- Status
Å påstå at tettesjiktet ikke skulle være en god overflate å sette fliser på er befengt.imported_Byggaren skrev:
Hva baserer du den uttalelsen på?
Flisene er ikke tette. Fugemassen er ikke tett. Limet er ikke tett.
Å stille seg opp og perforere det eneste tette laget i konstruksjonen for å montere en (utetthet) plate som ikke fyller noen praktisk funksjon ville være galskap.
Igjen; fugemassen forsegler ingenting. Den suger fukt som en svamp - hvis du dusjer på en flislagt vegg har du fylt konstruksjonen med vann på et par minutter.
Jeg antar at du sikter til fliser som er "rectified" (slipt til nøyaktige mål) når du snakker om "fogløs" setting?
I praksis settes disse med minimale fuger (1-2 mm) og fuges fordi forutsetningene aldri er så gode at det går an å sette flisene stumt.
Bortser vi fra det og antar at de faktisk settes tett opp mot hverandre og ikke fuges, vil det ikke innebære at det kommer inn mer "skittent vann" bak flisene enn det gjør ved en tradisjonell setting.
Disse flisene er stort sett alltid av granittkeramikk (E-verdi <0,5%) hvilket sikrer mindre vann bak flisene enn det man får med en fuget flis.
ACME:
Det er derimot betydelig større risiko å belaste fuktsperren med en bærende funksjon som den ikke er tiltenkt å ta opp. Dels vertikalt veggoverflaten, dels vinkelrett ut fra den samme.
Derfor skal man ikke sette fliser på fuktsperren utenpå et underlag som klarer å ta belastningen. Da kan riktignok underlaget over tid gå dårlig, men fuktsperren under forblir intakt, noe som har blitt bevist av utallige vannskader og forsikringsselskapenes statistikk på området der dette ikke skjedde.
_________________________
Byggmester
En fuktsperre har kun én funksjon: å utgjøre tettesjikt. Den har ingen bærende funksjon.
Takk for opplysningen! Det visste jeg lenge før jeg fylte 40 og nå er jeg >70. Jeg har dessuten vært med (som representant for Riksbyggen i VASKA-prosjektet) på å utarbeide dagens regelverk for hvordan det skal gjøres tett i våtrom.
Det er alltid risikabelt å lage hull i en fuktsperre, men gjøres det på en omsorgsfull og fagmessig måte er det en svært liten risiko.
Det er derimot betydelig større risiko å belaste fuktsperren med en bærende funksjon som den ikke er tiltenkt å ta opp. Dels vertikalt veggoverflaten, dels vinkelrett ut fra den samme.
Derfor skal man ikke sette fliser på fuktsperren utenpå et underlag som klarer å ta belastningen. Da kan riktignok underlaget over tid gå dårlig, men fuktsperren under forblir intakt, noe som har blitt bevist av utallige vannskader og forsikringsselskapenes statistikk på området der dette ikke skjedde.
Nei. Ingenting annet enn selve flisene er tett mot fukt. Det beviste LTH i en praktisk prøve for mange år siden da de monterte fliser på en glassplate og lot en hånddusj sile vann mot overflaten. Da kunne man fra baksiden se hvordan vannet fra fugene spredte seg inn under kanten på flisene, men gjennom flisene kom det ikke noe vann.
Ja.
Noe som beviser at selve tanken med disse plater er befengt.
Åjo! Det er stor forskjell på kapillær oppsuging og fritt tilstrømmet for vannet. I det første tilfellet sitter skitten utenpå fugen, i det andre tilfellet sitter skitten lengst inn mot veggen.
Som jeg skrev ovenfor, så er det ikke gjennom det glaserte fliset som vannet kommer inn, men via fugene. Selve hardheten på flisen har derfor ingen større betydning for kapillæriteten fordi glasuren er tett (brennes i ovn).
