Hobbysnekker
· Västmanland
· 210 innlegg
Så jeg har en H-bjelke i boden/verkstedet som hviler på to vertikale trebjelker. Dens funksjon er å holde oppe skjøten på takstolene. Den synes i denne videoen ved 7:22
Jeg ønsker å bruke denne bjelken for å heise opp en 5-600 kg tung sag i luften mens jeg fikser gulvet og lurer litt på hvor mye belastning en slik H-bjelke tåler? Jeg kunne finne ut mer nøyaktige mål på den hvis det er viktig for å avgjøre, men antageligvis er den 15 cm høy.
Jeg ønsker å bruke denne bjelken for å heise opp en 5-600 kg tung sag i luften mens jeg fikser gulvet og lurer litt på hvor mye belastning en slik H-bjelke tåler? Jeg kunne finne ut mer nøyaktige mål på den hvis det er viktig for å avgjøre, men antageligvis er den 15 cm høy.
Beste svar
Hei
Hadde det vært slik at alle bjelker av en viss type klarte en spesifikk last, ville bygningskonstruktører vært overflødige.
Dessverre er det ikke så enkelt, for å finne ut hva en bjelke tåler, må man ha inngangsverdier.
Hva belaster bjelken i dag, hvordan ser opplaget ut, hvilke dimensjoner har bjelken.
På filmen ser det ut som en Ipe-bjelke snarere enn en Hea, men det er vanskelig å se på en video.
Vi skal frilegge bjelken og må da sette inn verdier i respektive rom for å kunne gjennomføre beregningen, først konstatere hvilket lasttilfelle vi snakker om, da trengs c/c-avstand på takstoler og hvordan de forholder seg til hverandre, totallengde på bjelken.
Deretter, for å få en last per takstol, trenger vi målene på takstolen, slik at vi kan beregne lasten som bjelken får fra hver takstol. Da forutsetter vi at det er sommer når du tenker å løfte inn bjelken, så vi slipper å ta med snølast, men vi må likevel ta med vindlast.
Når vi har fått disse verdiene, kan vi regne ut nedbøyning av bjelken. Bjelker går sjelden rett av, men bøyes ned på midten og viker ved kritiske laster, så akseptabel nedbøyning er det vi kan regne frem til.
La oss si at dette er 3 cm på midten. For å ikke gjøre dette til en avhandling, kan vi anta at lasten fra hver takstol (sommer) er 700 kg (vet ikke om det er plåt eller taksteiner).
Når dette er beregnet, må vi gå videre i din konstruksjon og se om opplagene for bjelken tåler disse verdiene og hva de tåler i ytterligere last.
Men for å svare på spørsmålet ditt litt enkelt, hvis den ikke har rast med mye snø på taket, bør du kunne belaste bjelken med ytterligere 600 kg uten noen problemer. Dog ser opplagene dine ikke så tillitvekkende ut, så disse hadde jeg byttet ut med nye limtrestolper 115x115 eller 90x90, avhengig av hva som får plass.
Hadde det vært slik at alle bjelker av en viss type klarte en spesifikk last, ville bygningskonstruktører vært overflødige.
Dessverre er det ikke så enkelt, for å finne ut hva en bjelke tåler, må man ha inngangsverdier.
Hva belaster bjelken i dag, hvordan ser opplaget ut, hvilke dimensjoner har bjelken.
På filmen ser det ut som en Ipe-bjelke snarere enn en Hea, men det er vanskelig å se på en video.
Vi skal frilegge bjelken og må da sette inn verdier i respektive rom for å kunne gjennomføre beregningen, først konstatere hvilket lasttilfelle vi snakker om, da trengs c/c-avstand på takstoler og hvordan de forholder seg til hverandre, totallengde på bjelken.
Deretter, for å få en last per takstol, trenger vi målene på takstolen, slik at vi kan beregne lasten som bjelken får fra hver takstol. Da forutsetter vi at det er sommer når du tenker å løfte inn bjelken, så vi slipper å ta med snølast, men vi må likevel ta med vindlast.
Når vi har fått disse verdiene, kan vi regne ut nedbøyning av bjelken. Bjelker går sjelden rett av, men bøyes ned på midten og viker ved kritiske laster, så akseptabel nedbøyning er det vi kan regne frem til.
La oss si at dette er 3 cm på midten. For å ikke gjøre dette til en avhandling, kan vi anta at lasten fra hver takstol (sommer) er 700 kg (vet ikke om det er plåt eller taksteiner).
Når dette er beregnet, må vi gå videre i din konstruksjon og se om opplagene for bjelken tåler disse verdiene og hva de tåler i ytterligere last.
Men for å svare på spørsmålet ditt litt enkelt, hvis den ikke har rast med mye snø på taket, bør du kunne belaste bjelken med ytterligere 600 kg uten noen problemer. Dog ser opplagene dine ikke så tillitvekkende ut, så disse hadde jeg byttet ut med nye limtrestolper 115x115 eller 90x90, avhengig av hva som får plass.
Hobbysnekker
· Västmanland
· 210 innlegg
Takk for raskt svar! Min kompis trodde også at oppleggene var det svakeste punktet, men det er litt vanskeligere å bytte dem ut når hele konstruksjonen er under belastning. Men som du sier, hvis konstruksjonen holder for et snølag på taket, burde det holde for en sag, høres logisk ut. Og det gjelder jo både bjelken og oppleggene i så fall.
En idé kan vel være å sette en støtte under bjelken nær sagen, heise opp sagen, fikse gulvet lokalt, og deretter senke ned sagen og ta bort støtten.
Deretter fikse resten av gulvet.
Alternativt løfte sagen med et par vanlige garasjejekker og rulle den unna.
Deretter fikse resten av gulvet.
Alternativt løfte sagen med et par vanlige garasjejekker og rulle den unna.
Hobbysnekker
· Västmanland
· 210 innlegg
Min forhåpning var å fikse hele gulvet samtidig og slippe noen form for skjøt eller lignende, ellers kan jeg jo flytsparkle ene halvdelen og flytte over saga og flytsparkle andre også.KnockOnWood skrev:
Hobbysnekker
· Västmanland
· 210 innlegg
Følgeoppfølgningsspørsmål om dette - kan jeg sette på en ekstra bjelke på oppleggene? Altså, egentlig ta to til 45x90 bjelker og skru dem fast i eksisterende bjelker, men så de ikke går ned i gulvet? Tanken er å styrke opp de to eksisterende oppleggene midlertidig men ikke ødelegge for min gulvlegging (da det ellers ville blitt to 45x90 "hull" i gulvet eller to utstikkende bjelker på veggen.