Jernbjelke HEA / HEB / IPE under utbygging - dimensjoneringshjelp
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Du kunne utvikle konseptet ved å lage et regneark der du bare trenger å sette inn bjelketype, spennvidde og last, for å se nedbøyningen. Forskjellen med f.eks. limtre er bare at det dreier seg om en annen elastisitetsmodul (som dessuten kan variere på grunn av forskjeller i belastning og klimaklasse). Formelen du har brukt gjelder en jevnt fordelt last. For punktlaster finnes det andre formler. Du har undersøkt aspekter på bjelkenes bøyningsstyrke. Fortsatt gjelder det at man må kontrollere forholdene ved opplagene, opplagstrykk og skjærkraft.
Takk!
Hva vil nedbøyningen bli hos en HEA160 med en last på 4000kg (alternativt en last på 2000kg - noe som burde bli omtrent halvparten av nedbøyningen?)
Kunne Balkylen gi svaret på en enkel måte?
- Føler en viss usikkerhet om jeg bruker riktig formel i regnearket mitt og vet ikke hvordan jeg skal sjekke....
I "mitt program" finnes også trykket i kg/cm2 for oppleggene og det ligger ikke i nærheten av noen grense.
Betonghålsten har en styrke på 5MPa (51kg/cm2),
Leca blokk har styrken 3N/mm2 (30,6 kg/cm2)
Ved en jevn belastning på 4000kg blir belastningen på muren rundt 5-6kg/cm2 (avhengig av hvor stort opplegget blir)
Formelen for punktbelastning tror jeg er: P x L^3 / 48 x E x I
Hva vil nedbøyningen bli hos en HEA160 med en last på 4000kg (alternativt en last på 2000kg - noe som burde bli omtrent halvparten av nedbøyningen?)
Kunne Balkylen gi svaret på en enkel måte?
- Føler en viss usikkerhet om jeg bruker riktig formel i regnearket mitt og vet ikke hvordan jeg skal sjekke....
I "mitt program" finnes også trykket i kg/cm2 for oppleggene og det ligger ikke i nærheten av noen grense.
Betonghålsten har en styrke på 5MPa (51kg/cm2),
Leca blokk har styrken 3N/mm2 (30,6 kg/cm2)
Ved en jevn belastning på 4000kg blir belastningen på muren rundt 5-6kg/cm2 (avhengig av hvor stort opplegget blir)
Formelen for punktbelastning tror jeg er: P x L^3 / 48 x E x I
Hei.
Vet ikke om du allerede har fått de svarene du søkte, men jeg ville nok satset på en HEA/HEB200 og kilt den ned med jevne mellomrom for å motvirke nedbøyningen. Eller enda bedre, om det er mulig, å grave ut på midten først og stivet av bjelken. Da kunne du kanskje gå ned til en 120-140-bjelke dessuten. IPE-bjelkene er mer stabile ved lavere egenvekt, men byggehøyden er noe høyere. Jeg hadde en HEB200 i garasjen c/c 3m mellom festepunktene. Den regnet jeg ut skulle klare 3 tonn.
Vet ikke om du allerede har fått de svarene du søkte, men jeg ville nok satset på en HEA/HEB200 og kilt den ned med jevne mellomrom for å motvirke nedbøyningen. Eller enda bedre, om det er mulig, å grave ut på midten først og stivet av bjelken. Da kunne du kanskje gå ned til en 120-140-bjelke dessuten. IPE-bjelkene er mer stabile ved lavere egenvekt, men byggehøyden er noe høyere. Jeg hadde en HEB200 i garasjen c/c 3m mellom festepunktene. Den regnet jeg ut skulle klare 3 tonn.
Det var skikkelig tilmålt.V Vadvadetjagsa skrev:
Ifølge en rask overslag ville den bjelken få en nedbøyning av 0,9mm ved 3tonn (+ egenvekt ca 200kg)
Siden de fleste verdiene er "antas" i mitt tilfelle, må man forsøke å vurdere (og det kanskje er det vanskeligste) - forstår nesten hvorfor ingen konstruktør vil ta seg an denne typen problemer...
