3.018 lest ·
14 svar
3k lest
14 svar
Kan virkelig armering mangle i etasjeskilleren?
Hei!
Vi har nettopp flyttet inn i et terrenghus fra 1965 og har begynt en oppdatering av bygningen da veldig lite har blitt gjort siden byggeåret. Huset er en teglbygning grunnlagt på berg og har et etasjeskiller av betong. Vi har byggebeskrivelsen fra arkitekten som angir at betongen skal være armert. Bærende vegg er badets vegg ut mot korridoren.
Byggarbeiderne har nå revet ut badet i øverste etasje og i tillegg til å oppdage en massiv gammel fuktskade, også merket at det muligens mangler armering i betongen. Kan det virkelig være sånn? Det finnes ingen tegn på sprekker noe sted i huset, men meislearbeidet er stoppet. Det har vært veldig krevende å meisle, så betongen virker å være bra. Det er jo ikke et eldgamelt hus, så det føles veldig merkelig at de ikke skulle ha armert et etasjeskiller.
Hva tror dere på forumet?
Vi har nettopp flyttet inn i et terrenghus fra 1965 og har begynt en oppdatering av bygningen da veldig lite har blitt gjort siden byggeåret. Huset er en teglbygning grunnlagt på berg og har et etasjeskiller av betong. Vi har byggebeskrivelsen fra arkitekten som angir at betongen skal være armert. Bærende vegg er badets vegg ut mot korridoren.
Byggarbeiderne har nå revet ut badet i øverste etasje og i tillegg til å oppdage en massiv gammel fuktskade, også merket at det muligens mangler armering i betongen. Kan det virkelig være sånn? Det finnes ingen tegn på sprekker noe sted i huset, men meislearbeidet er stoppet. Det har vært veldig krevende å meisle, så betongen virker å være bra. Det er jo ikke et eldgamelt hus, så det føles veldig merkelig at de ikke skulle ha armert et etasjeskiller.
Hva tror dere på forumet?
Skulle det være helt uarmert ville det allerede ha rast, men det kan være altfor lite armering om det går galt.
Det finnes ingen grenser for hvilke rariteter man kan finne i 60-talls armeringer om man har maksimal uflaks.
Det finnes ingen grenser for hvilke rariteter man kan finne i 60-talls armeringer om man har maksimal uflaks.
I det mellomdekke er det mulig at all armering er konsentrert til underkanten. For så vidt er det vanligst at det også finnes en viss armering som er synlig når man borer slik, men å helt unngå å støte på armering ser jeg ikke som helt sjokkerende, gitt det du viser at de har boret opp. Fra et holdfasthetsperspektiv er det underkantsarmeringen som er kritisk på en slik konstruksjon.
Skulle det da være passende å støtte opp konstruksjonen nedenfor?M myrstack skrev:I det mellomdekke er det mulig at all armering er konsentrert til underkanten. Det vanligste er forvisso at det også finnes viss armering som er synlig når man meisler slik, men å helt unngå å støte på armering ser jeg ikke som helt sjokkerende gitt det du viser at de har meislet opp. Fra et styrkeperspektiv er det underkantsarmeringen som er kritisk på en slik konstruksjon
Moderator
· Stockholm
· 57 843 innlegg
Som sagt, noen armering må det finnes. Ellers hadde det rast når de rev forskalingen.
Vi har riktignok en støttemur til garasjenedfart som viste seg å være helt uarmeret, fra 1976. Men den var også sprukket. Nå har vi droppet garasjen og fylt igjen nedfarten, men ca 60 cm av muren er fortsatt del av trappen kjellertrappen vi har bygget der i stedet. Har vurdert å grave ved siden av muren og støpe en ny armert mur som kan stabilisere den sprukne, og deretter pusse igjen sprekkene. Muren er en kombinasjon av støpt og murt av naturstein.
Vi har riktignok en støttemur til garasjenedfart som viste seg å være helt uarmeret, fra 1976. Men den var også sprukket. Nå har vi droppet garasjen og fylt igjen nedfarten, men ca 60 cm av muren er fortsatt del av trappen kjellertrappen vi har bygget der i stedet. Har vurdert å grave ved siden av muren og støpe en ny armert mur som kan stabilisere den sprukne, og deretter pusse igjen sprekkene. Muren er en kombinasjon av støpt og murt av naturstein.
Medlem
· Västernorrland
· 12 029 innlegg
Det interessante er vel hvor tykt bjelkelaget er, det om noe gir jo indikasjoner på hvordan det ligger til. Er det bare 1dm så er det ikke plass til mye om det ligger rør og annet der. Er det tykkere så kan de jo ha armering i bunnen som sagt og så rør najat på det. Så støpt.
Fordi du spurte:
Jeg tror all armering ligger 3.5cm fra underkant.
Jeg tror all armering ligger 3.5cm fra underkant.
Alltid spennende med hus!H hempularen skrev:Som sagt, noen armering må det finnes. Ellers hadde det rast når de rev støpeformen.
Vi har riktignok en støttemur til garasjenedkjørsel som viste seg å være helt uarmert, fra 1976. Men den var også sprukket. Nå har vi droppet garasjen og fylt igjen nedkjørselen, men ca 60 cm av muren er fortsatt del av kjellertrappen vi har bygget der i stedet. Har vurdert å grave ved siden av muren og støpe en ny armert mur som kan stabilisere den sprukne, og deretter pusse igjen sprekkene. Muren er en kombinasjon av støpt og murt av naturstein.
Noen ganger kan det ligge en finsats oppe på hvelvet, som de har laget fall med, som er mellom 5-10 cm som ikke er armert. Deretter kommer hvelvet, og der ligger sikkert armeringen nærmere bunnen enn toppen, for å få maksimal styrke i hvelvet.
Moderator
· Stockholm
· 57 843 innlegg
Burde vel gå å finne armeringen med metalldetektor? Jeg kjøpte en billig på Jula for å finne tomtegrensene på vårt nyinnkjøpte fritidshus.
jeg har vært og jobbet i et par gamle leiegårder der det manglet vanlig armering i hvelvene,
hvelvene var laget med jernbaneskinner som lå med 1 meters mellomrom og betong i mellom og over skinnene ingen armeringsjern, noe som skapte en del problemer om man skulle lage hull i hvelvene
hvelvene var laget med jernbaneskinner som lå med 1 meters mellomrom og betong i mellom og over skinnene ingen armeringsjern, noe som skapte en del problemer om man skulle lage hull i hvelvene
Jeg synes man kan se på bildene at det er en slipsats øverst. Deretter konstruksjonsbetong.
Klikk her for å svare