_________________________
Byggmester
Det er akkurat hva den har. Den har tre funksjoner: Å hefte mot underlaget, å være tett, og å skape et underlag som festemassen kan hefte mot. Alle tre klarer den utmerket. Vedheftingen i begge tilfeller er langt over de 0,5 MPa som kreves.imported_Byggaren skrev:
Absolutt. Men å gjøre det fullstendig unødvendig er fortsatt dumt som fy. Dessuten er din konstruksjon et typeeksempel på ikke fagmessig utførelse, da du har funnet på den selv, og ikke forankrer den i verken bransjeregler eller noen leverandørs konstruksjonsløsning.imported_Byggaren skrev:
Som sagt, den er ment for det, og klarer belastningen med utrolig høy margin.imported_Byggaren skrev:
Byggaren, når du kommer med påstander som ingen andre i bransjen (hverken det er Byggkeramikrådet, GVK, forsikringsselskaper eller materialleverandører) er enige om så har du en ganske stor bevisbyrde. Kan du gi en eneste kilde på at din konstruksjon er testet? De konstruksjoner som materialleverandørene gir, eller som finnes beskrevet i BBV, er omsorgsfullt testet i lab og i hundretusenvis av våtrom i praksis. Jeg tror ikke at et eneste våtrom er bygget som du beskriver, muligens med unntak av ditt eget.
Som jon allerede har påpekt; Jo.imported_Byggaren skrev:
Den er, som du burde vite, utviklet og testet for å tåle den belastningen.
Jeg har aldri i løpet av de femten årene jeg har arbeidet med forsikringsskader sett (eller hørt om) en skade som skyldes at tetningslaget har sluppet.
Wow. Imponerende. Virkelig.
Det gjør bare din uttalelse enda mer merkverdig.
Glaserte fliser er vanntette, men en flis med høy E-verdi og glasur kun på forsiden vil gjøre fuktgjennomslippet lettere enn f.eks. en granittkeramikk eller glassflis som bare lar fukten vandre via fug og flislim.
Derav mitt resonnering rundt granittkeramikkfliser som settes kant i kant.
Hele den diskusjonen er imidlertid irrelevant siden flisene stort sett alltid fuges, og det var ikke den store poenget med mitt første innlegg.
Der var poenget at det er vanvittig å sette mineritt på veggen som en løsning på et problem som ikke eksisterer.
Tenk på at dette er et offentlig forum for GDS-ere, og folk kan faktisk tro at det du skriver er sant.
Det bør fungere, forutsatt at underlaget er stabilt. Altså ingen løse plater eller gammel puss som ligger bom.
Byggaren, det føles litt symptomatisk at du kommer med merkelige påstander i ulike tråder, og når diskusjonen blir vanskelig for deg så slutter du rett og slett å svare i tråden. Jeg hadde satt pris på om du enten møtte de argumenter som fremføres i tråden, eller hadde ydmykheten til å si at du kanskje hadde feil.
Byggaren, det føles litt symptomatisk at du kommer med merkelige påstander i ulike tråder, og når diskusjonen blir vanskelig for deg så slutter du rett og slett å svare i tråden. Jeg hadde satt pris på om du enten møtte de argumenter som fremføres i tråden, eller hadde ydmykheten til å si at du kanskje hadde feil.
Sist redigert:
Litt latterlig kjedelig kaste kake i tråden synes jeg.
Hva hvert menneske vet er at en glasert flis ikke slipper gjennom vann (glass er tett).... Er vi enige der?
Hva også hver erfaren baderomsrenovatør vet er at hvis man fuger "normalt" med 3 mm fuge og ettervanner den 3-4 ganger i løpet av et par dager, så blir den i praksis nesten tett innover men fortsetter å "puste" utover.... er vi enige der?
Fugens oppgave er å ta små bevegelser i veggen samt å ventilere ut fuktigheten fra veggen... er vi enige?
Fugen blir under en "normal" dusjing bare våt et par mm inn i fugen, da nesten alt vannet bare renner av flisene/fugene rett ned i sluket... enige?
Så er selvsagt ventilasjonen en meget viktig del i baderommene... enige?
Så med en normal ventilasjon, normale glaserte for eksempel 15x15 fliser med 3 mm fuge utført på riktig måte så får man ikke "konstruksjonen vannfylt på noen minutters spyling" som noen skrev, da ligger problemet i noen av de utførte momentene eller at baderommet har ingen eller mangelfull ventilasjon, men da har fuktigheten bak flisene sakte, sakte økt til usunne nivåer.
Så skal fuktsperren den (gummen) rulles i 2 meget tykke lag etter rulling av heft/vægtprimer som etter tørk skal kunne måles opp til minst 1 mm tykkelse, helst nærmere 2 mm.
