Radontips

[Sandbergsand]

Jeg tenkte å dele våre erfaringer med radon i kjelleren, siden jeg selv savnet konkrete praktiske eksempler da vi sto midt oppi det.

Bakgrunn​

Vi kjøpte vårt hus for cirka 5 år siden. Det er et eldre hus fra 1933 med kjeller og ca 5 cm tykt kjellergulv.

Allerede rett etter overtakelse merket vi at noe ikke var som det skulle. Radonnivåene i kjelleren var høye. Jeg kjøpte da en Airthings Wave+ (ca 2000 kr), som er mitt første og kanskje viktigste tips. Å kunne måle kontinuerlig og se trender over tid er uvurderlig.

Forstå problemet​

I en ganske lang periode prøvde jeg å forstå sammenhengen mellom radonnivået og forskjellige ytre faktorer:

• temperatur
• solinnstråling
• vind
• lufttrykk

De verste nivåene oppstod når det var ekte kaldt og solfylt vinterstid, altså høytrykk. Da ble undertrykket i huset størst og radonet sugd inn fra bakken.

I ettertid kan jeg konstatere at denne analysen kanskje var unødvendig detaljert. Det eneste den egentlig ga var en sterkere overbevisning om at det handlet om markradon – ikke byggemateriale.

Tette først? (spoiler: fungerte ikke)​

Neste steg var å kontakte en radonekspert. Anbefalingen var å tette der radon kunne lekke inn.

Kostnad: ca 3000 kr.

I vårt tilfelle gjorde dette ingen målbar forskjell i det hele tatt. Med et gammelt hus og et tynt kjellergulv lekket det sannsynligvis inn overalt, ikke bare i sprekker og gjennomføringer. Tettingstiltaket var i praksis meningsløst.

Installasjon av radonsuger​

Året etter installerte vi en radonsuger med to sugpunkter, plassert sentralt i kjelleren.

Kostnad: ca 25 000 kr.

Radonnivåene sank noe – men langt fra så mye som vi hadde håpet. Fortsatt klart for høye verdier.

Hvorfor fungerer ikke sugen?​

For å forstå hvorfor radonsugeren ikke ga ønsket effekt kjøpte jeg en lufttrykksmåler (ca 500 kr). Med den kunne jeg måle trykkforskjellen over og under kjellergulvet.

Jeg målte på cirka 10 forskjellige punkter i kjelleren og så tydelig at:
- På enkelte steder var trykkforskjellen 0, uansett om sugen var på eller av.

Da ble det klart:

👉 Radonsugeren påvirket ikke hele kjelleren.

Jeg tok dette videre til installatøren og vi var enige om konklusjonen:

flere sugpunkter trengtes.

Løsningen – flere sugpunkter, men på en annen måte​

Her begynte jeg også å diskutere løsningen med ChatGPT – først og fremst om hvordan man kunne gjøre dette så effektivt som mulig.

Forskjellen fra standardløsningen var at:

• i stedet for spirorør i taket
• valgte jeg å grave ned rørene under kjellergulvet

Motivasjonen var:

• slippe flere rør i taket
• kunne skape luftige kanaler under gulvet, fylt med singel i stedet for den hardt pakkede jorden som lå der før
• få bedre spredning av undertrykket under hele platen

ChatGPT hjalp til med:

• optimale avstander mellom sugpunkter
• lengde, bredde og dybde på kanalene
• hvordan sugpunktshullene skulle utformes
• hvilket materiale som skulle brukes (singel 8/16)
• hvordan alt skulle bygges opp før støping
• beregning av antall betongssekker
• når radonsugeren kunne startes igjen etter støping

Totalkostnad for materialer: ca 6000 kr

Arbeidstid: ca 30 timer (eget arbeid)

Resultatet​

Nå, når jeg skriver dette:

• Radonnivået ligger under 134 Bq/m³
• Det er dessuten ”ugunstig” vær (høytrykk, vinterlige forhold)

Altså nøyaktig de forholdene som tidligere ga høyest verdier.


👉 Løsningen fungerte utmerket.

