Ifølge din tegning er dekke ca 250 mm tykt. I tillegg kommer en utstøping av betong på noen cm. Det består av såkalte TT-kassetter. De kan være forspent, så man lager ikke hull hva som helst i dem. Det tryggeste er nok å først finne ut hvem som er produsent og deretter prøve å få tak i en slags dokumentasjon. Antagelig finnes det ganske komplette K-tegninger hos Byggnadsnämnden. Prosjektet krever bygningsteknisk kompetanse.
Ifølge tegningen din er bjelkelaget ca 250 mm tykt. I tillegg kommer et opplegg av betong på noen cm. Det består av såkalte TT-kasetter. De kan være forspent så man skal ikke lage hull hvor som helst i dem. Det tryggeste er nok å først finne ut hvem som er produsenten og deretter prøve å få tak i en form for dokumentasjon. Antagelig finnes det ganske komplette K-tegninger hos Bygningsetaten. Prosjektet krever bygningsteknisk kompetanse.
Yes, ble en mail til Strängbetong.
Tanken er å pigge opp de gamle rørene, naboen har gjort det etter en lekkasje. Det var slitsomt for de som gjorde det, men det gikk bra.
Det nervøse er flyttingen av sluk, men med oppstøp lik klossen i enden trengs det ikke spor som er dypere enn 30-40 mm og ned til 60-70 mm.
Midt i rommet der eksist. rør går er det en solid betongklump støpt under.
Bare man er nøye og følger dokumentasjonen skal det ikke være noe problem. TT-kassetter ble populære nettopp fordi det var ganske enkelt å kombinere dem med rørføringer for ventilasjon og VVS mm.
Bare man er nøye og følger dokumentasjonen skal det ikke være noe problem. TT-kassetter ble populære nettopp fordi det var ganske enkelt å kombinere dem med rørføringer for ventilasjon og VVS mm.
Det skal nok gå veien! Du har ikke noe tips for å kontrollere betongtykkelsen?
Det er jo området nærmest tenkt plassering for gulvbrønnen som eventuelt kan være følsomt (så kommer snart betongkaka). Men som du sier, er det jo påstøpt med, så 30-40 mm ned den strekningen burde være ok tenker jeg. Ellers blir det slitsomt, da må vi tenke om.
Bjelkelaget er et plass støpt bjelkelag såkalt Kaiser-bjelkelag som ble støpt med store sparkroppar for å få T-profiler i betongen. (TT-kassetter er prefabrikkerte elementer som har samme omtrentlige utseende men det er ikke det dere har i huset)
Går oftest utmerket med hulltaking og rørføring mellom "benene/bjelkene" i bjelkelaget men under ingen omstendigheter bør man gjøre inngrep i andre steder. Langs yttervegger og andre bærende vegger kan også koblingsarmering finnes som også bør unngås å gjøre inngrep på. Har dere flaks så finnes den "spesialtegning" som den handlingen du la opp bilde på henviser til i arkivet hos kommunen.
Dekket er et plasstøpt dekke s.k. Kaiser-dekke som ble støpt med store sparkropper for å få T-profiler i betongen. (TT-kassetter er prefabrikkerte elementer som har samme omtrentlige utseende, men det er ikke det dere har i huset)
Går oftest utmerket med hulldekkesinstallasjoner og rørlegging mellom "benene/bjelkene" i dekket, men under ingen omstendigheter bør man gjøre inngrep i andre områder. Langs yttervegger og andre bærende vegger kan også koblingsarmering finnes som også bør unngås å gjøre inngrep på. Har dere flaks, finnes den "spesialtegningen" som det dokumentet du har lagt opp bilde av henviser til, i arkivet hos kommunen.
Har fått en gjeng tegninger fra bygningsavdelingen. Der inngikk dessverre ikke denne tegningen. Vi gjør en påstøp for flytting av gulvsluk, da trenger vi bare å lage et spor i nåværende påstøp i dekket på 30 mm (beregnet med 100 mm høy gulvsluk og fall 1 cm/m). Har spurt Strängbetong som ikke finner noe i sitt arkiv (men naboen var overbevist om at nettopp de utførte jobben).
Mellom noen av bena har man laget en stor betongplate under hvor nåværende avløp ligger (motsøp under).
Varmt og kaldt vann ser ut til å ligge i hullet-området, og så gå opp i veggen.
En nabo har gjort tilsvarende renovering. Rørene var ikke noe problem å bytte (annet enn at det var slitsomt å pigge opp), men når det skulle pigges for flytting av gulvsluk, gikk han gjennom dekket. Han gjorde imidlertid ingen påstøp på 70 mm lik den vi skal gjøre.