Den skal dessuten ikke rulles glatt men rulles så en knudrete overflate oppstår, dvs. et meget tykt lag, disse "hullinger/knotter/" som fuktsperren skaper etter tørk øker da heften for festemassen med nesten 100%.
Og selvsagt er en støvfri overflate å begynne å fuktsperre på en selvfølge.
Så jeg synes Imported_byggaren har rett i det meste bortsett fra minerittplaten, bl.a. det han skriver om fugefri flis, siden en fuge puster og slipper ut fuktighet så forsvinner jo den funksjonen i og med fugefrie fliser, så den typen flis bidrar nok i noen tilfeller til å skape langsiktige diffusjonsproblemer.
Har bare mine ca. 2200 stykker produserte renoverte/nybygde baderom & 6 år som vannskadetekniker hos JM.AB som støtte for mine meninger/erfaringer.
MvH Jawen
Hva hvert menneske vet er at en glasert flis ikke slipper gjennom vann (glass er tett).... Er vi enige der?
Hva også hver erfaren baderomsrenovatør vet er at hvis man fuger "normalt" med 3 mm fuge og ettervanner den 3-4 ganger i løpet av et par dager, så blir den i praksis nesten tett innover men fortsetter å "puste" utover.... er vi enige der?
Fugens oppgave er å ta små bevegelser i veggen samt å ventilere ut fuktigheten fra veggen... er vi enige?
Fugen blir under en "normal" dusjing bare våt et par mm inn i fugen, da nesten alt vannet bare renner av flisene/fugene rett ned i sluket... enige?
Så er selvsagt ventilasjonen en meget viktig del i baderommene... enige?
Så med en normal ventilasjon, normale glaserte for eksempel 15x15 fliser med 3 mm fuge utført på riktig måte så får man ikke "konstruksjonen vannfylt på noen minutters spyling" som noen skrev, da ligger problemet i noen av de utførte momentene eller at baderommet har ingen eller mangelfull ventilasjon, men da har fuktigheten bak flisene sakte, sakte økt til usunne nivåer.
Så skal fuktsperren den (gummen) rulles i 2 meget tykke lag etter rulling av heft/vægtprimer som etter tørk skal kunne måles opp til minst 1 mm tykkelse, helst nærmere 2 mm.
Den skal dessuten ikke rulles glatt men rulles så en knudrete overflate oppstår, dvs. et meget tykt lag, disse "hullinger/knotter/" som fuktsperren skaper etter tørk øker da heften for festemassen med nesten 100%.
Og selvsagt er en støvfri overflate å begynne å fuktsperre på en selvfølge.
Så jeg synes Imported_byggaren har rett i det meste bortsett fra minerittplaten, bl.a. det han skriver om fugefri flis, siden en fuge puster og slipper ut fuktighet så forsvinner jo den funksjonen i og med fugefrie fliser, så den typen flis bidrar nok i noen tilfeller til å skape langsiktige diffusjonsproblemer.
Har bare mine ca. 2200 stykker produserte renoverte/nybygde baderom & 6 år som vannskadetekniker hos JM.AB som støtte for mine meninger/erfaringer.
MvH Jawen
Nei. Den er ikke tett innover.jawen skrev:
Etter to minutter er en fug gjennomfuktet, og etter et antall dusjer er en slik konstruksjon fylt med vann. Slutter man så å dusje, tar det flere måneder før det har tørket ut bak flisene. Dette har blitt vist gjennom tester på SP. Jeg kan sikkert grave fram rapporten hvis du vil ha den. Men hvordan usunt? Konstruksjonen tåler 100% fuktighet, så hva er det som ville være usunt?jawen skrev:
Jeg forstår ikke hvordan du kan si at "sånn gjør man". Det avhenger helt av hvilket tetningssystem som brukes. De fleste i dag er duker som man limer opp, og de væskebaserte systemene som finnes, krever flere enn to rullinger.jawen skrev:
Å ha 100% RF bak flisene er ikke noe problem. Det har man hele tiden bak flisene i dusjen. Det er derfor tetningssystemenes dampmotstand testes ved å drive mellom 100% og 50% RF nå for tiden.jawen skrev:
Sist redigert:
Dum spørsmål som resultat av diskusjon ovenfor.
