bjelkelaget + gulvet: til størstedelen så dårlig at det ikke var noen mening å prøve å utbedre. På flere steder helt råtnet bort og rast sammen, dvs null isolasjon opp mot gulvet. Mange rom fylt med muggete og ekkelt sagflis. Så beslutningen ble å løfte av gulvet, bygge ny bjelkelag og fylle ovenfra med celluloseisolasjon, deretter legge tilbake gulvet. Det siste gikk til helvete. Gulvbordene (28x70) var hardt nedspikret med store spiker skrått gjennom fjæren, ofte 2-4 spiker per gulvbjelke, så hvor forsiktig jeg enn var så sprakk fjæren av, ofte også nedre tredjedelen av bordet. Nå vel. Bare å kjøpe nytt gulv. Fant en forhandler som produserte 28mm gran gulv. Angrer grovt på at jeg tok så brede planker (190mm brede). Det så veldig luksuriøst ut fra begynnelsen, men til tross for at jeg så forsiktig lot det tørke innendørs flere måneder før jeg la det så tørket det enda mer månedene etter det var lagt, så i dag har jeg sprekker mellom 0-5mm over hele gulvet. Jeg synes det ser forferdelig ut men jeg får mange komplimenter på hvilket vakkert gammeldags gulv jeg har, så alltid noe. Den viktige lærdommen der er at en planke vokser og krymper på bredden. Hvis det er si 5% så er 5% av 70mm altså 3,5mm på bredden, mens 5% av 190 er 9,5mm...

Uansett, når alt var gjort med grunnen og bjelkelaget spikret jeg ny bjelkelag, teipet skjøtene og la i ny isolering, på med nytt gulv.

3. Plastikken: ved nærmere inspeksjon var den ikke så godt lagt som jeg trodde, med adskillige små hull der de hadde gnidd mot skarpe steiner (sannsynligvis allerede under leggingen) og jeg kunne se at man flere steder hadde lagt den over organisk materiale. Bort med dritten, rense ut alt sagflis og annet rask under, legge litt mer grus på de verste stedene, på med ny plast med bedre overlapping og butyltetning mellom overlappingene, sørget også for at den gikk litt opp mot grunnmuren. Jeg la også på en tynn isolasjonsmatte (solgt som "krypkjellerisolasjon" men levert direkte fra fabrikken, og da kunne jeg se at den var merket "betongdekkmatte", forhandleren innrømmet at det var nøyaktig det samme).

Oppsummering: alle steg i rekkefølge ble altså: rive gamle gulvet, tømme alle rom for sagflis, rive bjelkelag, utbedre skader i bjelkelaget, rense bort plast og organisk materiale fra grunnen, på med ny plast og isolasjon, spikre ny bjelkelag, ny isolasjon, nytt gulv. Alt i alt et sted rundt 40 000 kr (år 2019 før den vanvittige prisstigningen under Covid) og MINST 250 timer av mitt liv. Verdt det.

Haha! Knall! Takk for supersvar, jeg håper at det alt i alt ikke går over 100k i materiale med luftrenser, plast, bjelkelag, isolasjon, nytt bjelkelag, furugulv, øvrige overflater og lister. Er ca 43 kvm 😊