Fra den tråden http://www.byggahus.se/forum/hemma-hos/124527-halmbalshus-med-trafasad-6.html#post166746
Oppstod denne tråden.
På grunn av at jeg fikk spørsmålet om hvilke som var tidlige halmballhus i Sverige. Dette har jeg studert i praksis siden 2000. Første gang jeg hørte om hus av leire var på et årsmøte med en folkehøgskole rundt 1997, av en viss Maja Lindstedt. Henne kommer jeg tilbake til en annen gang. Jeg ble i alle fall begeistret for idéen med en gang. Ganske raskt da jeg begynte å lese om leire, så var det klart at det er det vanligste byggematerialet for hus gjennom tidens historie. Dette skyldes selvfølgelig delvis at det finnes, også på steder uten trær, men også på leirens spesielle egenskaper, noe jeg også kommer tilbake til en annen gang.
Det er ganske mange som er interessert i leire og halm som byggemateriale, på et teoretisk plan, derav tråden. Men det har også blitt en hel del gjennom årene i Sverige. Min gjetning er at det finnes cirka 80 nybygde (fra slutten av 90-tallet til nå) leirhus, korriger meg om jeg tar feil. Klynger er Skåne, Vestkysten, og området rundt Järna (der finnes Hare Krishnas og antroposofenes, og flere leirhus). Jeg har besøkt cirka 20 leirhus i Sverige. Flere av disse har jeg hjulpet til med å bygge, men da ikke som ekspert, tvert imot har det hver gang vært en instruktør, og disse har oftest vært gode, altså det har stort sett vært lærerikt. Og hvem jeg er da, det besvares ikke i en håndvending. Jeg har i alle fall ingen relevant utdanning innen dette. Bare lesehode. I min profil finnes en lenke til min hjemmeside, den er litt over halvferdig, dessverre har jeg ikke publisert noen av mine tekster om leirhus ennå, til tross for at jeg har to. Det har kommet masse annet imellom. Men nå vil jeg dra dette igjen, for jeg har nemlig kjøpt et hus, og der tenker jeg å tilleggsisolera med leirhalm, og en gang i og med det kommer jeg til å lage en seksjon på min hjemmeside om slikt!
Så jeg har ingen ferdige grunner å tilby som innledning, men jeg tenkte å poste litt forskjellige eksisterende kilder til å begynne med. Det er ikke helt feil, for det var nemlig det spørsmålet jeg fikk!
Første runde:
Halm i stedet for glassfiber
Det er et oppsiktsvekkende hus som nå holder på å ta form på Skäve gård. Flere store aviser har vært der og dessuten TV. Kanskje de burde snekre sammen en pressetribune spøker bygningsarbeiderne når NU JÄRNA! kommer på besøk. Og nok er huset interessant. Her prøves en blanding av gammelt og nytt.
Halm får samsas med lettbetong, konstruksjonen sammenføyes med treplugg, torpargrunn kommer til heders og kanskje solfangere plasseres på taket. Lav standard men høy kvalitet har arkitekten Walter Druml satt som overskrift for bygget. Lav standard, javisst, den tissetrengte om natten må alt tasse ned en trapp til toalettet. Men også høy kvalitet. Bare enkle materialer med minimal risiko for muggproblemer. Lokalt produsert, granen har vokst på Mikaelsgården og Vårdinge By og halmen, den vaiet fortsatt i vinden mens husets konstruksjon begynte å ta form.
Bakgrunnen til bygget er at Skäve trengte et bolighus til familien som tar seg av melking på gården. Men det manglet penger. Hva skulle man gjøre? Walter Druml på Prisma arkitekter i Järna hadde idéene om hvordan de lokale ressursene kunne utnyttes. Å grave for grunn, vann og avløp kunne man klare selv på gården. Virke kunne man få fra vennskapsgårder og dører, vinduer med mer tas til gjenvinning fra rivningshus i området. Og halm fantes det jo godt om! Bare man gjorde noen avkall fra normal standard så skulle det nok gå opp økonomisk og dessuten bli et interessant, eksperimentelt bygg som vel passet inn i biodynamiske Skäve gårds alternative innretting. Huset ville Walter bygge i såkalt ramverksteknikk, en teknikk som han tidligere sammen med snekkeren Johannes Kästel prøvde på ved bygget av et båthus ved Vårdinge By.