Har fått et knippe tegninger av bygningskontoret. Der inngikk dessverre ikke tegningen. Vi gjør en påstøp for flytting av gulvsluket, da trenger vi bare lage et spor på nåværende påstøp i dekke på 30 mm (regnet med 100 mm høy gulvsluk og fall 1 cm/m). Har sjekket med Strängbetong som ikke finner noe i arkivet sitt (men naboen var overbevist om at nettopp de utførte jobben).
Mellom noen av beina har man laget en stor betongkake under hvor nåværende avløp ligger (motstøp under).
Varmt og kaldt vann ser ut til å ligge i hullrommet, og deretter gå opp i veggen.
En nabo har gjort tilsvarende renovering. Rørene var ikke noe problem å bytte (annet enn tungvint å pigge opp) men når det skulle pigges for flytting av gulvsluket, gikk han gjennom dekket. Han gjorde imidlertid ingen påstøp på 70 mm som vi skal gjøre.
Det går jo som oftest bra med slike manøvrer men rent krasst så påfører dere ca 100kg/m2 i egentyngde når dere gjør en ny påstøp. Avhenger selvsagt av den eksakte densiteten i påstøpen. Sannsynligvis er ikke dekket dimensjonert for dette.
Det går ju oftast bra med sådana manövrar men rent krasst så påför ni ca 100kg/m2 i egentyngd när ni gör en ny pågjutning. Beror såklart på exakt densitet i pågjutningen. Förmodligen är inte bjälklaget dimensionerat för detta.
Mvh
Kul på fest.
Det är ju lite nervigt hela grejen. Det har fungerat för grannar men känner också att jag skulle vilja ha bättre koll än så.
Frågan är hur man ska gå tillväga? Att jaga originalritningarna verkar lite som att jaga ett spöke. Svårt att få tag i.
Tänker att motgjutningen undertill för bef. rör även bidrar till ökad bärighet?
Bör man använda stöttor när man gör pågjutningen?
Tja, rundtstøpningen rundt kummene gjetter jeg er først og fremst for å faktisk støpe fast kummen samt kanskje for å dempe lyd fra avløpet til leiligheten under. Forenklet kan man se for seg "T-bjelkene" som bjelkene i en trebjelkelag og betongen (den tynne delen) mellom dem som gulvsponplaten oppå disse.
Den tynne delen er normalt ikke følsom for hulltaking, skal man gjøre noen inngrep på bjelkelaget så er det der man skal gjøre det. Vet du om betongbjelkene løper langs med rommet på bildet eller på tvers?
Å støtte under støping gjør ingen direkte forskjell når det er en flytesparkling som dere gjør.
Påstøpningen kan jo gjøres i cellebetong også. Det reduserer vekten til ca 35-40kg/m2 inkl. et tynt sjikt avrettingsmasse for å legge tettesjikt på. Har brukt det selv nylig, vet ikke om jeg er helt solgt på materialet men det har sine bruksmuligheter.
Påstøpen kan jo gjøres i cellebetong også. Det minsker vekten til ca 35-40kg/m2 inkl. et tynt lag avrettingsmasse for å legge tettesjikt på.
Har brukt det selv nylig, vet ikke om jeg er helt solgt på materialet men det har sine bruksområder.
Høres jo interessant ut, tror/vet du om det egner seg for et bad med fliser? Hva gjør at du ikke ble helt solgt?
Hvis ikke antar jeg at lettbetong kan fungere?
(denne eller lignende: [lenke])
Ja, det produktet fungerer, det er det samme men med litt annet navn bare. Sement med isoporperler/EPS/Frigolit. Kjært barn har mange navn.
Brukte cellebetong fra Finja selv. Det ble nok for dårlig blandet, for etter herding var det ca. 1-2 cm øverst som i prinsippet bare var isoporperler. Det gikk å skrape bort bare med fingrene, så det ble til at skrape hele overflaten med stålbørste til man kom ned til frisk/hard cellebetong så å si. Men gjør man det riktig fra begynnelsen, slipper man jo den lille bonus-aktiviteten! Etter den støpingen legger man en tynn avrettingsmasse for å få til en god overflate for tettesjiktet.
Jeg synes det er en tvilsom løsning å skape fall for avløpsrør gjennom påstøp, uansett hvilken type betong man bruker. Det er prinsipielt feil og innebærer at man skyver problemene foran seg. Med sparkroppsbjelkelag, TT-kasetter eller av Kaisertype, tar man opp det nødvendige fallet på bjelkelagets underside i hulrommet.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Misacsson skrev: