Noe som jeg har lett mye etter til mitt bygge er dampgjennomgangsmotstand for alle slags vanlige materialer. For dampbremser og underlagsduker og slikt som er ment å brukes i diffusjonsåpne konstruksjoner angis det jo vanligvis veldig tydelig, men til en vegg eller et tak brukes jo kombinasjoner av mange andre materialer også på ulike sider av isolasjonen. Jeg har gitt opp å prøve å finne en komplett tabell over alle vanlige materialer (noen andre som har lykkes?), og tenker nå at nest best ville være å få materialene rangert etter dampgjennomgangsmotstand.
Kanskje kan vi hjelpe hverandre med å ordne disse etter økende dampgjennomgangsmotstand? Jeg tror det kan være verdifullt for mange. Jeg gjør et forsøk her, men det er mange gjetninger:
Vindtett duk (f.eks. Windy)
Utgipssplate 9 mm
Gipssplate 13 mm
Vindpapp
Råspont 20 mm
Tapet+tapeetklister
Maling (innendørs lateksmaling)
OSB 11 mm
Hård board (masonit, 3 mm)
Byggfiner (12 mm)
Gulvsponplate 22 mm
Oljebasert board (3 mm)
Dampbrems (f.eks. Halotex)
Dampsperre (aldersbestandig plast)
Kanskje kan vi hjelpe hverandre med å ordne disse etter økende dampgjennomgangsmotstand? Jeg tror det kan være verdifullt for mange. Jeg gjør et forsøk her, men det er mange gjetninger:
Vindtett duk (f.eks. Windy)
Utgipssplate 9 mm
Gipssplate 13 mm
Vindpapp
Råspont 20 mm
Tapet+tapeetklister
Maling (innendørs lateksmaling)
OSB 11 mm
Hård board (masonit, 3 mm)
Byggfiner (12 mm)
Gulvsponplate 22 mm
Oljebasert board (3 mm)
Dampbrems (f.eks. Halotex)
Dampsperre (aldersbestandig plast)
Sist redigert:
kan være nyttig å også skrive den teoretiske verdien
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Bra idé!
Min gamle håndbok "Bygg", Bind II fra 1960-tallet har bl.a. en tabell med fysiske data for byggematerialer. Der finnes for noen av materialene en opplysning om "fuktdiffusjonstall" uttrykt i g/m*h*mm Hg som kan brukes for å rangere materialene. Furu har verdien 0,0005-0,001, mens f.eks. furuplywood har verdien 0,005-0,010. Jo lavere verdi desto større dampmotstand. Skal man anvende de verdiene på din tabell bør plate-materialet ligge høyere opp og massivtre lenger ned. Uavhengig av disse opplysningene kan jeg si at lateksmaling skal ligge nest nederst. Den er nesten helt diffusionstett.
Min gamle håndbok "Bygg", Bind II fra 1960-tallet har bl.a. en tabell med fysiske data for byggematerialer. Der finnes for noen av materialene en opplysning om "fuktdiffusjonstall" uttrykt i g/m*h*mm Hg som kan brukes for å rangere materialene. Furu har verdien 0,0005-0,001, mens f.eks. furuplywood har verdien 0,005-0,010. Jo lavere verdi desto større dampmotstand. Skal man anvende de verdiene på din tabell bør plate-materialet ligge høyere opp og massivtre lenger ned. Uavhengig av disse opplysningene kan jeg si at lateksmaling skal ligge nest nederst. Den er nesten helt diffusionstett.
Takk for verdiene. Forvirrende at plywood av furu er mindre dampmotstandig enn massiv furu. Limet burde jo rimeligvis gjøre den mer dampmotstandig. Fant også en tabell som styrker det du skriver.
Angående Latexfarge er den nok vanskelig å plassere. Det ser ut til å finnes flere forskjellige typer som er mer eller mindre diffunsjonsåpne og dessuten påvirkes av omgivende luftfuktighet og temperatur.
Angående Latexfarge er den nok vanskelig å plassere. Det ser ut til å finnes flere forskjellige typer som er mer eller mindre diffunsjonsåpne og dessuten påvirkes av omgivende luftfuktighet og temperatur.
Sist redigert:
Medlem
· Halland
· 82 innlegg
Det ligger litt i å kun rangere materialene. De dataene som finnes for vanndampmotstand for ulike materialer er sannsynligvis teoretiske, utarbeidet i labmiljø, kanskje i henhold til en viss standard. I praksis blir det annerledes på grunn av varierende luftfuktighet. Verst tenkelige forhold er noen få plussgrader, tåke og regn. Altså typisk novembervær. Hvor godt puster/tørker/flytter fukt en fasadeplate med en SD på 0,3 under disse forholdene?
Eksempel
Jeg fikk tipset av en selger hos en større isolasjonssystemleverandør å kun bruke OSB som dampsperre. SD = 2,5. Isolasjonen + fasadeplate (Steico, Pavatex med flere) har en SD på 0,55. En faktor 4,5 altså. I teorien. Men kanskje så lite som 2-3 i klassisk, kystnært, novembervær.
OSB som dampsperre fungerer sikkert i innlandet, men bare trolig i kystnære områder. Det der "trolig" gjør at jeg kommer til å bruke dampsperrefolie.
Eksempel
Jeg fikk tipset av en selger hos en større isolasjonssystemleverandør å kun bruke OSB som dampsperre. SD = 2,5. Isolasjonen + fasadeplate (Steico, Pavatex med flere) har en SD på 0,55. En faktor 4,5 altså. I teorien. Men kanskje så lite som 2-3 i klassisk, kystnært, novembervær.
OSB som dampsperre fungerer sikkert i innlandet, men bare trolig i kystnære områder. Det der "trolig" gjør at jeg kommer til å bruke dampsperrefolie.