Det er en gammel teknikk som er brukt i gamle låver og uthus og i takstolene hos for eksempel utleiehus. Treet sammenføyes til en konstruksjon ved hjelp av treplugger og strebere uten at en eneste spiker brukes. Johannes Kästel har lært seg ramverksteknikken i USA hvor den har opplevd en renessanse de siste 25 årene. Der er den først og fremst rettet mot bolighus og kalles for timberframing. Den utvikles også, med tradisjonen som grunnlag men med blant annet et økologisk perspektiv og nytenkning hva angår eksempelvis bekledningsmaterialer og gjenbruk av gammelt virke. Under sommeren ble det holdt et kurs på Vårdinge By i ramverksbygging med Johannes som lærer. Kursdeltakerne tilvirket da konstruksjonen til huset. Huset bygges i to etasjer på totalt 135 kvadratmeter. Veggene vil bestå av pressede halmballer, cirka 50 cm tykke. På utsiden pusses halmen og innsiden vil være dekket av en trepanel. Det meste av den vakre trekonstruksjonen vil være synlig inne i huset.
I husets første etasje blir det entré, kjøkken og stue og i andre etasje fire soverom. Våtdelen, det vil si toalett og vaskerom, bygges som en tilknytning til huset og i lettbetong. På denne måten slipper man en hel del rørlegging inne i huset. Toalettavfallet skal separeres og urinen tilknyttes gårdens øvrige urinbehandling mens fekaliene trolig komposteres. Oppvarmingen skjer med en vedfyrt kjøkkenovn plassert midt i huset. Den kan også brukes til matlaging. I tillegg vil solpanelene bidra til oppvarmingen.
Kopiert av Järnabron
Oppstod denne tråden.
På grunn av at jeg fikk spørsmålet om hvilke som var tidlige halmballhus i Sverige. Dette har jeg studert i praksis siden 2000. Første gang jeg hørte om hus av leire var på et årsmøte med en folkehøgskole rundt 1997, av en viss Maja Lindstedt. Henne kommer jeg tilbake til en annen gang. Jeg ble i alle fall begeistret for idéen med en gang. Ganske raskt da jeg begynte å lese om leire, så var det klart at det er det vanligste byggematerialet for hus gjennom tidens historie. Dette skyldes selvfølgelig delvis at det finnes, også på steder uten trær, men også på leirens spesielle egenskaper, noe jeg også kommer tilbake til en annen gang.
Det er ganske mange som er interessert i leire og halm som byggemateriale, på et teoretisk plan, derav tråden. Men det har også blitt en hel del gjennom årene i Sverige. Min gjetning er at det finnes cirka 80 nybygde (fra slutten av 90-tallet til nå) leirhus, korriger meg om jeg tar feil. Klynger er Skåne, Vestkysten, og området rundt Järna (der finnes Hare Krishnas og antroposofenes, og flere leirhus). Jeg har besøkt cirka 20 leirhus i Sverige. Flere av disse har jeg hjulpet til med å bygge, men da ikke som ekspert, tvert imot har det hver gang vært en instruktør, og disse har oftest vært gode, altså det har stort sett vært lærerikt. Og hvem jeg er da, det besvares ikke i en håndvending. Jeg har i alle fall ingen relevant utdanning innen dette. Bare lesehode. I min profil finnes en lenke til min hjemmeside, den er litt over halvferdig, dessverre har jeg ikke publisert noen av mine tekster om leirhus ennå, til tross for at jeg har to. Det har kommet masse annet imellom. Men nå vil jeg dra dette igjen, for jeg har nemlig kjøpt et hus, og der tenker jeg å tilleggsisolera med leirhalm, og en gang i og med det kommer jeg til å lage en seksjon på min hjemmeside om slikt!
Så jeg har ingen ferdige grunner å tilby som innledning, men jeg tenkte å poste litt forskjellige eksisterende kilder til å begynne med. Det er ikke helt feil, for det var nemlig det spørsmålet jeg fikk!
Første runde:
Halm i stedet for glassfiber
Det er et oppsiktsvekkende hus som nå holder på å ta form på Skäve gård. Flere store aviser har vært der og dessuten TV. Kanskje de burde snekre sammen en pressetribune spøker bygningsarbeiderne når NU JÄRNA! kommer på besøk. Og nok er huset interessant. Her prøves en blanding av gammelt og nytt.