Om det nå ikke finnes fukttette fuger, HVORFOR finnes de ikke da? Hvorfor er den underliggende membranen det eneste løsningen på problemet?
Det føles sånn halvgodt å vite at man har stadig 100% fukt i veggen bak flisene og at det renner vann under gulvflisene som med litt flaks finner veien til gulvsluket. Utette, mugne fuger vil man jo helst leve uten. Hvis man nå ikke ønsker et velfungerende sveiset plastbelegg i trekonstruksjoner... kan man da ikke flislegge på en tryggere måte uten den så sarte membranen?
For eksempel med glassfliser eller granittkeramikk som knapt suger vann og er fuget med en fukttett og passe elastisk fuge - det gir jo en tett baderomsvegg i ett eneste arbeidsmoment.
Hvorfor finnes det ikke vanntette fuger på markedet? Umulig? Ukomfortabelt? For billig løsning? For lite marked?
Kan noen prøve å forklare det for meg?
gaia
Om det nå ikke finnes fukttette fuger, HVORFOR finnes de ikke da? Hvorfor er den underliggende membranen det eneste løsningen på problemet?
Det føles sånn halvgodt å vite at man har stadig 100% fukt i veggen bak flisene og at det renner vann under gulvflisene som med litt flaks finner veien til gulvsluket. Utette, mugne fuger vil man jo helst leve uten. Hvis man nå ikke ønsker et velfungerende sveiset plastbelegg i trekonstruksjoner... kan man da ikke flislegge på en tryggere måte uten den så sarte membranen?
For eksempel med glassfliser eller granittkeramikk som knapt suger vann og er fuget med en fukttett og passe elastisk fuge - det gir jo en tett baderomsvegg i ett eneste arbeidsmoment.
Hvorfor finnes det ikke vanntette fuger på markedet? Umulig? Ukomfortabelt? For billig løsning? For lite marked?
Kan noen prøve å forklare det for meg?
gaia
Konstruksjonen bak er dimensjonert for å tåle 100% fuktighet bak flisene med god margin, derfor trengs ikke vanntette fuger. Det er liksom ikke et problem at det står vann der. Om fugen mugner og blir stygg skyldes det dårlig kvalitet på materialet, arbeidet eller på slurvete rengjøring. Eller en kombinasjon av disse faktorene.
Men det finnes jo vanntette epoksyfuger. Disse er imidlertid veldig helsefarlige å arbeide med, og ikke noe man driver med unødvendig. I tillegg er det vanskelig å garantere tettheten over tid i hjørner og andre skjøter, der man ofte trenger bevegelsesfuger i stedet. Da vil en epoksyfuge slippe inn vann i disse små punktlekkasjene, men mer eller mindre fullstendig forhindre en diffusjon ut av konstruksjonen, og resultatet ville bli det samme.
I tillegg finnes det andre utfordringer, for eksempel hvordan man løser tetningen mot gulvavløpet hvis keramikken utgjør det tette laget.
Men det finnes jo vanntette epoksyfuger. Disse er imidlertid veldig helsefarlige å arbeide med, og ikke noe man driver med unødvendig. I tillegg er det vanskelig å garantere tettheten over tid i hjørner og andre skjøter, der man ofte trenger bevegelsesfuger i stedet. Da vil en epoksyfuge slippe inn vann i disse små punktlekkasjene, men mer eller mindre fullstendig forhindre en diffusjon ut av konstruksjonen, og resultatet ville bli det samme.
I tillegg finnes det andre utfordringer, for eksempel hvordan man løser tetningen mot gulvavløpet hvis keramikken utgjør det tette laget.
Ja, på overflaten er den vanntett (men ikke damptett). Glasuren sitter dog kun på forsiden, og det er ikke altfor uvanlig at leiren skimtes i kanten på fugene i dårlig satte bad. Det er nok med en mm fuktighetsinntrenging i fugen for at flisens leire skal begynne å suge fukt.jawen skrev:
Nei.jawen skrev:
Nei.jawen skrev:
Fuger kreves for å kompensere for toleransene som finnes i alt byggverk.
Den er dels kosmetikk og dels for å få en vaskbar overflate. Med 15x15 fliser utgjør fugene kun ca 5% av veggens overflate, noe som gjør uttørkingen svært langsom. Som Jon skrev, tar det et antall (ca 6-9) måneder før veggen er tørr igjen.
