Hei
Vi planlegger å bygge en ark på huset vårt, og en liten vill idé har dukket opp som vi tenkte å høre om noen kan si om det er mulig/rimelig å bygge på denne måten med hensyn til f.eks. styrke.
Den lengste bjelken er 3,6 m og den andre er 2,4 m. Takhøyde i møne er ca. 2,3 m og ved støttebena ca. 1,15 m.
Takvinklene er 27 og 14 grader. I dag finnes det ingen bjelke/regel i mønet, men med det interiøralternativet vi har for øyeblikket er det mulig med støtte langs hele sperren på hver side av arken, samt støtte langs halve sperren midt i arken, på den siden hvor arken er. Rett under mønet finnes det en bærevegg i underetasjen som støtter bjelkelaget.
Jeg tar gjerne imot synspunkter på hvordan dere tror en slik ark ville se ut.
MVh
M
Vi planlegger å bygge en ark på huset vårt, og en liten vill idé har dukket opp som vi tenkte å høre om noen kan si om det er mulig/rimelig å bygge på denne måten med hensyn til f.eks. styrke.
Den lengste bjelken er 3,6 m og den andre er 2,4 m. Takhøyde i møne er ca. 2,3 m og ved støttebena ca. 1,15 m.
Takvinklene er 27 og 14 grader. I dag finnes det ingen bjelke/regel i mønet, men med det interiøralternativet vi har for øyeblikket er det mulig med støtte langs hele sperren på hver side av arken, samt støtte langs halve sperren midt i arken, på den siden hvor arken er. Rett under mønet finnes det en bærevegg i underetasjen som støtter bjelkelaget.
Jeg tar gjerne imot synspunkter på hvordan dere tror en slik ark ville se ut.
MVh
M
Den hovedsakelige grunnen er at der ligger ventilasjonsaggregat samt all ventilasjonsføring. Visst aggregatene kan flyttes men vi trenger uansett plass for spiroføring da all til/fraluft ligger på den siden av huset.
Så blir også byggehøyden for høy da vår detaljplan ikke tillater høyere byggehøyde. Måler jeg 45 grader ned fra høyeste punkt på kvisten ut til yttervegg så klarer det seg akkurat som det er nå. Så er det også tegl på taket så jeg kan/bør ikke redusere takhellingen til mindre enn 14 grader.
Så blir også byggehøyden for høy da vår detaljplan ikke tillater høyere byggehøyde. Måler jeg 45 grader ned fra høyeste punkt på kvisten ut til yttervegg så klarer det seg akkurat som det er nå. Så er det også tegl på taket så jeg kan/bør ikke redusere takhellingen til mindre enn 14 grader.
Problemet er nok først og fremst de takstolene du kapper overrammen på. Disse takstolene mister hele sin normale funksjon, og det må erstattes med noe annet. Som du er inne på, en mønebjelke. Så må all den lasten som havner på mønebjelken ta veien et sted, enten via søyler ned gjennom hele huset, og så må grunnmuren også tåle lasten. Beregningskjeden er ikke ferdig før man når bakken under huset. 
Et annet alternativ er å forsterke gjenværende takstoler mye. Men da øker lasten der disse står på mønebåndene, så man må passe på der også, og på samme måte som før, helt ned i bakken.
Et annet alternativ er å forsterke gjenværende takstoler mye. Men da øker lasten der disse står på mønebåndene, så man må passe på der også, og på samme måte som før, helt ned i bakken.
Ja, det er det jeg er inne på. Det jeg prøver å finne ut av er om det overhodet er noen idé å få noen til å regne på dette eller om det er dømt til å mislykkes allerede fra starten av.
Tok hjelp av moelvens bjelkeberegningsprogram og det virket som om den vertikallasten på hver søyle skulle havne på 10-15 KN. Da regnet jeg i par, en bjelke for 2,4 vekslingen og en for 3,6 vekslingen.
De tre søylene skulle havne på bjelkelaget midt over en stående 45*95 i hjerteveggen på underetasjen (heldigvis at det finnes en lekt i hjerteveggen under hver bjelke i bjelkelaget) og den lekten står på en 37*90 som ligger på betongplaten. Dessverre har jeg ikke tilgang til tegningen for platen for øyeblikket, men det finnes en form for forsterkning under hjerteveggen, men hvordan den så ut, husker jeg ikke.
Må kanskje finne frem litt av de godt gjemte bærekraftberegningseksemplene fra teknisk for 25 år siden.
Tok hjelp av moelvens bjelkeberegningsprogram og det virket som om den vertikallasten på hver søyle skulle havne på 10-15 KN. Da regnet jeg i par, en bjelke for 2,4 vekslingen og en for 3,6 vekslingen.
De tre søylene skulle havne på bjelkelaget midt over en stående 45*95 i hjerteveggen på underetasjen (heldigvis at det finnes en lekt i hjerteveggen under hver bjelke i bjelkelaget) og den lekten står på en 37*90 som ligger på betongplaten. Dessverre har jeg ikke tilgang til tegningen for platen for øyeblikket, men det finnes en form for forsterkning under hjerteveggen, men hvordan den så ut, husker jeg ikke.
Må kanskje finne frem litt av de godt gjemte bærekraftberegningseksemplene fra teknisk for 25 år siden.
Det høres jo ikke ut som noen veldig stor søylelast. Det burde vel gå å lede ned gjennom hjertet og så til platen uten altfor store problemer. Kan jeg synes ...mape17 skrev:Ja, det er det jeg er inne på. Det jeg prøver å finne ut er om det overhodet er noen idé å få noen til å regne på dette eller om det er dømt til å mislykkes allerede fra begynnelsen.
Tok hjelp av moelvens bjelkeberegningsprogram og det virket som om den vertikalasten på hver søyle ville havne på 10-15 KN. Da regnet jeg i par, en bjelke for 2,4 vekslingen og en for 3,6 vekslingen.
De tre søylene ville havne på bjelkelaget midt over en stående 45*95 i hjertet på underetasjen (heldig at det finnes en regel i hjertet under hver bjelke i bjelkelaget) og den regelen står på en 37*90 som ligger på betongplaten. Dessverre har jeg ikke tilgang til tegningen for platen for øyeblikket, men det finnes noen form for forsterkning under hjertet men hvordan den så ut husker jeg ikke.
Får kanskje ta frem litt av de godt gjemte holdfasthetsberegningseksemplene fra teknisk for en 25 år siden.
Klikk her for å svare