Halm får samsas med lettbetong, konstruksjonen sammenføyes med treplugg, torpargrunn kommer til heders og kanskje solfangere plasseres på taket. Lav standard men høy kvalitet har arkitekten Walter Druml satt som overskrift for bygget. Lav standard, javisst, den tissetrengte om natten må alt tasse ned en trapp til toalettet. Men også høy kvalitet. Bare enkle materialer med minimal risiko for muggproblemer. Lokalt produsert, granen har vokst på Mikaelsgården og Vårdinge By og halmen, den vaiet fortsatt i vinden mens husets konstruksjon begynte å ta form.
Bakgrunnen til bygget er at Skäve trengte et bolighus til familien som tar seg av melking på gården. Men det manglet penger. Hva skulle man gjøre? Walter Druml på Prisma arkitekter i Järna hadde idéene om hvordan de lokale ressursene kunne utnyttes. Å grave for grunn, vann og avløp kunne man klare selv på gården. Virke kunne man få fra vennskapsgårder og dører, vinduer med mer tas til gjenvinning fra rivningshus i området. Og halm fantes det jo godt om! Bare man gjorde noen avkall fra normal standard så skulle det nok gå opp økonomisk og dessuten bli et interessant, eksperimentelt bygg som vel passet inn i biodynamiske Skäve gårds alternative innretting. Huset ville Walter bygge i såkalt ramverksteknikk, en teknikk som han tidligere sammen med snekkeren Johannes Kästel prøvde på ved bygget av et båthus ved Vårdinge By.
Det er en gammel teknikk som er brukt i gamle låver og uthus og i takstolene hos for eksempel utleiehus. Treet sammenføyes til en konstruksjon ved hjelp av treplugger og strebere uten at en eneste spiker brukes. Johannes Kästel har lært seg ramverksteknikken i USA hvor den har opplevd en renessanse de siste 25 årene. Der er den først og fremst rettet mot bolighus og kalles for timberframing. Den utvikles også, med tradisjonen som grunnlag men med blant annet et økologisk perspektiv og nytenkning hva angår eksempelvis bekledningsmaterialer og gjenbruk av gammelt virke. Under sommeren ble det holdt et kurs på Vårdinge By i ramverksbygging med Johannes som lærer. Kursdeltakerne tilvirket da konstruksjonen til huset. Huset bygges i to etasjer på totalt 135 kvadratmeter. Veggene vil bestå av pressede halmballer, cirka 50 cm tykke. På utsiden pusses halmen og innsiden vil være dekket av en trepanel. Det meste av den vakre trekonstruksjonen vil være synlig inne i huset.
I husets første etasje blir det entré, kjøkken og stue og i andre etasje fire soverom. Våtdelen, det vil si toalett og vaskerom, bygges som en tilknytning til huset og i lettbetong. På denne måten slipper man en hel del rørlegging inne i huset. Toalettavfallet skal separeres og urinen tilknyttes gårdens øvrige urinbehandling mens fekaliene trolig komposteres. Oppvarmingen skjer med en vedfyrt kjøkkenovn plassert midt i huset. Den kan også brukes til matlaging. I tillegg vil solpanelene bidra til oppvarmingen.
Kopiert av Järnabron
Det der med å bygge hus av halmballer ser jeg som ganske snodig.
OK, halmballer finnes, men gi det til kreaturene for å spise av eller ligge i.
Men hvorfor bygge hus av dem? Bare fordi det er billig?
Hvorfor ikke like gjerne bygge husene av papp da?
Derimot er de ekte leirhusene, eller jordhusene heter det kanskje, litt mer fornuftige.
Se her for fin byggnadstradisjon:
http://www.dn.se/bostad/i-halland-vaxer-det-hus-ur-akerjorden
http://www.epochtimes.se/articles/2007/08/18/12966.html
PS
Noen som vil gjette hvor mange småkryp som finnes i en halmball?
1000, 10.000, 100.000 eller 1000.000?
OK, halmballer finnes, men gi det til kreaturene for å spise av eller ligge i.
Men hvorfor bygge hus av dem? Bare fordi det er billig?
Hvorfor ikke like gjerne bygge husene av papp da?
Derimot er de ekte leirhusene, eller jordhusene heter det kanskje, litt mer fornuftige.
