Under den kommer jeg til å grave en kjeller (av ulike årsaker)
For å lykkes med prosjektet mitt kommer jeg til å trenge en bjelke nesten midt under huset.
I dag finnes det en eksisterende svill (som jeg - akkurat nå - ikke vet høyden / bredden på)
Den holder oppe gulvbjelkene. - Hva jeg forstår er takstolene selvbærende, dvs. vekten kommer ikke på bjelken men ytterveggene.
Under svillen (som ligger på hullsteinen på bilde) tenkte jeg å plassere en jernbjelke for å få fri gulvflate.
Begynte å planlegge for en limtrebjelke (men i sommer er det ikke aktuelt å kjøpe en slik)
Så jeg må skaffe en jernbjelke. (da kanskje jernbjelke gir noe lavere byggehøyde?)
Søker en passende type (HEA / HEB / HEM / IPE) som bygger minst på høyden.
Er det stor prisforskjell på bjelkene?
Har forsøkt å anslå vekten som skal bæres, men havner med god margin på ca 2000kg - 2500kg
Bjelken bør være ca 4m + opplegg
Hva trengs mer for å dimensjonere bjelken?
De jeg har kontaktet svarer "for lite prosjekt"...
Blir den kontakten dyrere enn bjelken?
Det jeg tror er problemet er at konstruktøren ikke har "full kontroll på situasjonen" og må gi "garanti" på prosjektet.
Hvis det hadde vært et nybygg, ville hen hatt "full kontroll" og visst belastninger som skal mates inn i et program.
Nå inngår det en masse antagelser og "følelse"...
De jeg har kontaktet svarer "for lite prosjekt"...
Kommer den kontakten til å bli dyrere enn bjelken?
Det jeg tror er problemet er at konstruktøren ikke har "full kontroll på situasjonen" og må gi "garanti" på prosjektet.
Hvis det hadde vært et nybygg ville vedkommende hatt "full kontroll" og visst laster som skal mates inn i et program.
Nå inngår det en masse antagelser og "følelse"...
Virker som det er sensitivt å svare på spørsmål som dette, så jeg skal prøve å gi et svar uten å gå utenfor akseptable grenser.
Prisen for en bjelke er, etter min mening, veldig lav. Problemet pleier å bli frakten, men hvis du kan få bjelken kappet fra fabrikken så kan det kanskje bli litt rimeligere.
Problem nummer to er at det kan være vanskelig å beregne den korrekte lasten på bjelken, både den statiske (konstant) og dynamiske (varierende).
Det er ikke tilstrekkelig å gjøre en beregning etter hva du tror du vil bruke den overliggende konstruksjonen til, for da er risikoen at scenarioet blir veldig trist for en annen bruker i fremtiden. Gjør som Baloo og ta i fra tærne når du beregner maksimal belastning!
Problem nummer tre er å få til en fullgod innfesting av bjelken der underlaget tåler lasten og ikke gir etter for tidens tann.
Vær veldig forsiktig og selvkritisk om du bestemmer deg for å ta på deg arbeidet!
Med disse klausulene avklart kan vi hoppe videre til dimensjonering...
Jeg hadde tegnet opp et såkalt TM-diagram og gjort beregningen. (tverrkraft og momentdiagram)
Googler du på det så får du frem alt du trenger å vite.
Er du mer praktisk anlagt og vil ha en mindre teoretisk tilnærming hadde jeg lastet ned gratisversjonen av Autodesk Fusion 360 og tegnet opp bjelken og plassert ut kreftene. Vil du jukse kan du laste ned en step-fil på en bjelke og importere.
Det går faktisk mye raskere og enklere enn man tror, alternativt så er det jeg som er arbeidsskadet.
Imidlertid så gjenstår problemet med å dimensjonere for riktig last. Jeg får håpe at folkene på forumet ikke går bananas når jeg skriver dette, men det går jo an å høfte.
Er du stresset/bekvem/lat kan du gjøre en rask beregning og gå ut ifra den og så overdimentionere skikkelig. For eksempel kan du multiplisere din beregnede vekt på ovenstående konstruksjon med PI og/eller deretter legge på en sikkerhetsfaktor (multipliser med mellom 3-10)!