Nei.jawen skrev:
Ja.jawen skrev:
Jo.jawen skrev:
Vann er ikke usunt - Mugg er det, men det finnes ingenting på den våte siden av membranen som kan mugne.jawen skrev:
Som Jon allerede har påpekt, kan man ikke generalisere som du gjør - det er forskjell mellom merkene. Hva alle dog har til felles er at de ikke angir hvor tykt tetningslaget skal påføres, men i hvor stor mengde per kvm.jawen skrev:
Som sagt, veggen vil aldri bli tørr så lenge badet brukes.jawen skrev:
2200 bad? Hva var din rolle i disse baderomsbyggene?jawen skrev:
No ja, så enkelt var det ikke å bruke tette fugerjon_h skrev:
Mugg vokser jo på organisk materiale og det materialet kommer fra såpe og smuss man vasker av seg som deretter fester seg i fuktig fuge. Jeg skulle ønske meg et fugemateriale av sånn kvalitet at det tåler det uten å mugne for raskt. Det ville være bra å velge det beste når det nå skal være mer eller mindre fuktig hele tiden mellom membran og fliser. Jeg skal jo rengjøre ... men ville helst ha de beste forutsetningene fra starten. Hvilket fugemerke er best til å klare det?
gaia
Det finnes mer eller mindre tette og vannavvisende fugemasser hos de fleste leverandører, noen med såkalt "perleeffekt". Jeg synes det alltid er verdt noen ekstra hundrelapper for å få en fuge av høy kvalitet i stedet for å bruke en standardfuge, de som pleier å hete "flisefuge" eller "klinkerfuge". Min personlige favoritt er Mapei, deres Keracolor FF til fliser og Ultracolor Plus til klinker, men det finnes mange bra fuger på markedet.
Alle fugemasser blir stygge lenge før keramikken blir det, den har jo en nesten ubegrenset levetid. Det er fullt mulig å fuge om et bad når fugen har blitt stygg, men da det er fryktelig mye arbeid, så vil man selvfølgelig at originalfugen skal holde seg pen så lenge som mulig.
Alle fugemasser blir stygge lenge før keramikken blir det, den har jo en nesten ubegrenset levetid. Det er fullt mulig å fuge om et bad når fugen har blitt stygg, men da det er fryktelig mye arbeid, så vil man selvfølgelig at originalfugen skal holde seg pen så lenge som mulig.
Vet ikke om jeg synes tråden tilfører så mye generelt, men svarer vel litt.
Jeg skrev ikke at fugen er helt tett innover! Jeg skrev nesten tett!! vesentlig forskjell.
Så når fugen fanger opp første vannspruten så "sveller/ekspanderer" den noe og blir da automatisk litt tettere. (akkurat som samtlige absorberende materialer)
Så blir i alle fall jeg lei av "disse uvanlige tilfellene" som hele tiden tas opp i tråden som eksempel.
Kjøper man ikke kvalitetsfliser fra Bauhaus og lignende, så selvsagt kan de være ulike størrelser, har ikke glasering over kanten samt suger i visse tilfeller til og med vann osv., men mine uttalelser gjelder generelt ved yrkesbruk – tenk på alle plan, flisvalget, fugevalget, arbeidsmetode.
Så er det helt "unormal" bruk å stå og sprute varmt vann rett på veggen, hvem gjør sånt generelt?
ACME skrev.
"Fuger kreves for å kompensere for toleransene som finnes innen alt byggearbeid.
Den er dels kosmetisk og dels til for å få en rengjørbar overflate."
Skittet fester seg nettopp i fugen!!, og om fugen finnes for å kompensere flisens ulikhet, så kan jo du fortelle meg hva i veggen som skulle ta opp bevegelsene uten at flisen skulle sprekke.
AcME skrev også:
"Som Jon allerede har påpekt så kan man ikke generalisere som du gjør - det skiller mellom fabrikantene. Hva alle dog har til felles er at de ikke angir hvor tykt tettesjiktet skal påføres, men i hvilken mengde per kvm."
Hvor dumt som helst!!, hvilken mengde per kvm...
Ja, da kan man vel legge en klump på den ene kanten av hver kvadratmeter da eller?