Se her for fin byggnadstradisjon:
http://www.dn.se/bostad/i-halland-vaxer-det-hus-ur-akerjorden
http://www.epochtimes.se/articles/2007/08/18/12966.html
PS
Noen som vil gjette hvor mange småkryp som finnes i en halmball?
1000, 10.000, 100.000 eller 1000.000?
Leste du lenken? Det var jo isolert med leca.haavard skrev:
Kryp lever på levende materiale. Så kryper de ut om de kan. Jeg hadde veldig mye kryp på ripsen i sommer, så jeg plukket dem, og bredte ut bærene på en stor kartong, de fleste løp av gårdehaavard skrev:
Hvilken link? Så ingenting om leca i KOW's linker?Chaan skrev:
Artiklene er fra før 2010 når de nye energikravene begynte å gjelde. Det siste jeg leste om de husene var at de ikke kan bygge flere uten å løse energiproblemene. Det er kanskje der lecaen kommer inn?
Men vil lecakulene overleve stampingen?
Vi er kanskje likevel enige om at det er litt annerledes å bygge hus av hva som helst bare fordi det tilfeldigvis er tilgjengelig.
Bare fordi det er "naturlig" trenger det jo ikke å være bra. Sammenlign stuet fluesopp til kjøttbollene.
Og jeg vet naturligvis ikke, men sannsynligvis finnes det minst hundre millioner småkryp i en halmball. Haavards kommentar "Hvorfor skulle det finnes småkryp i halmen? Det finnes ingenting der de kan leve på" er interessant.
Haavard, vet du hva kyr lever av?
Poenget med drøvtyggere, som kyr, er at de kan ta opp næringen i ren cellulose, f.eks. høy og halm. Man kan til og med mate dem med avispapir.
Bare fordi det er "naturlig" trenger det jo ikke å være bra. Sammenlign stuet fluesopp til kjøttbollene.
Og jeg vet naturligvis ikke, men sannsynligvis finnes det minst hundre millioner småkryp i en halmball. Haavards kommentar "Hvorfor skulle det finnes småkryp i halmen? Det finnes ingenting der de kan leve på" er interessant.
Haavard, vet du hva kyr lever av?
Poenget med drøvtyggere, som kyr, er at de kan ta opp næringen i ren cellulose, f.eks. høy og halm. Man kan til og med mate dem med avispapir.
Det står om leca i gavlspiss og innervegger. Veggene i seg har nok ingen leca.Chaan skrev:
Fra GP i november:
http://www.gp.se/bostad/inredningarkitektur/1.1124362-flodande-ljus-i-jordhusens-mekka
De følger altså ikke dagens krav. (Men jeg antar at reglene er skrevet av folk som bare tenker halve veien, så de burde kanskje godkjennes.)
Kuer lever ikke av halm. De KAN IKKE leve av (ubehandlet) halm!KnockOnWood skrev:
For å kunne få ut det lille som tross alt finnes i halmen må den lutes. Jeg husker lutkaret i farfars kostall, men når jeg var liten hadde de sluttet å bruke det så jeg har aldri sett prosessen.
(Avis kan man nok heller ikke mate dem med, da hadde det i så fall vært noen som gjort det.)
Høy er noe helt annet. Det er tørket gress med masse næringsstoffer. Man kan altså ikke bygge høyhus.
Det finnes som sagt ikke noe å leve på i halmen for småkryp. (Det blir selvsagt annerledes om halmen ligger ute og blir våt. Da begynner den å råtne og næringen frigjøres.)
Ps.: En agronom vet i det minste litt om hva kuer lever av...
Ja det var interessant.
Dette må skyldes isolasjonen i innvendige vegger, det er jo en ad hoc-løsning for Sverige, det er jo en byggteknikk som er veldig uvanlig her.
- På høsten skal disse husene holde varmen litt lenger og om sommeren skal de holde seg litt kjøligere. Men vi opplever ikke så stor forskjell fra et vanlig hus, sier Göran.
Altså isolasjonen i innvendige vegger gjør at man ikke får den temperaturregulerende effekten av massive vegger. Konklusjonen er at det ikke egner seg for dette klimaet.
Dette må skyldes isolasjonen i innvendige vegger, det er jo en ad hoc-løsning for Sverige, det er jo en byggteknikk som er veldig uvanlig her.
