Hei
Et spørsmål som har vært oppe mye, men jeg vil gjerne ha litt råd i akkurat mitt tilfelle.
Jeg bygger en stor garasje med stenderverk i stående 195x45. Det skal være liggende 22x145 panel. Da er spørsmålet mitt hva dere anbefaler for luftspalte og vindsperre. Eller gjør jeg best på en annen måte?
Det blir slamfarge.
Takk på forhånd
/Teodor
Et spørsmål som har vært oppe mye, men jeg vil gjerne ha litt råd i akkurat mitt tilfelle.
Jeg bygger en stor garasje med stenderverk i stående 195x45. Det skal være liggende 22x145 panel. Da er spørsmålet mitt hva dere anbefaler for luftspalte og vindsperre. Eller gjør jeg best på en annen måte?
Det blir slamfarge.
Takk på forhånd
/Teodor
En vanlig glespanel 28x70 blir bra
Jeg har 25x50 gleslækt (er bra billigere enn 28x70 gles) og slamfärg.
Jeg føler meg ikke bekymret for dette valget da også slamfargen i seg selv er kraftig diffusjonsåpen, nesten som ubehandlet panel.
Men skulle jeg velge å male med akrylat så tror jeg at jeg ville velge 28x70 for å garantere litt mer luftspalte, da denne fasaden først og fremst tørker opp mot baksiden.
Det finnes enda en grunn til å velge 28x70 eller noe annet kraftigere enn 25x50, det er hvis spikærlækten legges uten bakliggende støtte av regler, da ønsker man noe fastere og kraftigere å spikre i. Både for å få flere mm materiale for spikeren å "dra i", og generelt fasthet og styrke.
Dvs, med stående regler bak stående spikærlækt (horisontal panel deretter) så blir det ordentlig støtte bak lækten.
Og samme med kryssreglet stamme, for eksempel vannrette 45x45 med isolasjon, deretter vannrett spikærlækt for stående panel, blir også stabilt.
Blir det annet enn disse to tilfellene er det nok bedre med minst 28x70 spikærlækt.
Jeg føler meg ikke bekymret for dette valget da også slamfargen i seg selv er kraftig diffusjonsåpen, nesten som ubehandlet panel.
Men skulle jeg velge å male med akrylat så tror jeg at jeg ville velge 28x70 for å garantere litt mer luftspalte, da denne fasaden først og fremst tørker opp mot baksiden.
Det finnes enda en grunn til å velge 28x70 eller noe annet kraftigere enn 25x50, det er hvis spikærlækten legges uten bakliggende støtte av regler, da ønsker man noe fastere og kraftigere å spikre i. Både for å få flere mm materiale for spikeren å "dra i", og generelt fasthet og styrke.
Dvs, med stående regler bak stående spikærlækt (horisontal panel deretter) så blir det ordentlig støtte bak lækten.
Og samme med kryssreglet stamme, for eksempel vannrette 45x45 med isolasjon, deretter vannrett spikærlækt for stående panel, blir også stabilt.
Blir det annet enn disse to tilfellene er det nok bedre med minst 28x70 spikærlækt.
For å ikke starte en ny tråd unødvendig, så stiller jeg et spørsmål til dere med bedre kunnskap her.. beklager hvis faguttrykk ikke brukes riktig hele tiden
1. Er fortsatt litt i konstruksjonsstadiet og funderer litt på om det er verdt å felle inn en liggende 195x45a øverst i de stående stenderne, under "overliggeren".
Eller skal jeg droppe den grønntegnede bjelken? Veggen skal holde opp 11 meter lange takstoler som står cc110cm omtrent og tegltak, så det blir jo mye vekt...
2. Jeg hadde opprinnelig tenkt å sette de stående stenderne på 190x190x590mm lecablokker. Hvorfor vet jeg egentlig ikke. Men i dag snakket jeg med en tidligere murer, og han sa "nei, sett stenderne rett på betongplaten med grunnmurspapp under bare" dropp lecablokkene helt altså... hva sier dere om det?
Takk på forhånd!
1. Er fortsatt litt i konstruksjonsstadiet og funderer litt på om det er verdt å felle inn en liggende 195x45a øverst i de stående stenderne, under "overliggeren".
Eller skal jeg droppe den grønntegnede bjelken? Veggen skal holde opp 11 meter lange takstoler som står cc110cm omtrent og tegltak, så det blir jo mye vekt...