Har antatt følgende verdier (som bl.a. @justusandersson har angitt som retningslinje)
Nyttig last 8m x 4m = 32m2 * 200kg/m2 = 6400kg
Egenvekt 32m2 * 50kg/m2 = 1600kg
totalt 8000kg (med god margin)
Anta at halvparten av vekten havner på denne bjelken = 4000kg
Jeg velger en HEA160
Ved hjelp av formelen .: u = (5 * Q * L³) / (384 E * I) ville nedbøyningen (ved maksbelastning) bli ca 9,8mm
(som imidlertid er ca 3mm mer enn L/600) Men da har jeg ikke tatt hensyn til eksisterende syll (som skal være igjen)
HEA160 ville veie ca. 100kg - noe som er fullt håndterbart.
(men jeg kan ha regnet feil, og skulle ønske at noen sjekket mine beregninger)
Det kan bli at det plasseres en form for støtte, for å motvirke nedbøyningen - men det har jeg ikke regnet på - enda. (det blir nesten en form for punktbelastning) Om jeg ikke finner noe "bredere" å legge mellom ex. 5mm i midten og litt smalere på kantene. - vurderer EK-mellomlegg men vi får se...
Ved "proff bygg" er nok bjelken ferdig bøyd fra starten - opp og nedside... men det er et annet spørsmål...
Hovedsaken er at jeg får beholde utbyggingen over bakken - ellers blir det ganske høyt under taket
A Albireo skrev:Det var skikkelig kraftig dimensjonert.
Ifølge en rask beregning ville den bjelken få en nedbøying på 0,9mm ved 3 tonn (+ egenvekt ca. 200kg)
Siden de fleste verdier er "antatt" i mitt tilfelle må man prøve å estimere (og det er kanskje det vanskeligste) - forstår nesten hvorfor ingen konstruktør vil ta på seg denne typen problemer...
Har antatt de følgende verdiene (som bl.a. @justusandersson har angitt som retningslinje)
Nyttelast 8m x 4m = 32m2 * 200kg/m2 = 6400kg
Egenvekt 32m2 * 50kg/m2 = 1600kg
totalt 8000kg (med god margin)
Anta at halve vekten havner på denne bjelken = 4000kg
Jeg velger en HEA160
Ved hjelp av formelen .: u = (5 * Q * L³) / (384 E * I) ville nedbøyingen (ved maksbelastning) bli ca. 9,8mm
(som dog er ca. 3mm mer enn L/600) Men da har jeg ikke tatt hensyn til eksisterende syll (som skal bli værende)
HEA160 ville veie ca. 100kg - noe som er håndterbart.
(men jeg kan ha regnet feil og skulle ønske at noen sjekket beregningene mine)
Det kan bli aktuelt å plassere en form for støtte for å motvirke nedbøying - men det har jeg ikke regnet på - enda. (det blir nesten en form for punktbelastning) Om jeg ikke finner noe "bredere" å legge mellom f.eks. 5mm i midten og litt smalere på kantene. - vurderer til EK-mellomlegg, men vi får se...
Ved "proffbygg" er nok bjelken ferdig bøyd fra begynnelsen - over- og undersiden... men det er en annen sak...
Hovedsaken er at jeg får beholde utbyggingen over bakken - ellers blir det ganske høyt under taket
Ja, det er jo vanskelig å beregne slikt eksakt, så litt overdimensjonering skader nok ikke. Du vil jo ha opplegg for bjelken på hver side så spørsmålet er om bjelken krummer seg litt, noe som kan føre til setninger i veggene antar jeg. Men setter man inn et par kiler med noen meters mellomrom og forsøker å fordele lasten så godt det går, reduseres den risikoen betraktelig. Bare pass på at du ikke kiler opp bygningen så den sier seg motsatt vei. Det ser jo ikke ut til å veie så mye det der.
Hei Håper dere kan hjelpe meg med å beregne denne HEB200 bjelken jeg tenker å bruke som avlastning ved fjerning av vegg.
Veggen er 200cm inkl døråpning. Tenker å etterlate en kant på 40 cm og erstatte resten med en bjelke på 160cm. Stående på stålstolper 100x100 mm.
Er det en for spinkel konstruksjon?
Hva er beregningene angående denne konstruksjonen og hva ønsker byggesakskontoret?