Tenk på at bjelken alltid vil bøye seg, spørsmålet er bare hvor mye man vil akseptere.
Siste utvei som fungerer rimelig er å velge en bjelke med samme byggehøyde, eller trinnet under, som en trestender i C24-virke. Er stenderen sterk nok til å holde så er garantert bjelken det også.
Dog så pleier det å ende med at hvis den overliggende konstruksjonen ikke må være helt stiv og ikke består av 1-2dm betong, bruker jeg trestender eller limtrebjelke (avhengig av spennvidde). Vil man ha det stivere, reduserer man CC mellom stenderne. (har kjørt ned til CC 300mm og til og med dobbelt-limet trestender som jeg deretter har trukket sammen med bolter.
Kostnaden for materialet pleier å være det minste problemet selv om prisen på tre har gått opp markant.
En primærbjelke av den typen (som i sin tur skal bære de eksisterende gulvbjelkene) bør dimensjoneres etter en meget begrenset nedbøyning. Bjelkelasten blir ca 12 kN/m, noe som gjør at du lander på en HEA200 eller en HEB180. HEM og IPE er ikke interessante i sammenhengen. Du må også kontrollere at opplagene tåler de lastene som blir aktuelle.
En primærbjelke av den typen (som i sin tur skal bære eksisterende gulvbjelker) bør dimensjoneres etter en svært begrenset nedbøyning. Bjelkelasten blir ca. 12 kN/m, noe som gjør at du lander på en HEA200 eller en HEB180. HEM og IPE er ikke interessante i denne sammenhengen. Du må også kontrollere at oppleggene tåler de laster som blir aktuelle.
Av ren nysgjerrighet, hva har du regnet på for last, hvilken sikkerhetsfaktor og hva får du for fmax?
Regner man det hele helt enkelt som en utbredd last?
Er det noe poeng i å feste de eksisterende gulvbjelkene i bjelken eller skal den kun spennes opp mot disse?
Kanskje jeg kan lære noe da jeg ikke er vant til å dimensjonere for huskonstruksjoner...
Dimensjonering med hensyn til bruksgrense. Nyttelast pluss egenvekt bør være 3 kN/m2. Jeg har regnet med en maks nedbøyning på L/600 på bjelken siden det er en primærbjelke som skal erstatte en grunnmur.
Takk for Deres engasjement! (det er kanskje ikke mange som gidder å lese min "resonnering"...
Men føler at jeg må tydeliggjøre noen ting.)
Ccoccon skrev:
Virker sensitivt å svare på spørsmål som dette, så jeg skal prøve å gi et svar uten å gå utenfor akseptable grenser.
Prisen for en bjelke er, etter min mening, veldig lav. Problemet pleier å være frakten, men hvis du kan få bjelken kappet fra fabrikken, så kan det kanskje bli litt rimeligere.
Problem nummer to er at det kan være vanskelig å beregne den korrekte lasten på bjelken, både den statiske (konstant) og dynamiske (varierende).
Det er ikke tilstrekkelig å gjøre en beregning etter hva du tror du kommer til å bruke den overliggende konstruksjonen til, for da er risikoen at scenarioet blir veldig trist for en annen bruker i fremtiden. Gjør som baloo og ta det i fra tærne når du beregner maks belastning!
Problem nummer tre er å få til en fullgod innfesting av bjelken der underlaget tåler lasten og ikke gir etter for tidens tann.
Vær veldig forsiktig og selvkritisk hvis du bestemmer deg for å gyve løs på arbeidet!
Med disse klausulene avklart kan vi hoppe videre til dimensjonering...
Jeg hadde tegnet opp et såkalt TM-diagram og gjort beregningen. (tverrkraft og momentdiagram)
Googler du på det, så får du frem alt du trenger å vite.
Er du mer praktisk anlagt og vil ha en mindre teoretisk tilnærming, hadde jeg lastet ned gratisversjonen av Autodesk Fusion 360 og tegnet opp bjelken og plassert ut kreftene. Vil du skjære inn på skrå, kan du laste ned en step-fil på en bjelke og importere.
Det går faktisk mye raskere og enklere enn man tror, alternativt så er det jeg som er arbeidskadd.