2. Jeg hadde opprinnelig tenkt å sette de stående stenderne på 190x190x590mm lecablokker. Hvorfor vet jeg egentlig ikke. Men i dag snakket jeg med en tidligere murer, og han sa "nei, sett stenderne rett på betongplaten med grunnmurspapp under bare" dropp lecablokkene helt altså... hva sier dere om det?
Takk på forhånd!
Sist redigert:
Eller så kun bjelkelag, ingen ås.
I innlegg 62 - 74 omtrent så har du resonement om dette, som jeg gjorde i min garasje.
http://www.byggahus.se/forum/smahus...212-snik-garaget-3.html?perpage=30#post706667
I innlegg 62 - 74 omtrent så har du resonement om dette, som jeg gjorde i min garasje.
http://www.byggahus.se/forum/smahus...212-snik-garaget-3.html?perpage=30#post706667
Takk
Ja, ingen hammarbånd i ditt tilfelle virket jo bra! men du tror ikke den konstruksjonen blir ustabil eller vinglete med mine 195er da? tre vrir jo og har seg. Doble innfelte er jo en løsning ellers (som jeg tenkte ha over mine to garasjeporter.
Lecan er dumt å bruke om jeg tolker ordene dine rett eller har jeg gått glipp av noe med det? Hva er egentlig poenget med den byggemåten når man like gjerne kan stille treet på betongen direkte?
Ja, ingen hammarbånd i ditt tilfelle virket jo bra! men du tror ikke den konstruksjonen blir ustabil eller vinglete med mine 195er da? tre vrir jo og har seg. Doble innfelte er jo en løsning ellers (som jeg tenkte ha over mine to garasjeporter.
Lecan er dumt å bruke om jeg tolker ordene dine rett
eller har jeg gått glipp av noe med det? Hva er egentlig poenget med den byggemåten når man like gjerne kan stille treet på betongen direkte?
Sist redigert:
En LECA-sokkel har to fantastiske fordeler.
1. Innsiden, man får opp den fuktfølsomme veggen fra gulvet. Ingen større risiko for at litt smeltevann fra snøete bil ødelegger veggene.
Hvis man bruker garasjen utelukkende som lager for ting man ikke bruker, som majoriteten av svenske huseiere, spiller dette altså ingen rolle.
2. Utsiden, man får tilstrekkelig avstand mellom bakken og trepanelet slik at panelet ikke råtner i løpet av noen år.
For øvrig er det bare ulemper. Dyrere, mer arbeid, en mye dårligere varmeisolasjon de to nederste cm.
Noen knep kan gjøres for å forbedre isolasjonen-
1. Innsiden, man får opp den fuktfølsomme veggen fra gulvet. Ingen større risiko for at litt smeltevann fra snøete bil ødelegger veggene.
Hvis man bruker garasjen utelukkende som lager for ting man ikke bruker, som majoriteten av svenske huseiere, spiller dette altså ingen rolle.
2. Utsiden, man får tilstrekkelig avstand mellom bakken og trepanelet slik at panelet ikke råtner i løpet av noen år.
For øvrig er det bare ulemper. Dyrere, mer arbeid, en mye dårligere varmeisolasjon de to nederste cm.
Noen knep kan gjøres for å forbedre isolasjonen-
Medlem
· Västerbottens län
· 18 051 innlegg
Skal du ha en snøete bil i garasjen så kan ikke syllen ligge direkte på betongen. Syllpapp er ikke nok.
Jeg har lært det den harde veien så jeg skal klosse opp garasjen min med polyetenskiver så det tåler noen cm vann.
Stående hammarband er et must med det taket.
Protte
Jeg har lært det den harde veien så jeg skal klosse opp garasjen min med polyetenskiver så det tåler noen cm vann.
Stående hammarband er et must med det taket.
Protte
Har sett mange som har satt en plåtlist og deretter silikonert nøye ned mot betongen, kanskje ikke det mest seriøse, men det burde jo funke. Hvor kjøper du den plasten/skivene et sted? Et par centimeter må jo være nok for fuktigheten...
Kan man ikke støpe eller pusse en kant nederst?
Tenker bare litt høyt..
Edit, da blir det stående hammarband!
Kan man ikke støpe eller pusse en kant nederst?
Tenker bare litt høyt..
Edit, da blir det stående hammarband!
Det er den typiske nødløsningen som gjøres når man oppdager for sent at veggene holder på å gå åt h-ete ...TheoT skrev:
Og da gjenstår fortsatt problemet med at plenen vokser mot panelet så det råtner.