Han synes jeg spør for mye og henviser til nedbøyning og sviktkontroll, samt deres program som har regnet dette ut. Kan han ha rett i at jeg faktisk bør ha doble bjelker?
Se bilde av konstruksjonen. Total spennvidde er 5,8 meter, men med en stålbjelke HEB-220 gjør at lengste oppdelte spennvidde blir 3,2 m fri lengde. Er det den lange stålbjelken som skulle gjøre at det kreves doble bjelker da det ikke er en solid vegg under?
Det koster uansett en 20 000kr ekstra å ha dobbelt. Selv hadde jeg en plan om å kun bruke 45x220 C24 cc 600 med skrulimende sponplater. Mens konstruktøren sier 2x45x220.
jeg har spennvidde 8,4 meter, mellomdragere 45X315 og underarm på takstoler 45X315 cc 1200 på takstolene som er selvbærende uten støtte under.
Høres virkelig rart ut at ikke enkel 45X220 cc 60 skulle rekke med så kort spennvidde som 3,2 meter,
Det er tre soverom i overetasjen bare. W-takstolene er selvbærende så ingen vekt derfra heller.
Også ytterveggene har doble bjelker under bindbjelken overalt. Ikke bare ved vinduer (1,2 m brede). Synes også det er litt overdimensjonert, men dette hadde jeg tenkt å spørre om i en separat tråd så vi kan rede ut gulvbjelkelaget til å begynne med.
Jeg påpekte dette igjen før konstruktøren fullførte alle handlinger, og han regnet da en gang til og sa at 1 stk. uansett skal være nok og fjernet de doble fra handlingene.
Han mente at det blir mindre svikt med 2 stk., og det kan jeg jo selvfølgelig forstå. Enda mindre med 2 stk. cc 30 og så videre, men hva er rimelig…?
Hva menes med nyttograd på dette programmet i lenken? På f.eks. 3,2 meter blir det 48% (4mm) og det markeres med gult. Ikke grønt... men samtidig er det kun den på 88% som blir underkjent (12mm)
I bruddgrensetilstand (konstruksjonen er i ferd med å gå i stykker) sjekkes moment, skjærkraft og opplagskraft. I bruksgrensetilstand (konstruksjonen er i ferd med å ikke oppfylle funksjonskrav ved normal bruk) sjekkes nedbøyning og svikt. Bruksgrensetilstand er sannsynligvis dimensjonerende. For hver kontroll kan man regne ut en utnyttelsesgrad som er 1 (100%) ved full utnyttelse. Er den over 1, er det ikke ok. Er den under 1, er det ok. Noen konstruktører er dristige og ligger nær 1. Andre ønsker å ha en del margin. Man trenger ikke stille høyere krav enn normen, men så er det litt individuelt hvor mye margin man vil ha. Fargene i programmet er vel bare for å informere leseren om hvor alvorlig det er. På traguiden.se finnes beregningseksempler.
Ok takk men vet ikke om jeg ble helt klok av det. Den som blir underkjent overskrider svikten L/300, men samtidig viser den "bare" 88% utnyttelsesgrad, ikke over 100%. Skal man da tolke det som at prosenten i stedet er bruddgrensen? Og selv om fargen står i samme rute så er den mer knyttet til nedbøyningen.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