Selvfølgelig er alt basert på tykkelse om man skal ha en standard for ting, industrien innen galvanisering på spiker/jern mm bruker my som tykkelse = kvaliteten på galvaniseringen, innen Epoxi/rustbeskyttelse/lakk/maling mm brukes også my .
Så er det selvsagt usunt å ha større mengder vann stående på gulv og i vegger, vi bruker jo såpe og slipper cellerester/skitt når vi dusjer så åpenbart "drar" jo litt av det inn med vannet og skaper grobunn for ulike typer muggvekst.
Bare vann inneholder bakterier som relativt raskt skaper bakterievekst, hell opp et glass og la det stå i romtemperatur 5-6 dager, så kan du fortelle om det ser godt ut eller lukter bra.
Så snakkes det om damptetthet og lignende, jeg blir litt lei da, selvfølgelig skal vi forsøke å forbedre alt innen bygging og annet, men bare å svelge alt med hud og hår blir ofte ikke bra.
For eksempel har mer enn 500.000 bad bare i STHLM klart seg veldig bra en veldig lang tid til tross for mangelen på fuktmembran på vegger.
Selvfølgelig var vannbruken helt annerledes før, på 30-40-50-tallet, men allerede på 60-tallet begynte vi å bruke vann i større skala.
Fukt kan vandre i mange konstruksjoner uten å skape problemer og ventileres bort naturlig, så hvis bygget er i tre så får man jo selvsagt bygge deretter.
Men dagens snakk om baderomsregler og BKR kjøper jeg ikke, Tyskland har alltid hatt store press angående byggeregler, så de store gigantene "kjøper" seg til bransjeregler akkurat som oljeindustrien kjøper opp elbilprodusenter, bremser solcelleutviklingen osv.
For eksempel ble det helt forbudt å bruke annen fuktmembran enn Oibit i 1991, samtlige bad av mur/puss/stein mm skulle bruke nettopp Oibit, en helt svart masse litt lik kallesfalt.
Så rundt 1993 når jeg hadde sikkert gjort 200 bad med nettopp Oibit, så ble det totalforbudt å bruke produktet.
Men hva gjelder regler i bad så får fremtiden vise hva som gjelder, jeg kommer i hvert fall i mitt eget tilfelle om jeg trenger å lage et bad fortsette å bruke gips og min "vanlige" fremgangsmåte og være nøye med ventilasjonen.
Så spurte ACME hva min rolle i de ca. 2200 badene hadde vært.
Jeg har i lag om 3 personer gjort komplette stambyttinger, d.v.s revet, pusset, gummet, flislagt, lagt fliser, trukket avløp/vannrør/vvc samt montert hvitevarer/kroker dvs. alle sider som utføres.
Vi har i nesten alle disse tilfellene "gitt/gjort uten kostnad" på en eller 2 storvaskerier til leietakerne.
Jeg har nok vært involvert på en eller annen måte i over 5000 bad totalt sett, men regner bare de jeg har vært til 100% arbeidende i d.v.s gjort samtlige sider.
Vi hadde bare på St:Eriksgatan i STHLM 1480 bad under 1991-1996, så har jeg gjort hele Garvargatan i STHLM, 7-8 leiegårder i Sundbyberg/Solna, Utövägen/Skarpövägen i Orminge mm.
Gjorde mitt første stambytte i 1987.
Gjorde også ca. 50 villa bad hos JM AB, og har utenfor disse sikkert gjort 30 til hjemme hos privatpersoner.
MVH Jawen
Jeg skrev ikke at fugen er helt tett innover! Jeg skrev nesten tett!! vesentlig forskjell.
Så når fugen fanger opp første vannspruten så "sveller/ekspanderer" den noe og blir da automatisk litt tettere. (akkurat som samtlige absorberende materialer)
Så blir i alle fall jeg lei av "disse uvanlige tilfellene" som hele tiden tas opp i tråden som eksempel.
Kjøper man ikke kvalitetsfliser fra Bauhaus og lignende, så selvsagt kan de være ulike størrelser, har ikke glasering over kanten samt suger i visse tilfeller til og med vann osv., men mine uttalelser gjelder generelt ved yrkesbruk – tenk på alle plan, flisvalget, fugevalget, arbeidsmetode.
Så er det helt "unormal" bruk å stå og sprute varmt vann rett på veggen, hvem gjør sånt generelt?
ACME skrev.