Oppsummering & tips​

• Kjøp en kontinuerlig radonmåler tidlig
• Tetning kan hjelpe – men i eldre hus er det ofte utilstrekkelig
• En radonsuger må faktisk påvirke hele platen
• Mål trykkforskjell for å verifisere funksjon
• Flere sugpunkter kan være nødvendig (men kan eventuelt være nok med sidekanaler (dvs en renne fylt med singel under kjellergulvet)
• Å grave ned rørene under gulvet og skape luftige singelkanaler kan gi stor effekt
• Diskuter med ChatGPT – selv om enkelte ting må dobbeltsjekkes så finnes det enormt mye samlet kunnskap der som ellers tar veldig lang tid å finne

Jeg håper dette kan hjelpe noen andre som sitter med samme problem.

Som dere kanskje ser så har jeg også fått hjelp av ChatGpt til å skrive dette innlegget

 

[PeterFalun]

takk for dette, 👍👍👍

også sjekk kart fra SGU (sveriges geologiska undersökning) for å se grad av markradon

 

[Kane]

Allerede direkte etter overtakelse merket vi at noe ikke var riktig. Radonnivåene i kjelleren var høye

Hvordan oppdaget dere det?

 

[Sandbergsand]

Hvordan oppdaget dere det?

Vi hadde en Airthing wave Plus måler. Men det tok noen uke før nivåene ble høye da vi flyttet inn på høsten.

 

[O]

Nå, når jeg skriver dette:

• Radonmengden ligger under 134 Bq/m³

Hva lå den på før?

 

[O]

Som dere kanskje ser så har jeg også fått hjelp av ChatGpt til å skrive dette innlegget

Noterte det. Men til tross for det et bra innlegg. 😁

 

[Sandbergsand]

Hva lå den på før?

Etter jeg monterte inn radonsugen så har det toppet på 2000 Bq/m3 forrige vinter og denne vinteren så har det vært oppe i 900 som mest, men som dere vet så var vinteren før nyttår vært mild.

 

[stenna]

Jeg tenkte dele våre erfaringer rundt radon i kjeller, siden jeg selv savnet konkrete praktiske eksempler da vi stod midt oppi det.

Bakgrunn​

Vi kjøpte vårt hus for cirka 5 år siden. Det er et eldre hus fra 1933 med kjeller og ca 5 cm tykt kjellergulv.

Allerede rett etter tiltrede merket vi at noe ikke var riktig. Radonnivåene i kjelleren var høye. Jeg kjøpte derfor en Airthings Wave+ (ca 2000 kr), hvilket er mitt første og kanskje viktigste tips. Å kunne måle kontinuerlig og se trender over tid er uvurderlig.

Forstå problemet​

Over en lang periode prøvde jeg forstå sammenhengen mellom radonnivået og ulike ytre faktorer:

• temperatur
• solinnstråling
• vind
• lufttrykk

De verste nivåene oppsto når det var skikkelig kaldt og solfylt vinterstid, altså høytrykk. Da ble undertrykket i huset størst og radonet ble sugd inn fra bakken.

I ettertid kan jeg konstatere at denne analysen kanskje var unødvendig detaljert. Det eneste den egentlig ga var en sterkere overbevisning om at det handlet om markradon – ikke byggemateriale.

Tette først? (spoiler: funket ikke)​

Neste steg var å kontakte en radonekspert. Anbefalingen var å tette der radon kunne lekke inn.

Kostnad: ca 3000 kr.

I vårt tilfelle gjorde dette ingen målebar forskjell i det hele tatt. Med et gammelt hus og et tynt kjellergulv lekket det sannsynligvis inn overalt, ikke bare i sprekker og gjennomføringer. Tettingstiltaket var i praksis meningsløst.

Installasjon av radonsug​

Året etter installerte vi en radonsug med to sugepunkter, plassert sentralt i kjelleren.

Kostnad: ca 25 000 kr.

Radonnivåene sank noe – men langt ifra så mye som vi hadde håpet. Fortsatt klart for høye verdier.

Hvorfor fungerer ikke suget?​

For å forstå hvorfor radonsuget ikke ga ønsket effekt kjøpte jeg en lufttrykksmåler (ca 500 kr). Med den kunne jeg måle trykkforskjellen over og under kjellergulvet.

Jeg målte på cirka 10 ulike punkter i kjelleren og så tydelig at:
- På noen steder var trykkforskjellen 0, uansett om suget var på eller av.

Da stod det klart:

👉 Radonsuget påvirket ikke hele kjelleren.

Jeg tok dette videre til installatøren, og vi var enige om konklusjonen:

flere sugepunkter trengtes.

