Dvs om du adderar et hylleplan til som sitter 1000m opp og skulle du fått et skikkelig tillegg og ikke bare 5N til...
I praksis så påvirker selvfølgelig et hylleplan 1000m opp veldig mye mer, men det kommer jo av at det er helt umulig å få det 100% stivt.
De høyere hylleplanene påvirker jo også mer om hyllen belastes for mye så øvre skruen trekkes ut litt fra veggen. Jo mer den trekkes ut, jo mer påvirker det hvor høyt opp man har lagt tunge ting.
Takk cpalm.
Jeg prøvde å regne på kraftkomponenter.
Ytterlighetsfallene er enkle, selv om jeg ikke kan forklare med ord hvorfor den øverste hyllen forårsaker samme uttrekkende kraft på øvre skrue som den nederste hyllen.
Den midterste gir et trykk på nedre skrue og trekk på øvre skrue.
Jeg har imidlertid stått fast på hvordan kreftene fordeles for en hylle som sitter på 1/4 av høyden. Jeg ser for meg at fordelingen er forholdet mellom vinklene eller lengden på hypotenusen?
Kjennes som at dere kompliserer det litt... Gjør en konservativ oppstilling og anta at 1) alt er uendelig stivt samt 2) at hylla er leddet i A samt at alle vertikale laster tas opp i A og 3) at alle horisontale reaksjonskrefter tas opp i B samt 4) at L respektive F i skissen gjelder
Nå har vi maksimal belastning og den er definitivt konservativ ettersom ingenting er stivt i virkeligheten samt at de vertikale lastene fordeles mellom skruene i A respektive B
Ja, for å tydeliggjøre var min hensikt å forklare TS "omvei" med de imaginære vektstengene. Når man først har innsett at man ikke trenger å tenke slik blir løsningen enkel.
Jo med dette antagelsen spiller det ingen rolle hvor hylleplatene er. Man trenger bare å summere dem. Men om man nå ikke har noen sidevegger og har et hylleplan på 3/8 høyde?
Føles som at dere kompliserer det litt… Lag en konservativ oppstilling og antatt at 1) alt er uendelig stivt samt 2) at hyllen er leddet i A samt at alle vertikale laster tas opp i A og 3) at alle horisontale reaksjonskrefter tas opp i B samt 4) at L respektive F i skissen gjelder
Nå har vi maksimal belastningen og den er definitivt konservativ siden ingenting er stivt i virkeligheten samt at de vertikale lastene fordeles mellom skruene i A respektive B
Bo.Siltberg skrev:
Jo med dette antagelsen spiller det ingen rolle hvor hylleplanene finnes. Man trenger bare summere dem. Men om man nå ikke har noen sidevegger og har et hylleplan på 3/8 høyde?
Er ikke helt sikker på at jeg forstår hva du mener, men det høres ut som et statisk ubestemt system, dvs det går ikke å regne ut det med likevektslikningene. Men som sagt, kan være så at jeg helt misforstår…
Jeg tenker noe sånt her. Tydeligvis skal disse hyllene klare 200 kg.
Det som påvirker er når skinnen bøyes og gir et trykk på veggen høyere opp enn nederst. Det er selvsagt ikke det eneste som spiller en rolle. Om veggen er ujevn eller bøyelig påvirkes også resultatet. Om man støtter opp under skinnen i underkant med en liten kloss slik at den ikke berører veggen mellom øvre og nedre feste, kompenserer man for utbøyningen og resultatet stemmer bra. Man kan sikkert utarbeide en formel som tar hensyn til veggens og skinnens stivhet slik at man får fram den dragende kraften på skruen. Men om veggen ikke er jevn eller om det finnes reglar bak gipsplaten blir det enda mer komplisert. Antagelsen i første innlegg om at veggen og skinnen er stive gir en rimelig verdi. Jeg tror at de fleste setter opp sine hyller uten å gjøre beregninger med finitte element-metoden. Og det er litt over nivået på en slik skoleoppgave også.
Takk, jeg viste riktignok et bilde av en ekte hylle, men jeg tenker fortsatt på TS grunnspørsmål, hvordan man beregner utrekkingskraften på skruen øverst men med kraftkomponenter i stedet for dreiemoment. Dette med de antagelsene som er gjort om et stivt system osv. Jeg har vanskelig for å forstå/beregne hvordan kreftene fordeles for en hylleplate på vilkårlig høyde som er festet oppe og nede. Kanskje spiller skråavstivere/hyllesider ingen rolle når det er stivt? Det er altså ikke noe praktisk problem jeg prøver å løse, men jeg ville bare lære meg.
Takk, jeg viste riktignok et bilde av en ekte hylle, men jeg tenker fortsatt på TS sitt grunnspørsmål, hvordan man beregner utdragningskraften på skruen øverst fast med kraftkomponenter i stedet for dreieoment. Dette med de antagelsene som er gjort om et stivt system etc. Jeg har vanskelig for å forstå/beregne hvordan kreftene fordeler seg for en hylleplate på vilkårlig høyde som er festet oppe og nede. Kanskje spiller skråforsterkninger/sidehyller ingen rolle når det er stivt? Det er altså ikke noe praktisk problem jeg prøver å løse, men jeg ville bare lære meg.
Det der med moment rundt et visst punkt er litt vrient, fordi det vi er ute etter er kraftjevnevekter rundt det punktet som beregnes for å kunne løse ut den ukjente resulterende kraften. Vi er ikke interessert i noe moment i dette tilfellet.
I visse systemer kan du ikke stille opp en entydig kraftjevnevekt (kraftens fordeling er altså ikke entydig bestemt) og du får to eller flere ukjente resulterende krefter, dvs. et statisk ubestemt system. Det er ikke ufordelaktig i praksis, for det gir ofte en god redundans i et system om noe stag f.eks. skulle havarere.
En skrueforbindelse tar opp enten drag- eller skjærkrefter eller vanligvis en kombinasjon av begge. I en hylle, som i dette eksempelet, er det nok umulig i praksis å dra skruen med tilstrekkelig moment for å klemmevnen mellom veggen og skinnen skal bli tilstrekkelig stor, slik at friksjonskraften derimellom overstiger egenvekten av hyllen, dvs. slik at skruen ikke trenger å ta den skjærbelastningen. Derav den konservative tilnærmingen å si at kun en av skruene tar all skjærbelastning, mens i virkeligheten så fordeles den nok ganske jevnt mellom øvre og nedre skruen i eksempelet.
Når det gjelder trekkraften i den øvre skruen, spiller det ingen rolle på hvilken høyde i hyllen du legger dine 200kg, men det som avgjør er hvor langt ut fra veggen lasten er plassert.
Man kunne tenke seg at den 2-dimensjonale hyllen jeg tegnet i skissen står på et hardt underlag og balanserer. Ettersom hylleplanene bidrar med viss masse, så vil den ikke stå oppreist av seg selv, uten du må holde den fast i sidelengs retning. Ligger du på 200kg så må du holde hardere, og skulle du flytte dine 200kg mellom hylleplanene blir det ingen forskjell.
Konklusjonen er at flytter du skruen nedover (og beholder hylleplan og last på samme sted), så vil trekkraften i skruen øke, mens om du flytter den oppover vil den derfor minke, men det spiller fortsatt ingen rolle hvor i hyllen du har lagt sine 200kg.
Det interessante blir resonneringen rundt når du skal feste hver skinne med 3 skruer; der en settes øverst og en nederst, men hvor setter du den tredje og hvorfor?! Blir det statisk bestemt med en tredje skrue? Altså, kan du regne ut hvordan lasten mellom dem fordeles?
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