"Fuger kreves for å kompensere for toleransene som finnes innen alt byggearbeid.
Den er dels kosmetisk og dels til for å få en rengjørbar overflate."
Skittet fester seg nettopp i fugen!!, og om fugen finnes for å kompensere flisens ulikhet, så kan jo du fortelle meg hva i veggen som skulle ta opp bevegelsene uten at flisen skulle sprekke.
AcME skrev også:
"Som Jon allerede har påpekt så kan man ikke generalisere som du gjør - det skiller mellom fabrikantene. Hva alle dog har til felles er at de ikke angir hvor tykt tettesjiktet skal påføres, men i hvilken mengde per kvm."
Hvor dumt som helst!!, hvilken mengde per kvm...
Ja, da kan man vel legge en klump på den ene kanten av hver kvadratmeter da eller?
Selvfølgelig er alt basert på tykkelse om man skal ha en standard for ting, industrien innen galvanisering på spiker/jern mm bruker my som tykkelse = kvaliteten på galvaniseringen, innen Epoxi/rustbeskyttelse/lakk/maling mm brukes også my .
Så er det selvsagt usunt å ha større mengder vann stående på gulv og i vegger, vi bruker jo såpe og slipper cellerester/skitt når vi dusjer så åpenbart "drar" jo litt av det inn med vannet og skaper grobunn for ulike typer muggvekst.
Bare vann inneholder bakterier som relativt raskt skaper bakterievekst, hell opp et glass og la det stå i romtemperatur 5-6 dager, så kan du fortelle om det ser godt ut eller lukter bra.
Så snakkes det om damptetthet og lignende, jeg blir litt lei da, selvfølgelig skal vi forsøke å forbedre alt innen bygging og annet, men bare å svelge alt med hud og hår blir ofte ikke bra.
For eksempel har mer enn 500.000 bad bare i STHLM klart seg veldig bra en veldig lang tid til tross for mangelen på fuktmembran på vegger.
Selvfølgelig var vannbruken helt annerledes før, på 30-40-50-tallet, men allerede på 60-tallet begynte vi å bruke vann i større skala.
Fukt kan vandre i mange konstruksjoner uten å skape problemer og ventileres bort naturlig, så hvis bygget er i tre så får man jo selvsagt bygge deretter.
Men dagens snakk om baderomsregler og BKR kjøper jeg ikke, Tyskland har alltid hatt store press angående byggeregler, så de store gigantene "kjøper" seg til bransjeregler akkurat som oljeindustrien kjøper opp elbilprodusenter, bremser solcelleutviklingen osv.
For eksempel ble det helt forbudt å bruke annen fuktmembran enn Oibit i 1991, samtlige bad av mur/puss/stein mm skulle bruke nettopp Oibit, en helt svart masse litt lik kallesfalt.
Så rundt 1993 når jeg hadde sikkert gjort 200 bad med nettopp Oibit, så ble det totalforbudt å bruke produktet.
Men hva gjelder regler i bad så får fremtiden vise hva som gjelder, jeg kommer i hvert fall i mitt eget tilfelle om jeg trenger å lage et bad fortsette å bruke gips og min "vanlige" fremgangsmåte og være nøye med ventilasjonen.
Så spurte ACME hva min rolle i de ca. 2200 badene hadde vært.
Jeg har i lag om 3 personer gjort komplette stambyttinger, d.v.s revet, pusset, gummet, flislagt, lagt fliser, trukket avløp/vannrør/vvc samt montert hvitevarer/kroker dvs. alle sider som utføres.
Vi har i nesten alle disse tilfellene "gitt/gjort uten kostnad" på en eller 2 storvaskerier til leietakerne.
Jeg har nok vært involvert på en eller annen måte i over 5000 bad totalt sett, men regner bare de jeg har vært til 100% arbeidende i d.v.s gjort samtlige sider.
Vi hadde bare på St:Eriksgatan i STHLM 1480 bad under 1991-1996, så har jeg gjort hele Garvargatan i STHLM, 7-8 leiegårder i Sundbyberg/Solna, Utövägen/Skarpövägen i Orminge mm.
Gjorde mitt første stambytte i 1987.
Gjorde også ca. 50 villa bad hos JM AB, og har utenfor disse sikkert gjort 30 til hjemme hos privatpersoner.
MVH Jawen