Løsningen – flere sugepunkter, men på en annen måte​

Her begynte jeg også diskutere løsningen med ChatGPT – hovedsakelig rundt hvordan man kunne gjøre dette så effektivt som mulig.

Forskjellen fra standardløsningen var at:

• i stedet for spirorør i taket
• valgte jeg å grave ned rørene under kjellergulvet

Motivasjonen var:

• slippe flere rør i taket
• kunne lage luftige kanaler under gulvet, fylt med singel i stedet for den hardt pakkede jord som lå der før
• få bedre spredning av undertrykket under hele platen

ChatGPT hjalp til med:

• optimale avstander mellom sugepunktene
• lengde, bredde og dybde på kanalene
• hvordan sugepunktgropene skulle utformes
• hvilket materiale som skulle brukes (singel 8/16)
• hvordan alt skulle bygges opp før støping
• beregning av antall betongsekker
• når radonsuget kunne startes igjen etter støping

Totalkostnad for materiale: ca 6000 kr

Arbeidstid: ca 30 timer (eget arbeid)

Resultatet​

Nå, når jeg skriver dette:

• Radonnivået ligger under 134 Bq/m³
• Det er dessuten ”ugunstig” vær (høytrykk, vinterlignende forhold)

Altså nøyaktig de forholdene som tidligere ga høyest verdier.


👉 Løsningen fungerte utmerket.

Oppsummering & tips​

• Kjøp en kontinuerlig radonmåler tidlig
• Tetting kan hjelpe – men i eldre hus er det ofte utilstrekkelig
• En radonsug må faktisk påvirke hele platen
• Mål trykkforskjell for å verifisere funksjon
• Flere sugepunkter kan være nødvendig (men kan eventuelt være nok med sidekanaler (dvs. en renne fylt med singel under kjellergulvet)
• Å grave ned rørene under gulvet og lage luftige singelkanaler kan gi stor effekt
• Diskuter med ChatGPT – selv om enkelte saker må dobbeltsjekkes, finnes det enormt mye samlet kunnskap der som ellers tar veldig lang tid å finne

Jeg håper dette kan hjelpe noen andre som sitter med samme problem.

Som dere kanskje ser, har jeg også tatt hjelp av ChatGpt til å skrive dette innlegget

bra innlegg , apropos tetting så mente en Radontekniker at å male gulvet var en god tiltak også

 

[O]

bra innlegg, apropos tetning så mente en Radontekniker at male gulvet var en bra tiltak også

👍Så er det.
Siden radon er en gass trenger den seg gjennom minste lille sprekk. Å male er derfor en meget effektiv måte å stoppe spredning. For eksempel kan det gjøre stor forskjell å male gulv og vegger i et rom. Man skal da naturligvis bruke en elastisk maling som ikke sprekker, som f.eks. akrylat.

Man kan gjerne kombinere ulike metoder som radonsug og maling for bedre effekt.

 

[Sandbergsand]

👍Så er det.
Ettersom radon er en gass, trenger den gjennom de minste sprekker. Å male er derfor en svært effektiv måte å stoppe spredning. For eksempel kan det gjøre en stor forskjell å male gulv og vegger i et rom. Man skal da naturligvis bruke en elastisk maling som ikke sprekker, som f.eks. akrylat.

Man kan gjerne kombinere ulike metoder som radonsug og maling for bedre effekt.

Jeg fikk det tipset også, da ble epoksymaling nevnt som et godt alternativ. Så tenker jeg at det finnes to strategier, enten tetter man med f.eks. maling og radon-fugemasse og prøver å få det helt tett. Eller så sikrer man et undertrykk med en radonsug og mine tiltak ovenfor. Jeg er overbevist om at løsningen med undertrykk er mye mer robust (og dyrere såklart). Men om man har "flaks", så kanskje det holder med tetting, men man bør da måle hele tiden for å sikre at ingen nye sprekker oppstår.

Vil igjen tilføye at jeg er en amatør, så ta mine råd og sannheter med en klype salt

 

[O]

Jeg fikk det tipset også, da ble epoksymaling nevnt som et godt alternativ. Så tenker jeg at det finnes to strategier, enten tetter man f.eks. maling og radon-tetningsmasse og prøver å få det helt tett. Eller så sikrer man et undertrykk med en radonsug og mine tiltak ovenfor.

Du kanskje misforsto meg.
Det er ikke snakk om to alternativer, men om to hver for seg (veldig) effektive metoder som man kan kombinere for å få enda bedre resultat.