- På høsten skal disse husene holde varmen litt lenger og om sommeren skal de holde seg litt kjøligere. Men vi opplever ikke så stor forskjell fra et vanlig hus, sier Göran.
Altså isolasjonen i innvendige vegger gjør at man ikke får den temperaturregulerende effekten av massive vegger. Konklusjonen er at det ikke egner seg for dette klimaet.
Sist redigert:
Det er virkelig forskjell på høy og halm. Halm inneholder i prinsippet ingen næring som høy gjør.
At det står at kyr kan leve på pappkartong er kanskje mulig en stund men neppe passende og beviser på ingen måte at det skulle finnes masse småkryp i halm som var den opprinnelige påstanden.
Halm har blitt brukt som byggemateriale/ isolasjon lenge og det kapsles inn i bygget så eventuelle smådyr vil neppe være et problem i hvilket fall.
At det står at kyr kan leve på pappkartong er kanskje mulig en stund men neppe passende og beviser på ingen måte at det skulle finnes masse småkryp i halm som var den opprinnelige påstanden.
Halm har blitt brukt som byggemateriale/ isolasjon lenge og det kapsles inn i bygget så eventuelle smådyr vil neppe være et problem i hvilket fall.
Dette er jo en kjempespennende Off Topic-diskusjon! Handler i hvert fall ikke om å bygge hus.
Hva er høy og hva er halm?
I min verden er høy gress med eventuelt frø (frø = protein og fett).
Nå for tiden når bøndene tar gresset annenhver uke, er det vel ikke mye frø i høyet for det meste.
Halm = gress, hvete, rug, bygg, timotei, havre, luddtåtel, kruståtel eller hva alt det kan være som vokser, der man har tresket bort frøet, så bare strået er igjen.
Har jeg noenlunde rett så langt, Haavard (jeg fikk inntrykk av at du var agronom)?
I mange år, før vi måtte avlive hesten vår på grunn av sykdom, ble den hovedsakelig foret med gressfrøhalm.
Den var nemlig utsatt for forfangenhet og tålte ikke kraftigere fôr.
Nåvel, hva inneholder halm? Jo, cellulose.
Halm inneholder masse med næring i form av cellulose, som mikrobene i hestene og kuenes mager kan bryte ned og omdanne til sukkerarter, som pattedyrene kan nyttiggjøre seg.
Det er jo derfor vi har storfe! For å omdanne "verdiløse" gressmarker til høyverdig fett og protein.
God helg! Forhåpentligvis med en god biff av "naturkjøtt".
Hva er høy og hva er halm?
I min verden er høy gress med eventuelt frø (frø = protein og fett).
Nå for tiden når bøndene tar gresset annenhver uke, er det vel ikke mye frø i høyet for det meste.
Halm = gress, hvete, rug, bygg, timotei, havre, luddtåtel, kruståtel eller hva alt det kan være som vokser, der man har tresket bort frøet, så bare strået er igjen.
Har jeg noenlunde rett så langt, Haavard (jeg fikk inntrykk av at du var agronom)?
I mange år, før vi måtte avlive hesten vår på grunn av sykdom, ble den hovedsakelig foret med gressfrøhalm.
Den var nemlig utsatt for forfangenhet og tålte ikke kraftigere fôr.
Nåvel, hva inneholder halm? Jo, cellulose.
Halm inneholder masse med næring i form av cellulose, som mikrobene i hestene og kuenes mager kan bryte ned og omdanne til sukkerarter, som pattedyrene kan nyttiggjøre seg.
Det er jo derfor vi har storfe! For å omdanne "verdiløse" gressmarker til høyverdig fett og protein.
God helg! Forhåpentligvis med en god biff av "naturkjøtt".
Chaan skrev:
Du har så rett!
At det på noen måte skulle være mer energieffektivt med stor varmelagringskapasitet i byggkonstruksjonen er en feiltenkning.
Energi lekker ut og energi må tilføres på et eller annet vis.
Om energitransporten bremses litt i "energibærende" leirvegger påvirker ikke behovet for energitilførsel.
Mer enn i korte perioder, timer kanskje.
Likevel som de varmetunge veggene forsinker avkjølingen av boligen,
forsinker de jo også oppvarmingen når solen stråler, eller bålet brenner.