Medlem
· Västra Götalands län
· 113 innlegg
Ok, takk for svar. Har en lignende situasjon med mine kjellervegger i betong. Har visse steder der maling og betong har sluppet på grunn av fukt som har oppstått fra tilleggsisolering innvendig (gjort på 80-tallet). Har også hjørner i betong der jeg mistenker plastmaling så alt har sluppet.
Hus fra 20-tallet. Reparasjonsbetong var det.
Hus fra 20-tallet. Reparasjonsbetong var det.
Dette var den skriftlige anbefalingen jeg fikk.
"På 30-tallet var det vanlig å støpe med betong av middelmådig kvalitet. Det finnes en del mindre fuktskader, oftest nærmest gulvet. Det kan være passende å reparere disse. Viktig å ikke bruke en plastmaling (for tett). En silikatmaling derimot letter uttørkingen. Reparasjonen kan utføres på tradisjonell måte altså med diffusjonsåpne materialer, dvs reparasjonsbetong og puss."
"På 30-tallet var det vanlig å støpe med betong av middelmådig kvalitet. Det finnes en del mindre fuktskader, oftest nærmest gulvet. Det kan være passende å reparere disse. Viktig å ikke bruke en plastmaling (for tett). En silikatmaling derimot letter uttørkingen. Reparasjonen kan utføres på tradisjonell måte altså med diffusjonsåpne materialer, dvs reparasjonsbetong og puss."
Medlem
· Västra Götalands län
· 113 innlegg
Ble Combimix Lagningsbruk til slutt. Fungerte bra når man først fikk taket på teknikken. Banket bort alt gammelt løst bôs, børstet rent, vannet med våt kost (veldig viktig steg innså jeg for å få det til å feste) og deretter prøve å få det så jevnt som mulig. Etter 1-2 timer ruget jeg opp overflaten med arbeidhanskene mine (antar at proffene bruker brett eller lignende til dette) for å fjerne ujevnheter og få en "pusset struktur". Nå skal det bare tørke ordentlig, så males.
Jeg pleier å bruke en murarborste for fin struktur.
Medlem
· Västra Götalands län
· 113 innlegg
MultiMan skrev:
Innså at jeg kan legge opp hele tilstandsvurderingen om noen lurer på sin egen gamle kjeller og finner frem til tråden:
"Måling av armering med elektromagnetisk dekkemåler type Elcometer på to steder viste at det ikke finnes noen armering grunnere enn 80 mm. Sannsynligvis er kjellerveggen uarmert. Dens tykkelse tyder også på dette. Altså vil ingen korrosjonsskader oppstå i kjellerveggen.
På 30-tallet var det vanlig at man støpte med betong av middels kvalitet. Det finnes en del mindre fuktskader, ofte nærmest gulvet. Det kan være hensiktsmessig å reparere disse. Viktig å ikke bruke en plastfarge (for tett). En silikatfarge derimot letter uttørkingen. Reparasjonen kan utføres på tradisjonell måte, altså med diffusjonsåpne materialer, dvs reparasjonsbetong og puss.
Ifølge min vurdering er det ikke nødvendig å gjøre en utvendig kostbar drenering.
Skulle det vise seg at lekkasjen blir mer omfattende kan krystalliseringsmiddel, for eksempel Penetron, kunne tette i våt betong."
"Måling av armering med elektromagnetisk dekkemåler type Elcometer på to steder viste at det ikke finnes noen armering grunnere enn 80 mm. Sannsynligvis er kjellerveggen uarmert. Dens tykkelse tyder også på dette. Altså vil ingen korrosjonsskader oppstå i kjellerveggen.
På 30-tallet var det vanlig at man støpte med betong av middels kvalitet. Det finnes en del mindre fuktskader, ofte nærmest gulvet. Det kan være hensiktsmessig å reparere disse. Viktig å ikke bruke en plastfarge (for tett). En silikatfarge derimot letter uttørkingen. Reparasjonen kan utføres på tradisjonell måte, altså med diffusjonsåpne materialer, dvs reparasjonsbetong og puss.
Ifølge min vurdering er det ikke nødvendig å gjøre en utvendig kostbar drenering.
Skulle det vise seg at lekkasjen blir mer omfattende kan krystalliseringsmiddel, for eksempel Penetron, kunne tette i våt betong."