Dog så gjenstår problemet med å dimensjonere for riktig last. Får håpe at folkene på forumet ikke går bananas når jeg skriver dette, men det går jo å gjette.
Er du stresset/komfortabel/lat, kan du gjøre en rask beregning og ta utgangspunkt i den og deretter dimensjonere godt over. For eksempel multipliser vekten du har beregnet på den ovenstående konstruksjonen med PI og/eller deretter legg til en sikkerhetsfaktor (multipliser med mellom 3-10)!
Tenk på at bjelken alltid vil bøye seg, spørsmålet er bare hvor mye man vil akseptere.
Siste utvei som fungerer greit, er å velge en bjelke med samme byggeavstand, eller trinnet under, som en bjelke i C24-treverk. Er bjelken sterk nok til å holde, så er garantert bjelken det også.
Dog så pleier det å ende med at, dersom den overliggende konstruksjonen ikke må være helt stiv og ikke består av 1-2dm betong, bruker jeg bjelker av tre alternativt limtrebjelke (avhengig av spennvidde). Vil man ha det stivere, reduserer man CC mellom bjelkene. (har kjørt ned til CC 300mm og også dobbelt-limt trebjelke som jeg deretter har dratt sammen med bolter.
Kostnaden for materialet pleier å være det minste problemet selv om prisen på tre har gått opp markant.
Lykke til!
1) Prisen ligger kanskje "sist" i prioriteringen.
Lav bjelkehøyde og vekt ligger høyest (med en fungerende bjelke)
Tungt trebjelkelag (ovenfor er det to rom - ett med klinker)
Bolig - oppholdslast
L1 = 4000 mm
H = 2100
B = 8000
B1 = 4000
Takvinkel = 18 grader
Den eneste verdien jeg synes er relevant for denne bjelken, er L1 (og muligens B1)
Takstolene tror jeg er selvbærende og belaster ytterveggene.
Resultatet ble en last på drøyt 4000kg (opplever at det er i klasse med hva hele utbygningen veier)
Det nærmeste jeg kom, var en limtrebjelke på 315 x 140 x 4000mm (ikke regnet med opplegg.)
Ønsker at bjelken bygger ned så lite som mulig, for ikke å miste for mye i takhøyde.
_____________________________________________________________________________
Det eneste (som jeg kan forstå) er at gulvbjelkene hviler på en syll som finnes "i midten".
Over gulvet, finnes et rom med klinker og fliser, samt noen garderober og en tynn innervegg mellom garderobene og et soverom...
Den belastningen som bjelken skal bære opp, kan ikke være 4 tonn. (Hvordan mye veier da hele utbygningen på 4x8m)?
Alt som hviler på stensokkelen / husfoten kan regnes bort. dvs. yttertak / takbelegg og yttervegger. Tilbake står gulvbjelker, gulv og litt innervegger.
Et forsøk på overslag (med mange antagelser)
Beregning av vekt for gulvbjelker - Anta 7 gulvbjelker på 2x4m (delt i midten = 8m)
Anta dimensjonen 2"x6" dvs. 50x150mm (0,15*0,05*8*7=0,42m3)
Anta at vekten på treet er 450kg/m3
Det ville medføre at gulvbjelkene veier 189kg (hvorav halve vekten hviler på husfoten)
Belastningen på bjelke => 100kg (estimat)
Anta at gulvet veier like mye => 100kg på bjelken (estimat)
Anta at garderobene som står i midten av byggningen veier like mye = 100kg
Deretter kommer vi til det flislagte rommet (med estimerte mål) 3m dypt 2,3m høyt og 3,5m bredt samt at flisene/klinkerne veier 21kg/m2.
Korte veggen er 3m dyp * 2,3m høy * 21kg * 2 vegger ~ 290kg
Lange veggen er 3,5m lang * 2,3m høy * 21kg * 2 vegger ~ 340kg
Totalt ca 650kg hvorav halve vekten hviler på ytterveggene = 325kg (har ikke regnet bort åpninger / dører og vinduer)
Kanskje må legge til fug - estimat 50kg?