Hvis noen kan regne, ville jeg vært supertakknemlig.
Det er støpt betongdekke, så veggen bør med all sikkerhet være bærende (sier inspektøren)
Selv om den kun er 120cm (ekskluderer døråpning)
Takknemlig for svar.
Veggen er 200cm inkl døråpning. Tenker å etterlate en kant på 40 cm og erstatte resten med en bjelke på 160cm. Stående på stålstolper 100x100 mm.
Er det en for spinkel konstruksjon?
Hva er beregningene angående denne konstruksjonen og hva ønsker byggesakskontoret?
Hvis noen kan regne, ville jeg vært supertakknemlig.
Det er støpt betongdekke, så veggen bør med all sikkerhet være bærende (sier inspektøren)
Selv om den kun er 120cm (ekskluderer døråpning)
Takknemlig for svar.
Det føles litt vanskelig å svare på spørsmålet ditt, med de opplysningene du har gitt.
1) Hvis inspektøren sier at det er en bærende vegg - får vi vel stole på det.
Jeg forstår ikke hvor veggen er plassert i tegningen. (Er det mellom de to store røde pilene?)
Selv betong er "selvbærende" hvis den er laget på "rett måte" (riktig kvalitet / armert osv. - men det er vanskeligere å bedømme)
2) En viktig komponent i en beregning er - hvilken vekt bærer veggen opp?
(hvor tykt er betongdekket? Er det kun betongen som belaster veggen? (eller finnes det en vegg over som holder opp gulvet til andre etasje / taket osv.?)
3) Det jeg har vanskelig for å tyde er lengden på bjelken.
Er den totale lengden på bjelken 2000mm?
Ett opplegg er 400mm. Det andre opplegget er 100mm?
dvs. avstanden mellom oppleggene er 2000mm - 400mm - 100mm = 1500mm
Døren i dag er 900mm?
Kan det stemme at åpningen ville bli 1500 - 900 = 600mm bredere enn i dag?
4) HEB200 er en kraftig bjelke - spontant ingen problemer.
Men en annen beregning som må gjøres - hvilken belastning tåler stålstolpene på 100x100?
Dvs. hvilken vekt skal bjelken bære? (Er det 2000kg eller 5000kg eller ...)
1) Hvis inspektøren sier at det er en bærende vegg - får vi vel stole på det.
Jeg forstår ikke hvor veggen er plassert i tegningen. (Er det mellom de to store røde pilene?)
Selv betong er "selvbærende" hvis den er laget på "rett måte" (riktig kvalitet / armert osv. - men det er vanskeligere å bedømme)
2) En viktig komponent i en beregning er - hvilken vekt bærer veggen opp?
(hvor tykt er betongdekket? Er det kun betongen som belaster veggen? (eller finnes det en vegg over som holder opp gulvet til andre etasje / taket osv.?)
3) Det jeg har vanskelig for å tyde er lengden på bjelken.
Er den totale lengden på bjelken 2000mm?
Ett opplegg er 400mm. Det andre opplegget er 100mm?
dvs. avstanden mellom oppleggene er 2000mm - 400mm - 100mm = 1500mm
Døren i dag er 900mm?
Kan det stemme at åpningen ville bli 1500 - 900 = 600mm bredere enn i dag?
4) HEB200 er en kraftig bjelke - spontant ingen problemer.
Men en annen beregning som må gjøres - hvilken belastning tåler stålstolpene på 100x100?
Dvs. hvilken vekt skal bjelken bære? (Er det 2000kg eller 5000kg eller ...)
På plantegningen har jeg skrevet inn mål med fargeanvisninger. Veggen er 1,2 meter pluss døråpningen 80cm. 2 meter totalt. Men bjelken skal kun gjelde 160cm. Altså døråpning pluss 80cm av "gul" vegg. Totalt skal altså en HEB200 bjelke på 160cm erstatte eksisterende døråpning pluss 80cm vegg.
Unnskyld - men jeg forstår ikke helt.
På plantegningen ser det ut som de stående bjelkene - (hva nå enn slags bjelker det er), er markert med røde prikker.
Du nevner at den blå bærende veggen skal beholdes. Men forstår ikke hvorfor den ene stående bjelken er plassert utenfor den blå veggen. (den blå veggen mister sin bærende funksjon.)
Styrken til "jernstolpene" må også beregnes. (de er kanskje svakere enn HEA180)
Hvis jeg har forstått riktig er døren 800mm og du vil lage en dobbelt så bred åpning. (=1600mm)
Hvilket materiale er den blå veggen laget av? (den er ganske tykk)
Er den av tre / murt eller... - Hvorfor holder ikke eksisterende vegger til å bære bjelken?
Hvilken vegg på snittegningen er det som gjelder? (Holder denne veggen (gul/blå) bare oppe hvelvet mm. eller finnes det også en bærende vegg over?)
På plantegningen ser rommet ikke så bredt ut.
Trengs det egentlig en bjelke? (siden hvelvet uansett er 250mm tykt) Når ble hvelvet laget?
Det burde være noen som kan svare på hvilke normer som fantes da hvelvet ble laget.
(Betongkvalitet mm.)
Kanskje det hadde vært best å starte en ny tråd?
På plantegningen ser det ut som de stående bjelkene - (hva nå enn slags bjelker det er), er markert med røde prikker.
Du nevner at den blå bærende veggen skal beholdes. Men forstår ikke hvorfor den ene stående bjelken er plassert utenfor den blå veggen. (den blå veggen mister sin bærende funksjon.)
Styrken til "jernstolpene" må også beregnes. (de er kanskje svakere enn HEA180)
Hvis jeg har forstått riktig er døren 800mm og du vil lage en dobbelt så bred åpning. (=1600mm)
Hvilket materiale er den blå veggen laget av? (den er ganske tykk)
Er den av tre / murt eller... - Hvorfor holder ikke eksisterende vegger til å bære bjelken?
Hvilken vegg på snittegningen er det som gjelder? (Holder denne veggen (gul/blå) bare oppe hvelvet mm. eller finnes det også en bærende vegg over?)
På plantegningen ser rommet ikke så bredt ut.
Trengs det egentlig en bjelke? (siden hvelvet uansett er 250mm tykt) Når ble hvelvet laget?
Det burde være noen som kan svare på hvilke normer som fantes da hvelvet ble laget.
(Betongkvalitet mm.)
Kanskje det hadde vært best å starte en ny tråd?
Gul vegg pluss døråpning blir 160cm. Altså den delen der bjelken skal monteres i. Den blå er klacken som beholdes. Veggen er murt, derfor setter jeg opp stolper. De røde prikkene er kanskje unødvendig informasjon, men tenkte at det kunne være nyttig i utregningen.
Hvelvingen er ikke 250mm, 250mm er tykkelsen på bjelkelaget.
Seksjonstegningen viser de murede veggene som går langs korridoren på plantegningen. Jeg er ganske tvilende til om veggen engang er bærende da betongbjelkelaget også bærer, men inspektøren sier det ettersom han bor i lignende hus, så det må vel være slik.
Hvelvingen er ikke 250mm, 250mm er tykkelsen på bjelkelaget.
Seksjonstegningen viser de murede veggene som går langs korridoren på plantegningen. Jeg er ganske tvilende til om veggen engang er bærende da betongbjelkelaget også bærer, men inspektøren sier det ettersom han bor i lignende hus, så det må vel være slik.
Sist redigert:
Hva er det murt med? Oftest kan man ha en mur som fungerende opplegg, dvs ingen stolpe trengs. En HEB200 føles veldig overdimensjonert med denne korte spennvidden. Har selv hele carporttaket hvilende på to ståldragere der den ene går direkte inn i garasjens murte vegg med sin ene ende mens den andre står på en VKR søyle. Og i mitt tilfelle er det en isolecasten som bjelken hviler på.
HeiR roli skrev:
Det er et hus fra 58 så det er solide betongvegger. Ytterveggene er blåsbetong (lette å bore i) men innerveggene i kjelleren er harde som stein (vanskelige å bore i). Bjelken kunne sikkert hvile på den klakken (blå) som blir igjen, men i den andre enden trengs en bjelke da jeg ikke vil gjøre inngrep i den veggen til høyre for døren.