Ok - det finnes en servant og en do og en seng (med største vekten mot ytterveggen) Men estimerer 100kg på bjelke
Oi jeg glemte at vi hadde fest, så 6 venner på 100kg hver besøker og alle vil stå midt i utbygningen (garderoben). => 600kg
Anta at jeg vil lage luksus med et boblebad på 800kg (dog vil største vekten havne mot yttervegg i dette tilfellet - der avløpet er osv.)
Men vi sier 500kg på bjelken.
(Innertekket henger nok på bjelkestrekkene?)
Nå finnes følgende estimerte belastning på bjelken .:
Gulvbjelker 100kg
Gulv 100kg
Garderober og innervegger 100kg
Fliser 350kg
Fug 50kg
Do vask 100kg
Venner 600kg
Boblebad 400kg
Total statisk belastning av bjelke .: 1800kg
Vet ikke hvor de resterende 2200kg kan finnes. (ifølge tre guiden)
Min beregning stopper på 1800kg (om jeg ikke har summeret feil)
Opplever at allerede i denne estimatet finnes "margin".
Det andre som påvirker holdfastheten er den eksisterende "syllen" over betongsteinen.
Har vurdert at den er like bred som syllen etter ytterveggen 130mm (og burde være omtrent like høy som gulvbjelkene kanskje 150mm? høye). Den i seg selv vil bære en belastning.
Hvilken bjelke ville fungere med denne belastningen? Alt annet grovere ville øke "marginen".
Anta at belastningen på bjelken øker med 1000kg - hvilken bjelke havner man så på?
Hvor mye vil den eksisterende syllen "bære"? (det eneste jeg kan si, er at den vil bidra - og øke "marginen" ytterligere, men innfestingen av den i respektive vegg er dårlig / ikke-eksisterende.)
Siden vekt for meg er en begrensning - En tyngre bjelke blir vanskeligere å håndtere "for hånd".
En overdimensjonert bjelke gir sannsynligvis en lavere takhøyde (som alltid vil merkes).
Kanskje må akseptere en bjelke på 300kg, for å håndtere en belastning på 2000kg???
______________________________
Ville gjerne gjort egne beregninger .:
Nedbøyingen ved fordelt/linjelast har følgende formel .: 5 Q L³ / ( 384 E I )
Q = last [N] (antatt)
L = Lengde [mm] (eksisterende mål)
E = Stålets elastisitetsmodul [N/mm²] (?)
I = Bjelkens treghetsmoment [mm⁴] (Hentes fra tabell IA)
Nedbøyingen ved punktlast har formelen .: P x L³ / ( 192 x E x I )
P = last [N] (antatt)
L = Bjelkens lengde mellom støttepunktene når punktlasten er i midten [mm]
E = Stålets elastisitetsmodul [N/mm²] (?)
I = Bjelkens treghetsmoment [mm⁴] (Hentes fra tabell IA)
Samme her - Stålets elastisitetsmodul E (Hvor finnes den informasjonen?)
3) Riktig - innfestingen er avgjørende. (men opplever fremdeles at belastningen er moderat - typisk 1000kg/ende)
Jeg hadde tenkt at bjelken skulle hvile på respektive steinmur (ingen bolt mellom bjelke og mur).
Har sett på TM-diagram (og formler) - ikke helt feil vei å gå - dog fant jeg ikke noe "passende" eksempel.
De eksemplene jeg fant, er basert på "brokonstruksjoner" med mulighet for lengdeforandring.
(vet ikke om det blir de samme beregningene og formlene i dette tilfellet)
Lastet ned Autodesk og klarte (til slutt) å få mulighet til å "tegne noe".
Har ikke funnet ut hva en "step-fil" er for noe eller hvor den finnes å hente (en "ferdig" bjelke av HEA / HEB / HEM / IPE) er å foretrekke - Da følger kanskje dens "innebygde" verdier med?
Men det vil ta en stund før første testen av bjelke blir mulig for meg.
Jjustusandersson skrev:
En primærbjelke av det slaget (som i sin tur skal bære opp eksisterende gulvbjelker) bør dimensjoneres etter en meget begrenset nedbøyning. Balklasten blir ca 12 kN/m, noe som gjør at du lander på en HEA200 eller en HEB180. HEM og IPE er ikke interessante i sammenhengen. Du må også kontrollere at oppleggene klarer de lastene som blir aktuelle.
Med disse lastene klarer ikke mine tenkte opplegg - mine jekker vil svikte meg.
Det ville innebære at hele bjelken blir belastes med nesten 48.000kg (hva veier da hele bygningen?)
Det som jeg tror veier mest er yttervegger med tegltak med mye snø...
Klarer virkelig HEA200 / HEB180 denne belastningen?
Hvilken nedbøyning skulle det kunne bli?
Selv har jeg litt vanskelig for å se problemet med en nedbøyning på et par cm.
Totale lasten på bjelken blir ca. 48 kN, dvs 4800 kg. Om man aksepterer for stor nedbøyning når man erstatter en mur med en bjelke så vil det dannes en grop i midten av gulvet. Jeg ville velge en HEA 200. Den er kun 10 mm høyere enn HEB 180, men 8 kg mindre vekt per meter og har en bredere flens som reduserer trykket på opplaget.
Totale lasten på bjelken blir ca 48 kN, dvs 4800 kg. Om man aksepterer for stor nedbøyning når man erstatter en mur med en bjelke så vil det dannes en grop i midten av gulvet. Jeg ville valgt en HEA 200. Den er kun 10 mm høyere enn HEB 180, men 8 kg mindre vekt per meter og har en bredere flens som reduserer trykket på opplaget.
Bra tanke ang. valg av bjelketype. Riktig ang. vekten! Takk! (ble feil av meg).
- Men jeg forstår fortsatt ikke hvor belastningen kommer fra.
5 tonn av innervegger og gulv samt at bæreevnen hos den eksisterende bjelken virker bare bli en "belastning"
Hva veier da hele utbyggingen? (Deler av huset i bakgrunnen hadde jeg ikke noe problem med å løfte med en 12-tonns donkraft.)
Den største delen av lasten kommer fra det man kaller "nyttelast". Det er den samlede verdien av gulvets bruk, dvs møbler og personer. Der regner man sjablongmessig med 2 kN/kvm i boliger. Store deler av utbyggingens vekt inkludert taklaster havner på langsidenes grunnmurer og påvirker ikke bjelkens dimensjonering.
Den største delen av lasten kommer fra det man kaller "nyttig last". Det er den samlede verdien av bjelkelagets bruk, dvs møbler og personer. Der regner man sjablongmessig med 2 kN/kvm i boliger. Store deler av utvidelsens vekt inkludert taklaster havner på langsidenes grunnmurer og påvirker ikke bjelkens dimensjonering.
Bra med sjablonger, men de er litt "firkanter" og ikke alltid lett å bruke ved renoveringssituasjoner.
Ingen anelse om hva som inngår i 200kg/m2.
Med dette som grunn ville vi fått følgende belastning: 200kg/m2 x 4m x 8m = 6400kg.
Omkretsen på utbyggingen er 4m + 8m + 4m + 8m = 24m, Lengden på bjelken = 4m dvs. det er totalt 28m syll som utbyggingen i dag hviler på.
Hvor mye nedbøyning av bjelken kan være "akseptabelt"?
Selv om nyttelaster kanskje er klisjeer, så er de også normkrav, dvs ikke frivillige. Gjelder også ved ombygging. I 200 kg/m² inngår møbler og personer, men ikke mellomvegger, installasjoner og gulvbelegg mm.
Takk for Deres tid og engasjement!
Av disse 6400kg. Vil 4000kg havne på denne bjelken?
Hvor mye vil den eksisterende syll bære opp?
Det er "på grensen" at den eksisterende bjelken vil takle lasten. (men den får øke sikkerheten.)
Hvilke regler finnes rundt "nedbøyning" L/200 L/400 eller?
Har laget et regneark for å få en følelse over ulike typer av bjelker. (Lasten i beregningen har jeg satt til 2000kg)
Men jeg har ingen følelse av hvor mye den eksisterende bjelken vil bære opp.
Eller vil den skape to punktlaster i hver sin ende?
Finnes det noen lignende formel for trebjelker / limtre? (nå er dette en "vanlig" trestokk)
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
